VANSKELIG - OG ENKELT: Å spå været i hele sesonger framover er vanskelig. Men det kan av og til være enkle sammenhenger, viser norsk klimaforskning i Bergen.
 Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
VANSKELIG - OG ENKELT: Å spå været i hele sesonger framover er vanskelig. Men det kan av og til være enkle sammenhenger, viser norsk klimaforskning i Bergen. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix Foto: Erik Johansen , NTB scanpix

Norsk forskning kan forbedre sesongvarslene: Noen ganger er det helt ålreit - å forutsi været en måned framover

INNENRIKS

BERGEN (VG) Verdens største datamaskiner strever med dette. Men noen ganger kan du og jeg klare det enkelt: Å spå været en måned fram. Du bare ser på været forrige måned!

Publisert:

En liten gruppe meteorologer og klimaforskere i Bergen har nå vist at været forrige måned noen ganger er en bedre indikator på været framover enn noe som helst annet.

Ja, mens de avanserte og dyre datamodeller beregner havtemperatur, vindretninger, sjøis, og skydekke, kan løsningen noen ganger være såre enkel.

Høstværet kan vingle fra måned til måned uten noe system, men vinteren er stikk motsatt: Har vinteren først valgt et spor – iskaldt eller mildt – så følger den gjerne det.

- Ingen årstid er så sta værmessig som vinteren, men også tidlig vår holder seg gjerne i sporet, forklarer klimaforsker Erik Kolstad ved UNI Research og Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

Les også: To sesongvarsler spår het vår

– Det vi har sett på, er været i Nord-Europa, hvordan værtypen holder seg fra måned til måned. Mens vanlige værvarsler kun klarer å gå fem til ti dager fram i tid, forsøker sesongvarslene ved hjelp av svært avanserte og kompliserte modeller å gå lenger fram. Nå viser vi klart at det kan være enkelt: At været i forrige måned iblant er den beste indikatoren vi har, sier Kolstad.

Les også: Klimaforandringer kan gi 500 000 dødsfall

Været henger sammen

Den mest vinglete årstiden er klart høsten – der finner ikke forskerne noe system: En

måned kan være klart kaldere enn normalen, mens neste måned gjerne kan være motsatt.

– Det var egentlig der vi startet – vi spurte oss selv hvorfor det ikke er noe system, noen sammenheng fra måned til måned om høsten. Og så fant vi at vinteren og våren, altså januar til mai, som perioden hvor sammenhengene mellom månedene værmessig er klart sterkest.

Les også: Jurister forbereder klimasøksmål mot Staten

Værmodeller

Sammen med forskerkollega Stefan Sobolowski (UNI Research Klima) og Elizabeth Barnes ved University of Colorado har han også klart å finne mekanismene som gjør denne værmessige staheten, persistensen, særlig om vinteren og tidlig vår, men også noen steder om sommeren:

– Her i Nord-Europa og Norge har vi noen fundamentale prosesser i naturen, som de

store værmodellene gjerne ikke får med seg. Dette er havtemperaturen, vestavinden – og i særlig grad snødekket. Og da snakker vi snødekke i hele Nord-Europa, og noe østover. Er snødekket solid, øker sjansen for et kjøligere værregime, og motsatt.

Les også: Disse tiltakene kan redde klimaet

Februar bestemmer mars

Den sterkeste sammenhengen finnes mellom februar og mars: Her øker sannsynligheten for kald mars med inntil 70 prosent hvis februar var spesielt kald. Nest sterkest sammenheng er mellom januar og februar, så kommer mars-april, mens april-mai har statistisk noe svakere værsammenheng.

De to bergensforskerne har også funnet en tilsvarende stabiliserende eller forsterkende faktor lenger sør i Europa om sommeren: Fuktigheten i jordsmonnet.

Tørke- og hetesommer

– Har jorden tørket ut, øker sannsynligheten merkbart for høye temperaturer som varer i måneder. Dette så vi spesielt under tørkesommereni Europa i 2003.

Les også: Her er tallene som skremmer klimaforskerne

Kolstad mener disse funnene klart kan bedre sesongvarslingsmodellene for deler av året:

– Det er da også enkelte sesongmodeller som har slike betraktninger vektet inn i sine varsler, sier han.

Her kan du lese mer om