KRISE: Høsten 2015 strømmet migranter på sykkel inn over grensen fra Russland til Storskog. Nå vil regjeringen ha nye fullmaktslover for å få sette lovverk til side ved tilsvarende akutte hendelser. Foto: AFP

Regjeringen ønsker større krise-fullmakter - Ap og Sp sier nei

Ap og Sp reagerer sterkt mot at regjeringen vil skaffe seg rett til å sette gjeldende lover til side i spesielle situasjoner, som en ny flyktningkrise. Et nytt utvalg skal utrede endringer i beredskapslovene i Norge.

Fredag satte den blågrønne regjeringen i gang et lovarbeid for å få utredet en generell fullmakt slik at regjeringen kan gjøre unntak fra lovpålagte rettigheter i ekstraordinære situasjoner.

– I ekstreme situasjoner som når krig truer, har regjeringen en konstitusjonell nødrett de kan bruke. Men jeg reagerer sterkt på at regjeringen nå vil senke denne terskelen, sier Jenny Klinge (Sp), nestleder i Stortingets justiskomité.

Viser til flyktningkrisen

Jusprofessor Kjetil Mujezinović Larsen er oppnevnt som leder av utvalget. Han var tidligere tilknyttet Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

Regjeringen nevner flyktningkrisen i 2015 som en slik situasjon hvor regjeringen ønsker å kunne sette lovgivningen til side, uten å spørre Stortinget på forhånd.

«Andre aktuelle situasjoner kan være naturkatastrofer, ulykker, pandemier og sammenbrudd i infrastruktur», skriver justisminister Sylvi Listhaug (Frp) i en pressemelding.

VIL IKKE SENKE TERSKELEN: Jenny Klinge, stortingsrepresentant for Sp, advarer mot å gi regjeringen mer romslige fullmaktslover. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

Forskyver makt

– Det vil være å gi regjeringen altfor mye makt på bekostning av Stortinget, sier Jenny Klinge til VG.

Den gjeldende beredskapsloven åpner for at regjeringen ved krig, krigsfare eller når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan endre eller se bort fra lover og regler.

Også justiskomiteens leder Lene Vågslid (Ap) mener at en slik utredning er unødvendig:

– Jeg er helt sikker på at partiene som har flertall i Stortinget, vil avvise en slik forskyvning av makt fra Stortinget til regjeringen. Regjeringen klarer heller ikke å begrunne behovet godt nok, sier Vågslid.

Flertallet sa nei

Regjeringen lanserte forslaget om en slik utredning i stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet i fjor, men fikk klar beskjed tilbake fra flertallet i justiskomiteen, som besto av Ap, Sp og KrF:

«Flertallet anmoder regjeringen om ikke å oppnevne et utvalg som skal vurdere en slik utvidelse av beredskapslovgivningens virkeområde», står det i komitéinnstillingen.

PÅ JAKT ETTER FULLMAKTER: Justisminister Sylvi Listhaug (Frp) har bestilt en ny utredning om nye fullmaktslover Foto: Vågenes, Hallgeir

– VI har sett eksempler fra andre land der man har trukket slike fullmaktslover svært langt. Frankrike hadde unntakslover gjeldende i lang tid etter terrorangrepene der, sier Vågslid.

I mandatet til det nye lovutvalget vil regjeringen ha et forslag til en generell og sektorovergripende fullmakt «som gir hjemmel for midlertidig å supplere, og om nødvendig gjøre unntak fra, gjeldende lovgivning».

Viser til flyktningbølgen

«Den høye tilstrømningen av asylsøkere høsten 2015 viste at det også i fredstid kan oppstå ekstraordinære situasjoner hvor det er behov for å handle raskt, og hvor dagens lovgivning ikke gir tilstrekkelig fleksibilitet», skriver Listhaug i pressemeldingen.

Hverken Jenny Klinge eller Lene Vågslid kjøper begrunnelsen om at flyktningkrisen i 2015 var en alvorlig nok situasjon til å sette norsk lovgivning ut av spill:

– At folk ble stående uten mat og helsetilsyn under flyktningkrisen skyldtes ikke mangel på fullmaktslover, men snarere at regjeringen nølte for lenge før de tok tak i situasjonen, sier Lene Vågslid.

les også

Politiet i intern rapport: Derfor ble det asylkaos på Storskog

Jenny Klinge sier at hun er overrasket over at det nye regjeringspartiet Venstre har stilt seg bak en slik utredning:

– Venstre har tradisjonelt stått på samme side som Sp i spørsmål om rettigheter og personvern. Venstre må passe på at de ikke taper sin kritiske sans selv om de nå sitter i regjeringen, sier Klinge.

Uten flertall

Kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange i Justisdepartementet sier at de ikke tok hensyn til anmodningen fra justiskomiteen fordi den ikke hadde flertallet i Stortinget bak seg:

«Noe formelt forslag tilsvarende merknaden ble ikke fremmet. Merknaden ble skrevet av komitémedlemmer som tilhører partier som til sammen hadde 75 av Stortingets 169 representanter. I dag har de samme partiene 76 representanter. Ut fra dette har komitémerknaden ikke hatt konsekvenser for den videre behandlingen av saken om oppnevning av det offentlige utvalget», skriver han i en epost til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder