KAN GÅ PÅ STRØM: Hurtigruten jobber både med landtrøm og med hybridmotorer slik at neste generasjons fartøyer delvis kan seile lysløst på batteristrøm.

KAN GÅ PÅ STRØM: Hurtigruten jobber både med landtrøm og med hybridmotorer slik at neste generasjons fartøyer delvis kan seile lysløst på batteristrøm. Foto: Dag Fonbæk , VG

Ser for seg Hurtigruten på batteri

Slik planlegger skipsfarten en utslippsfri fremtid

PARIS (VG) Konsernsjefen i Hurtigruten håper at
neste generasjon hurtigruter kan seile inn i havna i Bergen, lydløst og på batteristrøm.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Det er min visjon, ja. Som selskap vil jeg at vi tar på fartsdressen og går foran som et godt eksempel, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten til VG.

Skipsfarten er ikke med på klimaforhandlingene i Paris, men har egne klimaforpliktelser gjennom FNs skipsfartsorganisasjon IMO.

Null utslipp til luft og sjø

– I Norge arbeider vi ut fra at skipsfarten i fremtiden ikke skal ha noen utslipp til luft eller sjø, sier Sturla Henriksen, toppsjef i Rederiforbundet, til VG.

UTSLIPPSFRI FREMTID; Sturla Henriksen,toppsjef i Norges Rederiforbund, setter hårete måll for skipsfarten. Foto: Kristofer Sandberg , Kristofer Sandberg

Det er et hårete mål. Skipsfarten står i dag for 2,2 prosent av klimautslippene til atmosfæren. Det er mye, men langt mindre enn biltransporten på land, tatt i betraktning av at skip står for 90 prosent av global varetransport.

Derfor markedsfører de norske rederne seg i Paris med at skipsfarten allerede har kommet langt i å bli mer klimavennlig.

Også NHO mener at norsk næringsliv ligger foran i klimakapløpet.

Havets Tesla

– Norske redere har gått i spissen for bedre design på skrogene, mer effektive maskiner og renere drivstoff. Vi har hybrid offshorefartøyer som opererer på LNG (flytende naturgass) og batteri. Og vi har den første fullelektriske fergen i drift, havets svar på Tesla. Nå skal vi videre, sier Henriksen.

– Kan skipsfarten virkelig gå på batteri i fremtiden?

– Ja, i alle fall på mye av ferjefarten, offshore og regional skipsfart. Batteri og brenselceller kan brukes i hybridløsninger, i kombinasjoner av batteri og lavutslipps fuel. Samtidig er landstrøm et godt alternativ når fartøyene ligger i havn, sier han.

Seiler i sårbare farvann

Hurtigrute-sjef Daniel Skjeldam sier at rederiet har inngått avtale med Bellona for å gjøre seg mer klimavennlig.

– Vi seiler i sårbare farvann, gjestene våre ser endringen i klimaet og smeltingen som skjer i Arktis og i Antarktis. Polområdene varmes opp dobbelt så raskt som resten av kloden. Vi kjenner på ansvaret for å redusere klimagassutslippet så mye vi kan, sier Skjeldam til VG.

Flaggskip

– Hurtigruten er et flaggskip med mange hundre tusen passasjerer årlig, Det er en fantastisk mulighet for å etablere et nytt norsk og høyteknologisk utstillingsvindu, sier Bellona-leder Frederic Hauge til VG.

Bellona skal hjelpe Hurtigruten med en mulighetsstudie både hva Hurtigruten kan gjøre med dagens flåte for å redusere kimautslipp, og med visjoner for fremtidens hurtigrutedrift og cruisetrafikken som er et voksende marked for det nordnorske rederiet.

Les mer: Rekordresultat for Hurtigruten

Skjeldam vil også ha politikerne med i innsatsen for å redusere utslipp, og tror på kombinasjonen av pisk og gulrot: Strengere reguleringer sammen med ordninger som gjør det lettere for næringslivet å satse grønt.

Algefuel

– Jeg har en våt drøm om skipsmotorer som hybrider, som kan gå på algefuel som avløses av batteridrift når man seiler inn og ut av havner, eller langs iskanten i de sårbare polområdene. Her snakker vi om neste generasjon skip, når dagens flåte skal erstattes en gang i fremtiden, sier Hurtigruten-sjefen.

Les også: Dette må du vite om klimatoppmøtet

Det nye rødgrønne byrådet i Bergen ønsker å legge til rette for landstrøm i havnen i byen som også er Hurtigrutens snuhavn. Det er Daniel Skjeldam med på, men han vil ha andre havner med:

Kan bygges om

– Dagens flåte kan ikke ta landstrøm, men de kan nok bygges om, og jeg er positiv til at det skjer. Jeg håper at Trondheim, Bodø, Tromsø, Kirkenes og mange andre av våre havner gjør det samtidig slik at det kan bli ett felles system i de norske havnene, sier han.

– Vi mener at alle hurtigrute-havnene må få anlegg for landstrøm snarest mulig, og at staten bør sørge for det som et effektivt klimatiltak, Det vil også kunne redusere lokal forurensning betydelig, sier Frederic Hauge.

Bygger om

Hurtigruten har nå bestilt en stor ombygging av flere av sine skip på Fosen. Skjeldam sier at de undersøkte muligheten for å bygge det nyeste, MS Spitsbergen om til hybrid, men det var ikke teknisk mulig.

I neste uke reiser Daniel Skjeldam til Paris for å presentere Hurtigrutens visjoner på den store klimakonferansen. Frederic Hauge fremholder Skjeldam i en ny generasjon yngre ledere som tør å tenke helt nytt i forhold til klimautfordringene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder