LEDER: Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.
LEDER: Anne Lise Ryel i Kreftforeningen. Foto: Mattis Sandblad VG

Kreftforeningen frykter delt helsevesen

INNENRIKS

Leder i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel er redd økningen i antall krefttilfeller vil føre til et mer delt helsevesen.

Publisert:

– Dersom vi ikke bruker nok ressurser til å ruste opp det offentlige helsevesenet, vil de private helseforetakene øke kapasiteten og behandle raskere og bedre. Dermed vil de som har råd til det, bruke et privat tilbud. Det er en ikke ønsket utvikling, sier hun.

Ifølge Kreftregisteret vil det i takt med at befolkningen eldes, også bli mange flere kreftpasienter i Norge.

Innen 2030 vil det sannsynligvis være 69 prosent flere kreftpasienter, hvert år, i aldersgruppen over 70.

Bakgrunn: Kreftregisteret varsler kreftboom blant eldre

Private øker

Det private helseforetaket Aleris har allerede utvidet sitt kreftsenter på Frogner i Oslo ved nylig å ansette en ny onkolog og radiolog.

– Vi opplever stadig større etterspørsel, særlig fra privatpersoner og forsikringsselskaper som enten ønsker utredning, en «second opinion» eller kreftbehandling som ikke er tilgjengelig ved de offentlige sykehusene, opplyser kommunikasjonsdirektør ved Aleris, Anita Tunold.

Det er en utvikling som helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Torgeir Mikalsen, liker dårlig.

– Ryel i Kreftforeningen har et veldig godt poeng. Det er en reell fare for at en todeling av helsevesenet skyter fart hvis de som er forsikret kan få tilbud om én kreftbehandling, mens pasienter i det offentlige må ta til takke med noe som ikke er like bra, sier han.

Kommunikasjonsdirektøren ved Aleris bekrefter at det er antall pasienter med helseforsikring som øker mest.

– Sammenlignet med i fjor er andelen kreftpasienter som får offentlig finansiering synkende: Fra 46 prosent i 2015 til rundt 40 prosent i 2016, sier hun.

Les også: Helsemyndighetene sier nei til to kreftlegemidler

Torgeir Mikalsen frykter konsekvensen av kombinasjonen svake sykehusbudsjetter, sterk kjøpekraft i befolkningen, og en forsikringsbransje på hugget.

– Det er en utvikling som Arbeiderpartiet er sterkt imot, og et av mange eksempler på hvorfor vi ikke vil bruke milliarder av kroner på skattekutt. Hver krone fra fellesskapet bør heller gå til å demme opp for dette, sier han.

Det å introdusere markedsstyrte reformer med fritt behandlingsvalg er også feil medisin mener Torgeir Mikalsen.

Les også: Snart er det kreft som tar flest liv

Behov for flere sykehusenger

Leder av kreftforeningen, Anne Lise Ryel, påpeker at den aldrende befolkningen, med økende antall kreftpasienter, medfører økt behov for både sykehussenger og folk.

– Det er behov for å utdanne både leger, radiologer og helsepersonell i alle ledd, sier hun.

Ryel tviler på at politikerne har tatt inn over seg hvor store ressurser vi faktisk trenger for å opprettholde den samme standarden på offentlig kreftbehandling som vi har i dag.

Nytt parti: Riksmegge starter Helsepartiet

– Kreftbehandling er dyrt. I tillegg til at det blir flere pasienter, vil folk også forvente at de får behandling etter de nyeste metodene så lenge det er oppdaget nye metoder å behandle på.

– Det er også et faktum at selv om man blir frisk av kreft, sliter mange med senskader. Man kan for eksempel bli frisk av magekreft, men for eksempel ha fått ødelagt hele tarmsystemet av behandlingen. Disse pasientene vil også belaste helsevesenet i lang tid sier Ryel.

Studie: Unge kreftoverlevere har større risiko for selvmord

Likevel påpeker hun at bildet slett ikke er helsvart. Det finnes muligheter:

• Oppgaveglidning: Se om det er oppgaver legene gjør i dag, som sykepleierne kan gjøre i stedet. For eksempel screeningundersøkelser av tarmkreft.

• E-helse: Få mer flyt i informasjonen som skal følge pasienten. I dag går mye tid bort fordi datasystemene ikke snakker med hverandre.

• Teknologi: Sykehusplasser kan spares ved at pasienter er lenger hjemme, hjulpet av ny velferdsteknologi. Det gir også høyere livskvalitet, noe som er en bedre løsning for pasienten.

• Big data: Hvis alle kliniske studier mates inn i maskinen, og all informasjon samles på ett sted, kan legene sette riktig diagnose raskere.

• Frivilliges innsats: Mange slutter i jobben når de er 67 år, men er fortsatt oppegående og vil bruke noe av sin innsats på frivillig arbeid, inkludert eldre. Dette blir stadig viktigere.

Les også: Frivillige utgjør 90.000 årsverk i eldreomsorgen

Her kan du lese mer om