OPPGITT: Syvbarnsmoren som er tiltalt for to drap sier at hun er oppgitt og sliten.
OPPGITT: Syvbarnsmoren som er tiltalt for to drap sier at hun er oppgitt og sliten. Foto: Ådne Husby Sandnes

Drapstiltalt syvbarnsmor svarer på knusende vitnemål: – Surrealistisk

INNENRIKS

KRISTIANSAND FENGSEL (VG) Den drapstiltalte 43-åringen hevder at mye av det vitner forteller om henne og hva hun skal ha gjort, ikke er sant. Hun håper dommerne gjennomskuer det.

Publisert: Oppdatert: 07.12.18 09:19

«Jeg kunne vært det tredje offeret», sa en ekskjæreste.

«Det kunne ha vært meg som var død», sa en eksmann.

«Jeg er redd det går en morder løs», skrev ekskona til Øystein Hagel Pedersen (66) i et brev til politiet.

«Hun har flotte, artige sider, men jeg kjenner den mørke siden også, for å si det sånn», sa en tidligere nær støttespiller.

En gang har de vært ektemenn, kjærester, familie eller venner. I dag har de aller fleste bare mørke, bisarre historier å fortelle om kvinnen som er tiltalt for å ha drept ekssamboeren Øystein Hagel Pedersen i 2014 og sin 52 år gamle far i 2002.

– Skjuler noe

Mens vitnene forteller om påståtte drapstilståelser, neddopinger, trusler om torpedoer, raseriutbrudd, innbrudd, arvekonflikter og andre merkverdige samtaler de skal ha hatt eller overhørt, sitter tiltalte ofte og noterer på lapper, før hun løfter hodet og stirrer ut i rettssalen med et noe tomt blikk.

Av og til smiler hun vennlig til vitnene som kommer inn døren i Kristiansand tingrett. Noen ganger blir smilene gjengjeldt, andre ganger ikke.

Selv har hun nektet å forklare seg, først for politiet, så for retten. Hun hevder seg uskyldig, og har også en manglende tillit til offentlige myndigheter.

– Du har noe du må skjule hvis du ikke svarer, sa den 27 år gamle sønnen til Hagel Pedersen i retten, ifølge NRK.

Kvinnen nektet også å snakke med rettspsykiaterne. De kom likevel frem til at hun har elementer av ustabil borderline personlighetsforstyrrelse, dyssosial personlighetsforstyrrelse og paranoid personlighetsforstyrrelse.

– Surrealistisk

På et besøksrom i Kristiansand fengsel, som ligger i den høye blokken som ruver over tinghuset, møter kvinnen VG til et kort intervju hvor hun får anledning til å fortelle hvordan hun har opplevd rettssaken så langt.

– Det er surrealistisk. Helt surrealistisk. Jeg sitter i en boble.

– Vitner forteller at du skal ha snakket om å drepe din far, at du har tilstått drap, at du har vært voldelig og truende, at du doper ned menn rundt deg og at du nærmest er kapabel til å gjøre alt for å skaffe deg penger. Er det noen sannhet i dette?

Kvinnen venter en stund med å svare, før hun ser bort på forsvarer Olav Sylte. Syvbarnsmoren som sitter i en svært alvorlig drapssak, er fortsatt mest opptatt av én ting: barnevernet. Det hun beskriver som en kamp.

– Jeg har kjempet mot barnevernet. Lagt ut ting og sagt ting uten å tenke så veldig nøye over det. Jeg har kjørt på. Jeg og Øystein sto sammen i denne kampen. Det er det mange som ikke har likt, svarer kvinnen.

– Men det var ikke helt det jeg spurte om. Jeg vil gjerne vite hva du mener om alle de alvorlige anklagene som rettes mot deg i denne straffesaken.

– Det er ikke riktig. Jeg blir oppgitt over det jeg hører, rett og slett. Det er veldig mye som ikke stemmer i det hele tatt. Jeg sitter og lurer på hvordan det går an. Jeg håper at dommeren gjennomskuer det, svarer kvinnen.

Troen på frifinnelse

– Søker du konflikter?

– Jeg søker ikke og ønsker ikke konflikter. Denne saken er litt som en hviskelek i barnehagen. Du sier noe, også kommer det noe helt annet ut i andre enden, svarer kvinnen.

– Ettersom du nekter all skyld, mener du deg misforstått?

– Jeg er kanskje ikke verdens beste til å prate for meg. Jeg har aldri vært det. Jeg kan være vulgær i språket, men jeg er ikke vulgær som person, svarer kvinnen.

– Har du tro på at du blir frifunnet?

– Ja, selvfølgelig tror jeg det. Det går ikke an å dømme på meninger, svarer kvinnen, før hun legger til:

– Det er grusomt det politiet har gjort mot meg og min familie.

– Hvis du skulle bli dømt, hva tenker du om det?

– Det gjør jeg ikke.

Forsvarer Olav Sylte sier at karaktervitnene ikke kan bevise at dødsfallene er drap.

– De fleste mennesker har uvenner. Hvis 10 til 20 slike personer blir bedt om å fortelle det verste de kan si om en person, så vil de fleste komme i samme posisjon som henne. Realiteten er uansett at hun ikke kan dømmes fordi hun er en type person, det må føres bevis for drap, sier Sylte, som mener at rykter er et ekstremt problem i saken mot 43-åringen.

– Det er så mange som har snakket med hverandre gjennom 16 år, på kryss og tvers i kombinasjon med alt hun har skrevet på Facebook. Jeg oppfatter at retten er bevisst på dette., sier Sylte.

Vil høre forklaringen

Tilbake i rettssalen sitter etterforskningsleder Øystein Jørgensen og bistår påtalemyndigheten med å føre den enorme saken mot kvinnen.

Jørgensen beskriver det som en svært vanskelig, men spennende sak å etterforske.

– Det er ikke opplagt at man står overfor to drap her. Heldigvis er det ikke vi som skal dømme, sier politioverbetjenten, som nå jobber i Kripos.

Han vet godt hvordan kvinnen stiller seg til offentlige myndigheter. Han skulle likevel gjerne ha hørt kvinnen forklare seg om de alvorlige anklagene. Han sier han er ute etter sannheten, ikke nødvendigvis å dømme kvinnen.

– Det er dumt at hun ikke vil forklare seg. Det tjener ikke hennes sak, på et vis. Som dommeren sa første dagen, kan det tale mot henne at hun ikke forklarer seg.

– Hun har ikke tillit til dere, sier hun?

– Det har vi både fått skriftlig og muntlig beskjed om. Nå sitter hun i en rettssal. Det er ikke oss hun skal forklare seg til.

Flere utfordringer

– Hvilke utfordringer oppstår når man etterforsker et dødsfall fra 2002?

– Det er mange ting. Det er vanskeligere for vitner å huske og være nøyaktige om hva de har sett eller ikke sett. Ikke minst forsvinner elektroniske spor fort. Regnskap oppbevares også maks i ti år, sier Jørgensen.

– Utgangspunktet er at vi stoler på det vitner sier. Hvis vi kan verifisere et vitneutsagn med andre objektive holdepunkter får utsagnet større verdi. Flere uavhengige vitner kan også fortelle det samme. For eksempel kan en forklaring støttes opp av elektroniske spor.

Den 52 år gamle faren til tiltalte ble funnet død i et badekar. Han ble aldri obdusert. Den gang ble ikke saken etterforsket. Nå mener påtalemyndigheten han ble forgiftet og trolig druknet av tiltalte.

– Det er lett å være etterpåkloke, men det er nærliggende å si at saken ble litt stemoderlig behandlet den gangen. Jeg skulle ønske det var gjort annerledes, sier Jørgensen.

Leter etter svar

Kvinnens forsvarer hevder at rykter er et problem i saken. Det er ikke Jørgensen enig i.

– Vi registrerer at det går rykter og snakkes om saken, men vi er nøye på å sile ut det om er rykter med det som er selvopplevd og selvhørt.

– Kan man noen gang finne ut av hva som skjedde inne på baderommet hvor faren ble funnet, eller på hotellrommet hvor Hagel Pedersen ble funnet?

– Vi har ikke vært der selv. Vi leter etter svar som kan forklare hva som skjedde. Hvis tiltalte har vært der, så er det hun som sitter på fasiten og kan fortelle hva som skjedde.

Her kan du lese mer om