Over 500 dager og fortsatt få svar: Derfor tok Fosen-saken så lang tid

Olje- og energidepartementet brukte åtte måneder på å svare på et helt sentralt spørsmål i den betente Fosen-saken: Hvordan kunne vindmøllene få drive videre etter den knusende Høyesterett-dommen.

– Jeg slo i bordet og sa «yes!».

Terje Haugen husker reaksjonen sin da Høyesterettsdommen kom, 11. oktober 2021. En måned senere kom en nyoppnevnt olje- og energiminister, Marte Mjøs Persen (Ap), til Fosen.

Haugen var selv med og viste statsråden rundt blant vindturbinene, som Høyesterett mente var et brudd på samenes rettigheter.

Én måned etter dommen sveivet fortsatt rotorbladene rundt på Storheia og Roan. Det reindriftssamene ville vite var, hva skjer nå?

Pressen og fotografene var med da de sørsamiske familiene satte seg rundt et langbord, ansikt til ansikt med statsråden.

– Det var bra jeg satte meg helt på enden av det langbordet, lengst unna. Jeg var så sint, sier Sissel Holtan i Nord-Fosen Siida.

Etter at pressen hadde tatt sine bilder og gått ut av rommet, gikk sametingspresidenten bort til statsråden.

Hun hadde med seg et par arbeidshansker, av typen som brukes til anleggsarbeid. Hun ga dem til statsråden og sa:

– «Nå må det gjøres et arbeid, her er det bare tiden og veien», sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

Fram til dette møtet hadde stemningen vært god, sier Terje Haugen.

– Vi trodde det ville komme en rask løsning, særlig når statsråden kom så fort. Etter hvert gikk det gradvis opp for oss at dette ikke ville gå så smertefritt, sier Haugen til VG.

Det ble ingen rask løsning for Fosen.

Mange av de samme spørsmålene reindriftssamene satt med på dette møtet, har fortsatt ikke fått svar.

VG har fått innsyn i dokumentene som viser kommunikasjonen og møtene mellom partene. De kaster nytt lys på hvordan det kunne gå 500 dager uten reell endring for reindriftssamene på Fosen.

– De var arrogante

Reindriftssamene og staten sto langt fra hverandre helt fra starten.

Samene ønsket at staten skulle trekke tillatelsene de hadde gitt til vindkraftselskapene. Høyesteretts dom gjorde tillatelsene ugyldige.

Olje- og energidepartementet ville beholde konsesjonene de hadde gitt, men gjøre endringer. De ville ha en ny utredning av saken.

Det innebærer at selskapene fortsetter strømproduksjonen mens saken utredes.

Helt fra starten stilte reindriftssamene på Fosen og Sametinget de samme sentrale spørsmålene.

• Hva er det OED vil ha svar på nå, som ikke var ferdig utredet i Høyesterett?
• Hvor lang tid skal det ta?
• Hvilket rettslig grunnlag har OED for å la vindkraftproduksjonen fortsette som før, når tillatelsene er kjent ugyldig av Høyesterett?

– Vi var tidlig ute og etterspurte det rettslige grunnlaget, sier Torvald Falch, seniorrådgiver i Sametinget.

– Vi har stilt departementet mange spørsmål, men vi har aldri fått svar på noe. De har vært arrogante på den måten, sier Terje Haugen, leder av Nord-Fosen Siida.

Olje- og energiminister Terje Aasland skriver i en e-post til VG at det ikke er tilfredsstillende at prosessen har tatt så lang tid. Han understreker samtidig at dommen fra Høyesterett ikke sier noe om hva som skal skje med vindturbinene.

– Det betyr at vi må fatte nye vedtak som ivaretar samenes rettigheter. Forvaltningen har en plikt til å sørge for at saker er tilstrekkelig opplyst før det treffes vedtak. Det innebærer at departementet må sørge for et godt kunnskapsgrunnlag for de vurderinger som skal gjøres.

– Jeg hører det som blir sagt om hvordan de har opplevd prosessen, derfor er det viktigste for meg nå å sørge for en god, respektfull og tillitsfull dialog for å komme til en løsning som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen. Dette er et arbeid som flere departementer jobber svært tett sammen om, skriver Aasland.

Se hvordan det gikk da Aasland møte aktivistene:

Det ukjente skrivet

Det tre spørsmålene var et sentralt tema under et møte med Olje- og energidepartementet fire måneder etter dommen, 11. februar 2022.

Til stede var de saksansvarlige fra departementet, Sametinget, de to siidaenesiidaeneGrupper av samiske reindriftseiere som samarbeider om reindrift i et område. Siida på nordsamisk og sijte på sørsamisk. med advokater, og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

OED ville vite hvilke andre beiteområder som kunne være aktuelt for Fosen-familiene.

De sørsamiske reindriftssamene mente at vindkraftselskapene hadde mistet sin rett til å være tilstede på Storheia og Roan.

Regjeringen hadde gitt selskapene rett til å ekspropriere landområdet mot samenes ønske, men den retten forsvant med Høyesterettsdommen.

– Vi har etterspurt et grundig svar på hvorfor selskapene fortsatt kan drive vindkraftverkene. Uten gyldig ekspropriasjonshjemmel er det ikke lov å drive vindkraftverk. Dette har vi ikke fått svar på, sier advokat Jon-Andreas Lange i Dalan advokatfirma.

Han er advokat for Nord-Fosen Siida, den ene av de to siidaene på Fosen.

Også Sametingets rådgiver gjentok sitt spørsmål om det rettslige grunnlaget.

Underdirektør i OED, Tollef Taksdal, var tilstede på møtet.

Ifølge flere av deltakerne sa Taksdal at departementet hadde fått skrevet en gjennomgang av det rettslige grunnlaget. De hadde ikke sendt dette til partene ennå, men det kunne de godt gjøre.

Alle deltakerne VG har snakket med forklarer at de oppfattet dette som et ferdig skriv.

– En redegjørelse var ferdig laget, men de hadde valgt å ikke dele det med siidaene ennå, sier advokat Lange.

– Det var formulert som at det var et skriftlig dokument, sier seniorrådgiver Falch.

Etter møtet sendte begge to brev til departementet og minnet om møtet, og ba om å få skrivet tilsendt straks.

Kommunikasjonssjef i Olje- og energidepartementet Arvid Samland skriver imidlertid til VG at det ikke skal ha blitt sagt i møtet 11. februar at brevet var ferdigskrevet, men at det var under arbeid og ville bli delt med partene så snart det var ferdigstilt.

Advokaten purret gjentatte ganger

Advokat Lange sendte et brev en uke etter møtet, der han skriver at OED lovet å overesende en redegjørelse for lovgrunnlaget.

«Siiadene reagerte på at slik informasjon er tilbakeholdt (...). Det bes om at redegjørelsen oversendes uten opphold» skriver advokat Dale 18. februar.

Han purrer 1. mars.

Han purrer igjen tre uker senere: «Dersom departementet ikke har til hensikt å svare, bes dette opplyst og begrunnet» skriver han i påminnelsen datert 21. mars.

Dagen etter er sametingspresidenten Silje Karine Muotka i møte med den nye olje- og energiministeren, Terje Aasland. Igjen ble Sametinget lovet at de skulle få oversendt en redegjørelse.

Det fikk de ikke.

To og en halv måned senere sender Sametinget sender brev til Aasland og purrer.

Svar åtte måneder etter dommen

Et svar kommer, 24. juni. Det er en forklaring på hvilket rettslig grunnlag departementet mener de har, når de ikke trekker tilbake selskapenes tillatelser.

Det er ikke et skriv datert før 11. februar. Den skriftlige redegjørelsen som forelå i de første møtene med departementet, har de ennå ikke fått.

– Departementet viser til en lovbestemmelse som sier generelt at dersom et vedtak er galt, må det endres. Vi mener jo at tillatelsene må trekkes når de er kjent ugyldig. Det var jo et svar, og vi har ikke kverulert på det, sier Falch.

– Hvis det var et godt nok svar, er det kanskje en bagatell om dette skrivet forelå i februar?

– Samtidig er det et bilde på hvordan hele denne prosessen har vært. Dette har det tatt åtte måneder å få svar på, sier Falch.

Arvid Samland ved departementet skriver til VG at brevet ble datert den dagen det ble ekspedert og sendt fra departementet i endelig form, og at dateringen ikke tar hensyn til når eventuelle utkast er opprettet.

Advokatene til Nord-Fosen siida har sendt de samme spørsmålene til OED gjentatte ganger, fordi de mener de fortsatt ikke har fått svar.

– Det tok elleve måneder før de kom med et forslag til hva OED skal utrede i saken. Vi sendte de samme spørsmålene vi har stilt flere ganger før, senest nå i februar, sier Lange.

Siden har partene i saken erkjent at framgangen har stoppet opp. Konflikten har blitt fastlåst.

– Lovet svar innen utgangen av mars

– Det trekker ut å få svar og tydelige faglige vurderinger. Det gjør at det i seg selv har tatt lenger tid, sier sametingspresidenten Silje Karine Muotka.

– Hvorfor har Sametinget vært så opptatt av disse spørsmålene?

– Uten å få svar på hvilket rettslig grunnlag de har, så er det vanskelig å ha tillit til prosessen. Det gir grunn til å tro at man ikke har som hovedmål å stoppe menneskerettighetsbruddet, men setter andre mål først, som å fortsette driften av vindkraft, sier Muotka.

Etter at demonstrasjonen i Oslo de siste ukene, har regjeringen nå lovet fortgang i saken.

Saken har likevel ikke endret seg siden demonstrasjonene begynte. Reindriftssamene på Fosen har ikke fått vinterbeite til reinen sin. De sier at de fortsatt ikke har fått svar på det de har spurt om siden begynnelsen.

• Hva er det OED vil ha svar på nå, som ikke var ferdig utredet i Høyesterett?
• Hvor lang tid skal det ta?
• Hvilket rettslig grunnlag har OED for å la vindkraftproduksjonen fortsette som før, når tillatelsene er kjent ugyldig av Høyesterett

– Nå har vi blitt lovet at vi skal få flere svar innen utgangen av mars. Da får vi håpe at det blir framgang nå, sier Terje Haugen.