KAMPEN: Tanja Arntsen anmeldte en voldtekt 23. august 2015. VG har fulgt henne i sin tre år lange kamp for å bli trodd – og overleve. Foto: Jørgen Braastad, VG

Dommen ble opphevet – men Tanja får erstatning

Mannen som var tiltalt for voldtekt av Tanja Arntsen (46) og en annen kvinne, døde før ankesaken kom opp. Derfor ble dommen opphevet, men begge kvinnene får erstatning.

Lørdag fortalte VG historien til Tanja, og hennes tre år lange kamp mot systemet etter å ha anmeldt en voldtekt i 2015. Saken ble henlagt av politiet og statsadvokaten, før Riksadvokaten omgjorde avgjørelsen og tok ut tiltale.

Den tiltalte ble i tingretten dømt til syv år og ni måneder for voldtekt av Arntsen og sin tidligere ektefelle. I tillegg ble han dømt til å betale 170.000 kroner i oppreisningserstatning til Tanja Arntsen, og 150.000 kroner til ekskona.

Mannen anket dommen. Den er dermed ikke rettskraftig.

I sommer døde den tiltalte. Dermed ble det ikke noe av ankesaken som skulle opp i høst. I en kjennelse fra Hålogaland lagmannsrett ble tingrettens dom og ankesaken opphevet 7. september i år.

Tanja Arntsen (46): - Derfor deler jeg min historie

Fortsatt krav på erstatning

Dette påvirker likevel ikke de sivile kravene. Det vil si at både Tanja og mannens tidligere ektefelle får oppreisningserstatningen mannen ble dømt til å betale i tingretten.

Det er Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) som behandler søknader om voldsoffererstatning.

Så langt i år har 157 søknader om erstatning i voldtektssaker blitt innvilget, viser tall fra KFV. 28 av disse sakene har blitt henlagt av påtalemyndigheten. I fem av sakene har den tiltalte blitt frikjent for straff og erstatningsansvar, eller frifunnet for straff – men dømt til å betale en oppreisningserstatning til fornærmede.

Mannen i Tanjas sak regnes hverken som frifunnet eller dømt.

– Jeg synes det er rart at beløpet står, når dommen er oppløst. Selv om beløpet er en form for bekreftelse på at de tror meg, er det dommen som betyr noe. Kanskje vil jeg tenke på erstatningen som en oppreisning senere, men nå betyr det ingenting, sier Tanja om erstatningen.

Ulike beviskrav

Beviskravet for å holde noen erstatningsansvarlig er lavere enn beviskravene for å dømme noen til en straff. Skillet i beviskravene gjør altså at man kan bli frifunnet for straffansvar, men samtidig idømmes et erstatningsansvar.

– Denne ordningen er bygd opp for å være et sikkerhetsnett i tilfeller der man for eksempel har en ukjent gjerningsperson, eller der det ikke er tilstrekkelig bevis for å straffeforfølge en person, sier informasjonsansvarlig Ole-Kristian Olsen hos Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).

– Den fungerer også som et sikkerhetsnett i sakene hvor det er en kjent skadevolder, som ikke har midler til å betale erstatning, sier han.

KFV behandler søknadene ut ifra Voldsoffererstatningsloven. Ifølge den må det være «klart sannsynliggjort at et straffbart forhold har funnet sted» for at de skal kunne innvilge erstatning.

Vurderingen blir for eksempel tatt på bakgrunn av forklaring fra partene, medisinsk dokumentasjon, vitneforklaringer og åstedsundersøkelser.

les også

Riksadvokaten: Etterforskning av voldtekter er for dårlig

Opplever å bli trodd

– Våre saksbehandlere foretar mange slike vurderinger, og har lang erfaring med dette. Likevel må det erkjennes at det ofte er kompliserte bevisbilder, og en del vanskelige avgjørelser, sier Olsen.

Han opplever at en innvilgelse av en søknad om erstatningsansvar har stor betydning for den det gjelder.

– De får en erstatning som kan ha økonomisk betydning, men vi opplever at det har ekstra stor betydning at vi som statlig organ gir uttrykk for at vi tror på dem, og at vi tror på at en straffbar handling har funnet sted.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder