DRAMATISK: Vaktdagboka på Oscarsborg viser med all mulig tydelighet at det skjedde noe i vaktstua morgenen 9. april. Innfelt: Den tyske panserkrysseren «Blücher» er senket av det norske forsvaret. Foto: Riksarkivet/Scanpix
DRAMATISK: Vaktdagboka på Oscarsborg viser med all mulig tydelighet at det skjedde noe i vaktstua morgenen 9. april. Innfelt: Den tyske panserkrysseren «Blücher» er senket av det norske forsvaret. Foto: Riksarkivet/Scanpix

Invasjon - så blekket sprutet

70 år siden krigen kom til Norge i dag

INNENRIKS

(VG Nett) I de tidlige morgentimene 9. april 1940 kom krigen til Norge - og det så blekket sprutet i vaktprotokollen på Oscarsborg festning.

Publisert: Oppdatert: 17.06.10 15:00

Skyts fra festningen som var siste forsvarsledd for hovedstaden i Oslofjorden, senket den tyske panserkrysseren «Blücher» som den dag i dag ligger på bunnen av Drøbaksundet. Forliset ga pusterom til regjeringen, Stortinget og kongefamilien, slik at de kunne flykte fra Hitlers hær, marine og luftwaffe.

Hva som egentlig skjedde i vaktstua på Oscarsborg, da blekket skvatt over vaktprotokollen, er inntil videre et mysterium. Men det er vel grunn til å spekulere i at smellene fra festningens egne kanoner, var årsaken. Det kan også ha vært et av de få treffene «Blücher» fikk inn på festningen som rystet vaktstua, eller kanskje på grunn av flyangrepene som kom senere.

Hvis du vet mer om denne protokollen; send oss en e-post.

Smellene og påførende rystelser har nok satt så kraftige skakelser i sving i vaktrommet, slik at protokollfører - menig Egil Gjersø (1919-1990) - kan ha skubbet til blekkhuset eller skrivebordet det sto på. Det er i alle fall liten tvil om at noe ekstraordinært skjedde, for ingen av de andre sidene i denne historiske protokollen har antydninger til blekksøl.

Hans datter Inger Gjersø kan heller ikke kaste lys over hva som hendte denne dagen. Faren fortalte ikke så mye om sin rolle denne dagen.

Kaos

- Han snakket om invasjonen. Om kaoset på festningen, om at alle løp rundt og ikke helt visste hva som foregikk, forteller hun.

- Han minimerte sin innsats og fortalte aldri at han førte noen protokoll. Snarere ble han heller fortørnet, da han en gang ble invitert på et veteranstevne for de som var på Oscarsborg den gangen. Han mente at han selv ikke hadde noen viktig rolle, og møtte derfor ikke.

Men det er tross alt denne Oslo-gutten, den gangen 21 år, som skrev og undertegnet dette unike dokumentet som var borte og glemt inntil en gang på 70-tallet, da det ad underlige veier endte opp i Arbeiderbevegelsens arkiv (les mer om det i rammen).

Flere skytestillinger

Hovedanlegget til Oscarsborg Festning ligger på de to Kaholmene i Oslofjorden, omtrent 30 kilometer sør for Oslo, en fem minutters fergetur nord-vest for Drøbak sentrum. Selve festningsverket er derimot noe mer enn disse to holmene. Tilknyttet Oscarsborg og under kommando herfra var det kanonstillinger både på Drøbak-siden (øst) og Hurum-siden (vest) av Drøbaksundet.

Artikkelen fortsetter under bildet


De som planla festningen på 1600-tallet, mente at Drøbaksundet som det smaleste punktet i Oslofjorden, var et godt egnet sted å anlegge et forsvarsverk. Hendelsene i morgentimene 9. april 1940 gir vel planleggerne rett, siden skytset fra festningen senket det tyske krigsskipet «Blücher».

Fra klarvær til dis

Kvelden 8. april 1940 var det klarvær og måneskinn i ytre Oslofjord, mens det etterhvert ble disig og tåkete. Alt ved 23-tiden ble det meldt om at skip - antakelig en angrepsgruppe - navigerte nordover fjorden mot Oslo. De gikk med slukte lanterner, og silhuetten av fartøyene kunne bare anes i kveldsmørket. Da var allerede Egil Gjersø på vakt, og det er han som førte protokollen du i dag kan se avbildet her.

Det fremste skipet i den tyske angrepsgruppe 5 viste seg å være et av de nyeste, store fartøyene i den tyske marine - krysseren «Blücher» på 12 200 tonn, oppkalt etter den prøyssiske generalfeltmarskalk Gebhard Leberecht von Blücher (1742-1819). Fartøyet var utstyrt med åtte kanoner, 12 antiluftskyts og 12 torpedorør. I dennes kjølvann gled krysseren «Lützow» og den noe mindre «Emden». Etter disse fulgte tre torpedojagere og flere mindre skip. Angrepsgruppen håpet på å slippe gjennom Oslofjorden uten at nordmennene satte seg til motverge. Målet var å besette hovedstaden for myndigheter og kongehus kunne komme seg i sikkerhet.

- Planen var at den tyske utenriksministerens utsending til Oslo - Dr. Kurt Breuer - nøyaktig klokken 05.20 tyske tid (04.20 norsk tid) skulle overlevere betingelsene for kapitulasjon til utenriksminister Halvdan Koth, forteller pensjonert orlogskaptein Kjell J. Glosli som i dag er guide ved museet på Oscarsborg.

- «Blücher» og de andre fartøyene skulle legge til nøyaktig 04.15 ved kaia i Oslo, som de også skulle i blant annet i Kristiansand, Bergen, Trondheim og Narvik.

Men en plan er jo ikke mer enn en plan, og denne gangen fikk planene et alvorlig skudd for baugen.

Den første norske falne

I begynnelsen av Gjersøs vakt var det rolig i Drøbaksundet, men litt før midnatt begynte det å tikke faretruende meldinger inn til Oscarsborg:

Det norske bevoktningsfartøyet «Pol III» anropte den tyske flåtestyrken like før midnatt og alarmerte det norske forsvaret. Den hadde skutt varselskudd mot den tyske flotiljen, og sendt opp signalraketter for å varsle Færder.

Som takk skjøt den tyske torpedojageren «Albatross» på «Pol III» i brann. Mannskapet ble tatt i forvaring på det tyske skipet, men kaptein Leif Welding Olsen (1895-1940) ble såret under beskytningen, falt i vannet og druknet. Han var den første nordmann som falt i kamp mot okkupasjonsmakten - allerede 8. april, om lag en halvtime før midnatt.

Artikkelen fortsetter under bildet


Omtrent samtidig mottar Oscarsborg de første meldingen om at noe er i ferd med å skje:

Kl. 23.33. Bevoktningen ved Færder melder at «flere fartøyer trenger seg fram».

Kl. 23.50. Bolærne fort melder om «fremmede krigsskip i fjorden»

Kl. 23.53 kommer melding om at «kamp pågår i Oslofjorden mot fartøyer som er trengt forbi Fuglehuk».

Ved midnatt ble det meldt at fortene Rauøy og Bolærne var i kamp med fremmede krigsskip, og at alle fyr i fjorden var slukket. Fienden - om den nå var tysk eller engelsk - skulle ikke få noen hjelp til navigeringen. Kun et fyr ved Drøbak ble stående å lyse gjennom natten.

Tyskere eller engelskmenn?

Den innkomne informasjonen ble diskutert mellom etterretningsoffiseren og kommandant oberstBirger Eriksen (1875-1958), og ble det avgjort at om det var fremmede krigsskip som var trengt inn i Oslofjorden, så skulle festningen hindre det med alle midler som stod til rådighet, om skipene også forsøkte å trenge seg gjennom Drøbaksundet. Klokken 00.15 varslet kommandanten politimesteren i Drøbak om det som forestod, og kort tid etter begynte en større evakuering av byen.

Kl. 01.00 hadde Eriksen en samtale med major Færden på Bolærne. Man antok at de inntrengende krigsskipene måtte være tyske eller engelske.

Rundt klokken 02.00 holdt regjeringen møte. Den var da klar over at angrepet var tysk, men det ble ikke gitt beskjed til Oscarsborg om dette. Klokken 03.38 meldte Filtvet fyr at to større, mørklagte fartøyer hadde passert, og at en hadde hørt tysk tale ombord.

- Visste ikke Eriksen at det var tyskerne som kom?

- Det blir spekulasjoner, men han hadde lest i Aftenpostens aftenutgave at en tysk flotilje var på vei nordover fra Danmark, og at et tysk militærmannskap var berget av nordmenn på Bergenskanten dagen før, sier Glosli.

Så det er vel grunn til å anta at han hadde sine mistanker om nasjonaliteten til skipene som seg nordover mot Oslo.

Klokken 04.02 fikk kommandanten melding fra Stjernås orografstasjon (observasjons- og målestasjon) ved Filtvedt om at tre kryssere og to mindre fartøy hadde passert.

Klokken 04.18 ble det meldt fra Drøbak at fem skip var på vei innover mot Oslo.

Artikkelen fortsetter under bildet

Et forsømt forsvar

Festningen var - som mye av forsvaret i Norge for øvrig - forsømt i mellomkrigstiden, så i denne skjebnetimen var mannskapet sterkt redusert. Mange av de som var på plass, var ikke trent til å bemanne de kraftige Krupp-kanonene. Eriksen beordret likevel ved midnatt at alle Oscarsborgs kampledd skulle besettes og gjort kampklare. Riktignok forble en del kampledd ubesatt på grunn av personellmangel, men de stillinger som ble bemannet, viste å kunne skyte fra seg, om ikke mer enn én gang.

Fra orografen (avstandsmåleren) i hovedbatteriet på Oscarsborg meldte fenrik K. W. Høie at avstanden til «Blücher» var 1800 meter, da den nærmet seg Drøbak. Kommandant Eriksen bedømte imidlertid - nærmest på øyemål - at avstanden var 1400 meter og kommanderte ildgivning.

Han innså at dette var et historisk øyeblikk og noterte nøyaktig klokkeslett - 04.21, morgenen den 9. april 1940. Tyskerne selv meldte at de ble truffet 05.19 (tysk tid), mens Gjersø i virvaret noterte «Kl. 04.25 dukket plutselig et tysk krigsskip op. Det blev åpnet ill fra begge kanter. (Krigsskipet kontra festningen). Krigsskipet er skutt i brann, ligger utenfor nordholmen». Det «offisielle» norske klokkeslettet er altså 04.21. Kommandant Eriksen skal rett før det ble åpnet ild dessuten ha uttrykt:

«Enten blir jeg stilt for krigsrett eller jeg blir behandlet som krigshelt. FYR!».

Etter krigen tildelte Kongen i statsråd ham Krigskorset med sverd, så heltestatusen er det knapt verd å debattere. Hans navn fikk også gjenlyd ut over landets grenser, og han ble tildelt den franske utmerkelsen Croix de Guerre og ble æresmedlem i den franske fremmedlegionen.

Artikkelen fortsetter under bildet


De to 345 kilos granatene traff målet, men kanonene på Oscarsborg rakk bare å avfyre ett skudd hver fordi mannskapet som bemannet skytset, var svært uerfarne. Begge skuddene traff likevel. Det første prosjektilet traff «Blücher» ved formasten, slik at deler av tårnet ble kastet over bord og skapte et inferno av flammer.

Det andre prosjektilet traff litt bakenfor skorsteinen og eksploderte inni fartøyet, og drepte mange soldater. Nå ble det også skutt fra to batterier på Drøbak-siden av skipet. Ild fra denne siden (tre 15 cm kanoner og to 57 mm kanoner) traff blant annet en flyhangar på dekket fylt med bensinfat som eksploderte og satte skipet i brann.

Treffsikre torpedoer

Det var undervannsskyts som ga skipet de avgjørende skadene. I 1901 ble det sprengt ut tre utskytningssjakter for torpedoer under havflaten ved Oscarsborg. Disse kunne lades med to torpedoer hver over vannet, for så å senkes ned under overflaten for avfyring. Etter avfyring den aprilnatten beveget to torpedoer drevet av trykkluftmotorer seg mot sitt mål. De traff 04.25. Én nær fremre kanontårn og den andre i motorrommet.

De skapte store ødeleggelser. Kl. 04.40 ankret «Blücher» opp. Kl. 06.23 sank den tyske marines stolthet. De andre tyske fartøyene hadde ikke annet valg enn å trekke seg lenger sørover i fjorden, utenfor rekkevidde av skytset på Kaholmen sør.

Mange døde

Da «Blücher» gikk opp Oslofjorden hadde den en besetning på 1380 mann, pluss 822 infanterisoldater som skulle landsettes i Oslo som del av en styrke på ca. 2000 mann. Hvor mange som overlevde, er gjenstand for disputt. Rett etter krigen var det vanlig å anslå om lag 1000 døde, mens de siste beregninger sier et sted i nærheten av 400.

Aron og Moses

Etter 9. april kom følgende historie fort på gaten - at det var kanonene kalt «Moses» og «Aron» som senket «Blücher». Det var herfra de første skuddene og treffene kom, het det. En tredje kanon som ble kalt «Josva» var ladd, men ble ikke avfyrt. På militært sett ble de selvfølgelig ikke omtalt i så eksotiske vendinger, men som kanon 1, 2 og 3. Og det var 1 og 2 som ble avfyrt.

- Men hvilken av disse tre som er «Moses» og hvilke som er «Aron» eller «Josva», er det ingen gitt å si noe om, forteller orlogskaptein Per Egil Grimstad, som i dag er leder for museet på Oscarsborg.

Så hvorfor de bibelske navnene? Nye kanoner var i 1892 bestilt til Oscarsborg, og da de tre tyske Krupp-kanonene skulle losses om i Christiania (i dag: Oslo), falt det ene kanonløpet i sjøen. Etter en måned ble det 43 tonn tunge beistet hevet, og ble på folkemunne døpt «Moses» fordi det som Bibelens Moses ble tatt opp av vannet. Pressen fant det da naturlig å gi også de to andre kanonene de andre gammeltestamentlige navnene.

- Men det var torpedoene som senket det tyske krigsskipet som senket «Blücher»?

- Jeg tror det vil være riktig å si at det var den samlede ildgivning fra begge sider som senket henne, mener Oscarsborgs kommandant Øivind Sjuls i det han sammen med Grimstad viser meg rundt på området.

En viktig senking

Senkingen og tilbaketoget til de andre fartøyene betydde ikke mye for den tyske framrykkingen i Norge. Til tross for motstand og tap av fire fly i luftkamper med sju norske Gloster Gladiator jagerfly, tok det ikke mange timene før Luftwaffe tok hovedflyplassen Fornebu og tyske landtropper kunne lande, og marsjere inn og overta Oslo.

Men torpederingen av «Blücher» - og en heroisk luftinnsats - forsinket den fiendtlige frammarsjen såpass mye at kongehus, regjering og deler av stortinget fikk de timene de trengte til å områ seg for komme seg i sikkerhet ved å flykte nordover, først til Elverum der Stortinget ga konge og regjering fullmakt til å styre landet så lenge okkupasjonen varte. Senere over Nordsjøen til Storbritannia.

Flere kilder forteller at tyske fly begynte å bombardere festningen klokken 07.45 på morgenen, og at det holdt på med noen avbrudd i nærmere ti timer. Vaktprotokollen melder bare at «Kl. 07.30 kom det fiendtlige fly som stadig kretset om festningen».

Klokken 10.15 noteres det at det fortsatt er flyvirksomhet, og at telefonforbindelsen er brutt. Etter vaktskifte klokken 12.25 meldes det om nye flyangrep klokken 12.35, men ikke noe om hvor bombene eventuelt traff.

To drept i Drøbak

42 tyske fly skal ha deltatt i angrepet og flere hundre bomber falt. Ett tysk fly ble skutt ned og flere skadet. Bombingen opphørte om lag klokken 18.00. Bombingen hadde liten virkning på de norske troppene på Oscarsborg. Ingen militære ble drept i angrepene, men to kvinner mistet livet i Drøbak da de tyske skipene også rettet ild mot batteriene som lå nord i byen.

Morgenen 10. april ble festningen inntatt av tyske styrker. Det tyske flagget ble heist klokken 09.00. Straks etter passerte «Lützow» og «Emden» Oscarsborg og ankom Oslo 10.45, drøye 30 timer etter planen.

Her kan du lese mer om