Pille til 80 øre kan redde 1 av 5 tarmkreftpasienter

Norske forskere med internasjonalt gjennombrudd: Billig medisin kan redusere dødsrisikoen hos tarmkreftpasienter med 15–25 prosent.

Norske forskere har de siste årene stått bak noen av verdens viktigste medisinske gjennombrudd innen kreftforskning. Særlig innen immunterapi, hvor kroppens eget immunforsvar brukes til å angripe kreft.

Nå kommer enda et viktig norsk funn:

Acetylsalisylsyre (ASA), som selges som blant annet Albyl-E i Norge, kan redde livet til dem som allerede er diagnostisert med tykk- og endetarmskreft.

Det viser en helt fersk norsk studie, som publiseres i det anerkjente fagtidsskriftet Journal of Clinical Oncology i dag.

ASA er virkestoffet i kjente legemidler som Aspirin, Globoid og Dispril, men disse er ikke i salg i riktig dose i Norge.

– Vi kan slå fast at personer som allerede er diagnostisert med tarmkreft og tar ASA viser bedre overlevelse enn dem som ikke går på denne medisinen, sier professor Kjetil Taskén, direktør ved Bioteknologisenteret samt ved Norsk senter for molekylærmedisin.

Les mer om norsk kreftforskning i verdensklasse

Gammel og billig

Det er professor Taskén og hans team ved Universitetet i Oslo (UiO) som står bak funnene som skaper internasjonal oppmerksomhet.

Ingen andre land i verden har større forekomst av tarmkreft enn Norge. Over 4000 nordmenn får diagnosen hvert år. VG fortalte nylig at stadig yngre innbyggere rammes av tarmkreft.

– ASA er en gammel og billig medisin. Den har veldig få bivirkninger, sammenlignet med kreftmedisiner. Bruken av ASA vil eventuelt komme i tillegg til ordinær kreftbehandling som kirurgi og cellegift, sier professoren.

20 prosent av nordmenn over 50 år bruker ASA, gjerne i forbindelse med hjerte- og karsykdommer.

Hindrer tilbakefall

Den norske studien er en populasjonsstudie som viser at tarmkreftpasienter som regelmessig har brukt ASA har 15 prosent bedre overlevelse, enn de som ikke tar pillen.

Pasienter som brukte Acetylsalisylsyre regelmessig også før kreftdiagnosen, hadde hele 25 prosent lavere risiko for å dø av kreftsykdommen.

I gjennomsnitt ble pasientene fulgt opp i tre år.

Forskerne anser at ASA kan være sekundær forebyggende. Altså at det kan hindre tilbakefall hos pasienter som er behandlet for tarmkreft med tradisjonelle kreftmedisiner som kirurgi og cellegift.

– Dersom inntak av en så enkel og rimelig medisin kan bidra til betydelig reduksjon for tilbakefall etter operasjon for tarmkreft, er det svært gode nyheter, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Unik studie

29 495 nordmenn ble diagnostisert med tarmkreft mellom 2004–2011. 23 162 av disse ble inkludert i studien. Av de som ble inkludert i Taskéns studie brukte 6 102 pasienter ASA etter at de fikk diagnosen. Dette gjør den norske studien til største av sitt slag. Studien er også unik på grunn av dekningen av hele befolkningen og kvaliteten på dataene.

Norge har en av verdens mest komplette kreftregistre. 99 prosent av dem som har fått kreft i Norge siden 1955 er registrert i Kreftregisteret. Dette gir landet et datasett på sykdommen få andre land kan skilte med. Siden 2004 har vi også hatt et tilsvarende reseptregister. Forskerne har koblet disse to registrene.

– Vi trodde at de som har stått på ASA før diagnose, men allikevel får kreft ville ha mer agressiv sykdom.Resultatet av studien viste det stikk motsatte, nemlig at de som har brukt ASA lengst, både før og etter diagnose, hadde best effekt.

– De som brukte ASA var dessuten ofte eldre og sykere pasienter, men likevel ser de ut til å leve lenger, noe som underbygger effekten av ASA, sier Simer J. Bains, en av hovedforfatterne i den norske studien.

Advarer mot Aspirin som kreftforebygging

Acetylsalisylsyre er tidligere kjent for å kunne forebygge kreft, men bruken har vært omstridt. Langvarig bruk av ASA og lignende medisiner kan i sjeldne tilfeller føre til magesår og hjerneblødninger.

– Hensyn til bivirkninger blir annerledes når vi snakker om pasienter som allerede har fått tarmkreft, sier Taskén.

ASA er å kjøpe som reseptfri Aspirin, Dispril og Globoid i Norge, men forskerne advarer sterkt mot fri bruk. Årsaken er at Aspirin bare finnes i 500 mg dose i Norge.

De dosene som brukes til kreftforebygging og forebygging mot hjertekar-sykdom derimot er 75 mg og 160 mg for langtidsbruk (salgsnavn Albyl-E fra Takeda og Acetylsalisylsyre fra Actavis).

Disse lavdosemedisinene er på resept i pakninger på 100 tabletter, mens reseptfritt salg for korttidsbruk mot hodepine, smerter og lignende kommer i større doser på 300-500 mg.

– Vi vil ikke risikere at noen på egen hånd begynner å ta altfor høye doser over lang tid, det kan gi uønsket høy blødningsrisiko, sier professor Taskén.

Må studeres videre

Hvorfor flere lever lenger med ASA har ikke forskerne svar på. Deres materiale viser også at ASA kan se ut til å ha best effekt på dem som har endetarmskreft. Videre studier er i gang for å se nærmere på denne tendensen forskerne finner i statistikken.

De funn som foreligger betyr ikke at tarmkreftpasienter nå automatisk vil få tilbud om ASA. En eller flere såkalte randomisert, dobbeltblindede studier som viser samme resultat som Taskéns populasjonsstudie, må til før ASA eventuelt blir standardbehandling.

– En slik studie går ut på å dele en gruppe pasienter i to og gi den ene gruppen placebo, og den andre gruppen ASA. Hvis svaret da sier det samme som våre studier viser, så bør vi vurdere om alle tarmkreftpasienter skal ta ASA, sier professoren.

– Dersom en omfattende klinisk studie bekrefter det forskerne har funnet, tyder det på at ASA vil være en god behandlingsform for å redusere risiko for tilbakefall. Det kan bety forlenget levetid for en stor gruppen pasienter, sier Ryel.