OSLO-MENN: Næringsminister Monica Mæland fastslår at det mannemiljøer i næringslivet som hindrer kvinner å komme opp og frem. – Dessverre er det fortsatt slik at middelaldrende menn fra Oslo–området har forrang, sier hun. Foto: Trond Solberg VG

Historisk likestilling, men: Mæland angriper mannekultur

Det er like mange kvinnelige som mannlige ledere i det offentlige og i landets organisasjoner. Men ikke i norsk næringsliv.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Middelaldrende menn fra Oslo-området har forrang, fastslår næringsminister Monica Mæland (H).

En ny rapport Institutt for samfunnsforskning har laget på oppdrag fra Næringsdepartementet viser at norske kvinner nå er likestilt menn i lederstillinger i det offentlige og i organisasjonslivet.

– Det er overraskende og gledelig at andelen kvinnelige ledere i det offentlige nå har passert 50 prosent. Det er også gledelig at menn og kvinner er likestilt når det gjelder hvem som er ledere i organisasjonene, sier Mæland.

– Middelaldrende menn

– Problemet er næringslivet, hvor kvinneandelen blant ledere er så lav som 27 prosent. Dessverre er det fortsatt slik at middelaldrende menn fra Oslo–området har forrang, sier Mæland.

– Dere har sittet i fire år og det har ikke skjedd så mye?

– Det er ikke riktig. Der vi kan gjøre noe konkret, i styrene i selskaper med statlig eierandel, så ligger kvinneandelen for eieroppnevnte styremedlemmer på 48 prosent og andelen kvinnelige styreledere har økt fra 28 prosent i 2013 til 46 prosent ved utgangen av september 2017.

Varsler pappa-snuing

– Men det holder ikke at staten er lokomotiv, når næringslivet ikke greier å følge opp: Det bidrar til at Norge ligger langt etter mange land når det gjelder leder–likestilling, sier hun.

– Det var Ap og KrF som sikret økning av pappapermisjonen fra 10 til 14 uker i høst, ikke din regjering?

– Jeg var uenig og stemte imot da Høyre vedtok å redusere fedrekvoten i 2014. Statistikken viser en nedgang i antall uker fedrene er hjemme med barn. Da er mitt personlige standpunkt at vi bør vurdere å reversere vedtaket, sier hun.

En ordningen med kvotering ble innført i 2004, hvor det kreves at minimum 40 prosent av hvert kjønn blant annet i styrer i store ASA-selskaper og statlige selskaper.

– Det er ikke aktuelt med kvotering i private selskaper generelt?

– Utviklingen går altfor sakte i næringslivet, med kvotering vil være uforenlig med vårt hovedsyn om at private best organiserer seg selv.

– Legg en plan

Hun fremholder at en årsak, er alle de små bedriftene, der en mann er gründer og ofte sitter i enestyre selv.

– Det er en av årsakene til at antallet menn i styrene og lederstillinger i næringslivet fremdeles er så høyt. 8 av 10 virksomheter i Norge har ifølge SSB fire eller færre ansatte.

Les: Får likestillings–kjeft

– Er det en mannekultur som fortsatt styrer i bedriftene?

– Ja, det er nok mulig å hevde, men det er ikke så enkelt: Det er rekruttert mange kvinner inn i styrene etterhvert, men det har mange steder ikke gjenspeilet seg i rekrutteringen av kvinnelige ledere.

– Hva kan dere gjøre?

– Vi kan så sterkt vi bare kan, anmode bedrifter med få kvinnelige ledere til å gripe fatt i utfordringen. Det første jeg anbefaler er at styret i bedriften bestemmer seg for å legge en plan. Det gjør at problemstillingen komme på dagsordenen og det er et langt steg. DNB er et godt eksempel. De er innført en regel om at det alltid skal være 50 prosent kvinner i lederprogrammene, sier hun og legger til:

– Så må bedriftene selv se at de går glipp av kompetanse ved å utelate halve arbeidsstyrken: Kvinnene er i flertall ved universitetene og de er i flertall når det gjelder doktorgrader.

– Underbygger Metoo at mannekulturer bør brytes opp?

– Ja, vi ser jo sektor for sektor at det er en utfordring og at det er mannsdominerte miljøer som oftest kommer i fokus.

Les: Metoo virker

Forslag til grep

I rapporten fra Institutt for samfunnsforskning har de laget en liste med forslag til hvordan landets bedrifter kan bedre kjønnsbalansen.

Her er forslag til innledende grep:

** Alle virksomheter bør utarbeide tallbasert oversikt over kjønnsfordelingen på ulike stillingsnivåer.

** Sett måltall for ønsket utvikling i kjønnsfordelingen på ulike stillingsnivå.

– Viser at politikk virker

Ap–nestleder Hadia Tajik er kritisk til Mælands tilnærming.

– Dette viser at politikk virker. Statsråden forklarer et langt mer likestilt arbeidsliv i offentlig sektor med politiske vedtak som Høyre og Frp stemte mot. Da er det et tydelig signal om hvor lavt hun prioriterer likestilling at hun ikke vil bruke det handlingsrommet som finnes for å stille krav til privat sektor, ikke bare anbefale dem å legge planer, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder