BEKYMRET: Førstestatsadvokat i Troms, Lars Fause.
BEKYMRET: Førstestatsadvokat i Troms, Lars Fause. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk, NTB scanpix

Voldtektssaker lider etter politireformen: Flere erfarne etterforskere slutter

INNENRIKS

Etterforskningen av voldtektssaker har blitt dårligere som følge av politireformen, mener førstestatsadvokat i Troms Lars Fause. – Alle søker seg bort fra feltet, sier han.

Publisert:

– Nyutdannede politietterforskere ønsker å jobbe med voldtekt, men skremmes av dårlig lønn. Erfarne politifolk dropper etterforskning til fordel for lederjobber.

Det sier førstestatsadvokat i Troms, Lars Fause. Han har fulgt strukturendringene i Troms politidistrikt etter at politireformen ble iverksatt i 2017.

– Vanskelig å rekruttere folk

– Som følge av omorganiseringen av politidistriktet etter politireformen har mange erfarne etterforskere fått nye lederstillinger. Nivået av erfarne etterforskere er tømt, sier Fause.

VG skrev søndag at politiet i Norge har henlagt 3526 voldtektssaker fra 2015-2017. Bare 614 anmeldte voldtekter endte med en rettssak.

Det er store forskjeller i politi-Norge, viser VGs kartlegging. I Vest politidistrikt endte under én av ti saker i retten. I Nordland politidistrikt endte voldtektssakene i retten dobbelt så ofte.

Les hele saken her.

Fredag sa justisminister Tor Mikkel Wara til VG at politireformen vil utjevne forskjellene i disse sakene.

Så langt er ikke førstestatsadvokat Lars Fause overbevist. Han mener at politireformen har gjort situasjonen verre.

Politiet melder om at det er vanskelig å rekruttere folk med tilstrekkelig kompetanse og erfaring til etterforskningen av voldtektssaker. Man ansetter veldig ofte helt nyutdannet personell fra Politihøgskolen.

VG har tidligere fortalt historien til Tanja Arntsen (46), som anmeldte en voldtekt i 2015. I videoen forteller hun hvorfor anmeldelsen var verdt det:

Lav status

I forbindelse med VGs kartlegging, sendte VG en spørreundersøkelse til alle førstestatsadvokatene i Norge. Et av spørsmålene var hvilke utfordringer politiet og påtalemyndighetene står overfor i disse sakene.

Fause mener en av utfordringene er at etterforskningen av voldtekt fremdeles har for lav status i politiet.

– Politiet opplyser at det er vesentlig bedre lønnsbetingelser å jobbe med patrulje. Opp til 100.000 kroner mer i året. Det gjør at flere søker seg bort fra voldtektsfeltet, ifølge politiet, sier Fause.

– Politiet sier til oss at unge tjenestemenn - og kvinner vil jobbe som etterforskere, men ikke har råd til det. Politiet rapporterer om at de til enhver tid har mange unge, ivrige, men uerfarne politifolk, som jobber med voldtektsetterforskning, men som søker seg bort derfra på grunn av dårlig lønn, sier Fause.

Statsadvokat: Erfarne etterforskere velger andre jobber

Ifølge seksjonssjef i Politidirektoratet, Frode Aarum, er lønnsforskjellen et resultat av at etterforskere ikke jobber turnus - og dermed går glipp av lønnstillegg.

– Det er forståelig at unge søker seg til patruljearbeid på grunn av muligheter til turnustilleggene. En del av nærpolitireformen er å løfte statusen til etterforskningsfaget. I dette arbeidet ser vi både på lønn, kvalitet og oppgaver, sier Aarum.

Også i Nordland politidistrikt har etterforskningsmiljøet som jobber med voldtektssaker måttet lide under politireformen, sier førstestatsadvokat Geir Fornebo.

– Her har vi sett at erfarne etterforskere har gått over i andre stillinger. Etterforskningsfunksjonene har over noe tid blitt svekket i politidistriktet, men det er håp om at det såkalte «etterforskningsløftet» etter hvert vil bedre situasjonen, sier Fornebo.

– Vi ser det som viktig at blant annet lønnsvilkår og rammebetingelser for etterforskningsarbeid innrettes slik at dette karrieremessig blir mer attraktivt enn det har vært de senere år.

Seksjonssjef i Politidirektoratet, Harald Bøhler, erkjenner at innføringen av politireformen ikke har vært smertefri:

– Politireformen har påvirket resultatene og vi har hatt produksjonstap som følge av omorganiseringen. Innføring av flere omfattende kompetansehevingstiltak krever også tid og ressurser. Den nye organisasjonen må få tid til å sette seg før vi oppnår ønsket resultat.

– Vi ser med bekymring på for lang saksbehandlingstiden når målet vårt samtidig er å heve kvaliteten på straffesaksarbeidet, sier Bøhler.

Samtidig som politireformen ble iverksatt, har antallet anmeldelser innen seksuallovbrudd økt kraftig.

– Disse sakene er både vanskelige og tidkrevende å etterforske, og med den økningen vi nå får til etterforskning blir vi utfordret på både kompetanse og kapasitet, sier Bøhler.

Det er en kjent problemstilling at erfarne voldtektsetterforskere får nye jobber som følge av politireformen, sier Bøhler.

– Vi kommer til å være presset en god stund framover, og vi jobber med en rekke tiltak for varig endring.

Her kan du lese mer om