INTERNVURDERINGEN: I forrige måned beordret utenriksminister Børge Brende (H) gransking av et ILPI-tilskudd, etter at VG avslørte uregelmessigheter. Nå viser det seg at UD i to år har vært at de kan ha opptrådt i strid med EØS-regler og norsk lov.
INTERNVURDERINGEN: I forrige måned beordret utenriksminister Børge Brende (H) gransking av et ILPI-tilskudd, etter at VG avslørte uregelmessigheter. Nå viser det seg at UD i to år har vært at de kan ha opptrådt i strid med EØS-regler og norsk lov. Foto: Jon Olav Nesvold NTB scanpix

Bistandskonsulentene: UDs egne eksperter slo alarm allerede i 2014

Publisert: Oppdatert: 02.12.16 18:21

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

I en internvurdering i Utenriksdepartementet ble det allerede i 2014 slått fast at et tilskudd til konsulentselskapet ILPI var i strid med EØS-regler.

VG fortalte torsdag om tilskuddet som International Law and Policy Institute (ILPI) fikk i 2011 i den såkalte Kjernevåpenavtalen verdt 24 millioner kroner, og som kan være i strid med EØS-regler. Og at gigantsummen i verste fall kan kreves tilbakebetalt.

Dokumenter VG har fått tilgang til viser at UDs interne anskaffelsesseksjon allerede høsten 2014 stanset et tilskudd til det kommersielle selskapet, fordi den var å regne som statsstøtte og dermed i strid med EØS-regler og ulovlig.

Likevel har UD fortsatt å utbetale tilskudd til selskapet. I 2015 fikk selskapet to milliontilskudd. Et på 7,3 millioner og et på 2,7 millioner kroner.

I tillegg ble det i desember 2014 inngått tilskuddsavtale verdt 1,8 millioner med datterselskapet ILPI research and outreach, et non-profit aksjeselskap.

Utenriksdepartementet har siden 2009 utbetalt flere titalls millioner i tilskudd til det private konsulentselskapet International Law and Policy Institute (ILPI). Dette er avtaler som ikke er blitt lagt ut på anbud, men er gitt som prosjektstøtte til selskapet.

Bakgrunn: Slik ble ILPI-eierne millionærer på bistand

«Alle bryter regelverket»?

I september 2014 hadde Den norske ambassaden i Addis Abeba bestemt seg for å gi over ti millioner i tilskudd til ILPI, for å gjennomføre et prosjekt i Etiopia.

Beslutningsdokumentet var fylt ut og tilsagnsbrevet var skrevet.

Ambassaden sendte dokumentene til Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid, for en siste kvalitetssjekk.

Svaret kom kjapt. ILPI er et aksjeselskap. Hvorfor er ikke dette prosjektet en ordinær anskaffelse? Saken havnet på anskaffelsesseksjonens bord i Utenriksdepartementet. De gjorde en grundig vurdering, og konklusjonen var så uventet at ambassaden stilte oppfølgingsspørsmål:

«Mener dere at ambassaden, med tildelte tilskuddsmidler, ikke kan kanalisere støtte til ILPI overhodet? ILPI mottar jo støtte fra ulike avdelinger i UD, samt ambassadene. Betyr dette at alle bryter regelverket», sto det i mailen fra ambassaden 23. oktober 2014.

Anskaffelsesseksjonen svarte:

«Det kan bety at det er flere tildelinger av støtte som bør vurderes. ILPI er et privat aksjeselskap med formål å drive rådgivnings-, utrednings- og undervisningsvirksomhet».

Les mer: UD avgjorde millionbevilgning seks uker før søknadsfristen

Støttet med millioner over tid

12. oktober beordret utenriksminister Børge Brende full gransking, da VG avslørte at Kjernevåpenavtalen ble tildelt bedriften seks uker før søknadsfristen og to virkedager etter mottatt søknad.

Det kommersielle selskapet har siden oppstart for seks år siden fått 63,4 millioner kroner i prosjektstøtte gjennom tilskuddsordninger i Utenriksdepartementet og Norad. Det er disse millionene ambassaden viste til i sin mail høsten 2014. Og det er disse tilskuddene anskaffelsesseksjonen mente bør vurderes opp mot EØS-reglene for statsstøtte.

EØS forbyr statsstøtte til kommersielle selskaper. Fordi slik støtte kan være konkurransevridende. Det finnes en rekke unntak. Men anskaffelsesseksjonen i UD var klar i sin vurdering, «Offentlig støtte vil i dette tilfellet være ulovlig», konkluderte de.

Terje Tvedt: Et åpenbart sugerør dypt ned i statskassen

Identisk vurdering

Det er EØS-avtalens artikkel 61 de la til grunn. Den stiller seks vilkår, som alle må være oppfylt, for at en tildeling av statsmidler skal regnes som statsstøtte.

Avklaringen fra anskaffelsesseksjonen var punktvis og klar. Og nærmest identisk med vurderingen tidligere direktør i EFTA’s overvåkningsorgan (ESA), Bjørnar Alterskjær, nylig har gjort for VG.

I tillegg til million-tilskuddene har UD inngått tre såkalte rammeavtaler med ILPI. Dette er avtaler ILPI har vunnet på anbud i åpen konkurranse. Hensikten er å bruke disse når departementet skal kjøpe konsulenttjenester fra selskapet. Verdien er flere titalls millioner. Pengene skal brukes til kortvarige oppdrag.

Fra første henvendelse ba Norad ambassaden om å vurdere å bruke rammeavtalen. Ambassaden svarte at de «hadde konkludert med at dette prosjektet var for stort til å passe inn i konsulentavtalen».

«Vi tok opp problemstillingen fordi rammeavtalen synes å dekke fagfeltet til dette prosjektet og siden ILPI hovedsakelig er et kommersielt selskap innenfor konsulentbransjen; så er vi usikre på hva som skiller dette «oppdraget» fra oppdrag som ligger innenfor rammeavtalen», skrev Norad i mail til ambassaden 2. oktober 2014.

Les mer: ILPI solgte tjenester for 13 millioner til eget non-profit selskap

Åpenbar interessekonflikt

Når fasiten fra anskaffelsesseksjonen om at tilskuddet vil være ulovlig forelå senere samme måned, og Norad konkluderte med at det her var gjort en grundig vurdering, var det fortsatt ikke vilje til å legge 10,5-millionersprosjektet under rammeavtalen. Den spiser inn på en betydelig del av ILPIs rammeavtale.

ILPI-eier Kjetil Tronvoll valgte, i samråd med ambassaden, å sende en ny søknad. Nå søkte han støtte til gjennomføring av prosjektet fra sitt registrerte not-for-profitt selskap ILPI Research and Outreach AS. Ambassaden tok på nytt kontakt med Norad og hevdet at dette dermed må anses som utviklingshjelp og rammeavtalen ville ikke bli brukt i dette tilfellet.

Da understreket Norad at det ikke var så rett frem, som ILPI skulle ha det til.

«Tronvoll er registrert som «senior partner» på ILPIs webside, men har også en rolle i det planlagte prosjektet. Det er i det minste åpenbare muligheter for interessekonflikt», skriver Norad i svar tilbake til ambassaden 31. oktober.

Kort tid etter denne mailen ble tilskuddet gjort om til en del av den eksisterende rammeavtalen. Det toårige prosjektet avsluttes i år.

UD vil ikke svare

VG har med bakgrunn i saken stilt Utenriksdepartementet følgende spørsmål:

– Var ledelsen i UD klar over anskaffelsesseksjonens vurdering av tilskudd til ILPI fra 2014?

– Hvordan ble vurderingen fulgt opp videre i departementet?

Departementet har ikke besvart noen av spørsmålene, men kommer med følgende uttalelse:

– Prosjektet knyttet til kvinners rettigheter i Etiopia er initiert av Den norske ambassaden Addis Abeba. Ambassaden søkte faglig og juridisk råd i UD og Norad før inngåelse av avtalen. Avtalen er gjort som en anskaffelse basert på en eksisterende konkurranseutsatt rammeavtale med ILPI. Fremgangsmåten vurderes å være i tråd med anskaffelsesregelverket, sier Frode O. Andersen, kommunikasjonssjef i UD.

ILPI har ikke svart på VGs henvendelser i denne saken.

Denne artikkelen handler om