Fritt fall i fruktbarheten: Willoch vil ha babyboom

STORTINGETS LEKEROM (VG) Nesten 60 år skiller de to høyrepolitikerne i alder. Men Kåre Willoch (snart 89) og Tina Bru (31) har et felles mål: Babyboom i Norge.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Hvert eneste år siden 2009 har kvinner i Norge født færre barn, viser en rapport fra SSB.

I 2016 fødte norske kvinner i gjennomsnitt 1,71 barn. Det er det laveste tallet på 30 år. I toppåret 2009 fødte hver kvinne i gjennomsnitt 1,98 barn.

Ifølge SSB-rapporten kan fallet ha sammenheng med økt økonomisk usikkerhet etter finanskrisen. Det å ha jobb har blitt viktigere for dem som planlegger å få sitt første barn, og færre velger å få tre eller flere barn.

– Vi må gjøre det økonomisk mulig for kvinner å få barn tidlig i livet, sier den unge og den gamle Høyre-politikeren.

De møtes i Løvehulen, Stortingets lekerom for barn som av ulike grunner må tilbringe en dag på foreldrenes jobb.

LEKEROM: Trygve (snart 1 år) er med pappa Tony Christian Tiller (35) i Høyres stortingsgruppe på jobb. Bak: Tina Bru og Kåre Willoch. Foto: Odin Jæger VG

Der snakker de om at Høyre går til valg på å bedre de økonomiske støtteordningene til foreldre og studenter som ennå ikke har opparbeidet seg rettigheter i arbeidslivet.

De vil snu utviklingen hvor norske førstegangsfødende blir stadig eldre.

Vil øke engangsstønaden

Høyre vil øke engangsstønaden til studenter og unge foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i arbeidslivet fra dagens 61.120 kroner.

Partiet har ennå ikke satt noen aldergrense for «unge foreldre.»

En NAV rapport fra 2015 viser at 64 prosent av dem som mottok engangsstønad er født i utlandet. Sammenlignet med norskfødte mottagere har disse en langt svakere tilknytning til arbeidslivet, er eldre og har oftere mottatt engangsstønad også for eldre barn. Mange av kvinnene som mottar engangsstønad ser ifølge rapporten også ut til å være nokså vedvarende avhengig av stønader og ytelser fra NAV.

Husker du? Nesten halvparten som tar abort er uten arbeid

Høyre vil forbedre støtteordningene til studenter med barn og beholde barnetrygden som siden 1996 har vært uendret på 970 kroner. Partiet vil også vurdere andre tiltak for å støtte barnefamilier med svak økonomi samt bedre permisjonsordningene for foreldre med flerlinger.

Godt voksne mødre

I fjor var gjennomsnittsalderen ved første barns fødsel 29 år. Det er tre og et halvt år høyere enn i 1990, da gjennomsnittsalderen var 25,5 år.

– De fleste ønsker nok at alt skal være på stell før de får barn. Utdannelse, hus, bil, jobb. Jeg er et typisk eksempel selv, sier barnløse Tina Bru (31), med bakgrunn fra Høyres likestillingsutvalg og nå leder av Høyres Kvinneforum.

– I dag tenker jeg at det hadde vært enklere for meg om jeg hadde fått barn tidligere, sier hun.

Tina Bru mener det er god likestillingspolitikk å legge til rette for fødsler tidlig i livet.

– Da slipper kvinner å måtte ta et langt avbrekk i karrieren når de får barn. Hvis de føder før de er godt etablert i yrkeslivet, stiller kvinner og menn mer på lik linje senere. Det vil øke likestillingen i arbeidslivet, og hindre at kvinner sakker akterut både lønns- og karrieremessig sammenlignet med menn.

14 år og 46 år da de ble gravide: Slik er deres historie

Men det argumentet kjøper ikke Anette Trettebergstuen, Aps familiepolitiske talsperson.

– Kvinner må velge selv når de ønsker å få barn, og det er viktig å legge til rette for det. Men det er ikke gitt at det å få barn tidlig i livet, gir kvinner et fortrinn. De slipper kanskje avbrekk i karrieren, men de får det i stedet i studiene og kommer senere i gang med yrkeslivet, skriver Trettebergstuen i en epost til VG.

Fedrekvote

Ap mener det viktigste er å legge til rette for å kombinere jobb og familie og at dette gjøres med gode permisjonsordninger, tilgjengelige barnehager med høy kvalitet og et arbeidsliv som gir rom for at livet hjemme krever mer i en kort fase av livet.

– Det som derimot vil gjøre at kvinner og menn står mer på lik linje i arbeidslivet, er en lengre fedrekvote, mener Trettebergstuen og peker på at dette også vil gi kvinner kortere avbrekk fra arbeidslivet.

Arbeiderpartiet har tatt til orde for å utvide fedrekvoten som i dag er på 10 uker.

Giske om fedrekvoten: – Erna er et gufs fra 60-tallet

Høyre mener at far ikke skal tvinges til å ta flere uker av permisjonstiden, men synes en egen kvote på 10 uker er ok.

Husker du? Tar eksotisk pappaperm

Halvorsen-effekten

Kurven som viser fruktbarheten blant norske kvinner stiger kraftig fra 2002 og frem til 2009. Dette skjedde i takt med den rødgrønne barnehageutbyggingen.

Kåre Willoch mener likevel at barnehageplass ikke er avgjørende for at norske kvinner skal få flere barn.

– Barnehageplass er veldig bra, men det er ikke sikkert at alle bør gå i barnehage fra de er ett år. Derfor vil jeg opprettholde kontantstøtten, slik at foreldre har frihet til å velge hva som er best for sitt barn, sier han.

Les også: Kontantstøtten øker til 7.500 kroner

Trettebergstuen mener den bidrar til at kvinner får et lengre avbrekk fra arbeidslivet.

– Nå har jo kontantstøtten økt uten at det har gitt utslag på fødselsraten, så dette er en avsporing fra Kåre Willoch. Kontantstøtten gjør at mange kvinner mister incentiver til å prøve å få jobb, kontrer Trettebergstuen som selv er i foreldrepermisjon.

BABYBOOM: Høyrepolitikerne Tina Bru og Kåre Willoch vil at flere unge kvinner skal få barn. Foto: Odin Jæger VG

– Da vi tok over i 2013, var engangsstønaden ved fødsel rundt 40.000 kroner. Nå er den på 61.120 kroner, men vi ønsker å øke den videre for unge foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i arbeidslivet, sier Bru.

Ifølge rapporten fra SSB venter flere kvinner i alderen 26 til 32 år med å få sitt første barn til de har minst to års arbeidserfaring.

– Når kvinner venter med å få barn, blir det også vanskeligere å få barn. Det gjenspeiles i pågangen til klinikkene som tilbyr assistert befruktning, sier Tina Bru.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder