AVMAGRET: Mattilsynet får kritikk for varierende praksis for hva som må til før det blir reagert ovenfor folk som ikke tar vare på dyrene sine. Denne avmagrede sauen ble fotografert hos en bonde i Rogaland som fortsetter driften, på tross av gjentatte besøk av tilsynet. Foto: MATTILSYNET

Riksrevisjonen: Mener Mattilsynet forskjellsbehandler

Dyrevernere frykter for dyrenes rettigheter

Ulik praksis ved Mattilsynets distriktskontor kan føre til at dyr lider, ifølge rapport fra Riksrevisjonen. Dyrevernsorganisasjoner vil skille dyrevernet fra Mattilsynet.

Øystein Heggdal
ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

I helga skrev VG om en gård i Rogaland der Mattilsynet har vært inne og avdekket gjentatte brudd på dyrevelferdsloven. Driften får imidlertid fortsette på tross av sau sultet i hjel på gården. Dyrevernalliansen mener dette er et tilfelle der tilsynet skulle reagert med aktivitetsnekt, og dyrene slaktet ut eller omplassert.

- Vi er sjokkerte at de ikke har ilagt dyreforbud i denne saken, sier juridisk rådgiver i Dyrevernalliansen Live Kleveland.

Reagerer ulikt

I fjor leverte Riksrevisjonen en rapport om Mattilsynet der de påpekte flere mangler ved tilsynet. De alvorligste funnene gikk på at Mattilsynet ikke gir like reaksjoner på ellers like saker ved de forskjellige distriktskontorene.

I forarbeidene til rapporten sendte Riksrevisjonen ut en lik sak til behandling på Mattilsynets 20 distriktskontor. Og fikk tilbake nesten like mange svar.

DØD I FJØSET: Denne sauen lå død i fjøset til bonden på Rogaland som, til tross for gjentatte bekymringsmeldinger og besøk fra Mattilsynet, får fortsette driften. Foto: MATTILSYNET

Distriktskontorene fikk i oppgave å vurdere hvilke tiltak de ville ha satt inn på en kyllingbesetning der det ble målt for høye verdier av ammoniakk i lufta og flere av kyllingene hadde sviskader på føttene grunnet bløtt strø.

Ammoniakk i lufta er et tegn på at ventilasjonen ikke fungerer som den skal. Det er satt grenser for ammoniakk-konsentrasjon i lufta, da den giftig over et gitt nivå.

Ammoniakkforvirring

I rapporten fra Riksrevisjonen viser distriktskontorene til mange forskjellige maksverdier for ammoniakk i lufta. Ett kontor viser til og med til fire forskjellige maksverdier.

I tillegg henter de grensene fra mange forskjellige regelverk. De viser til svenske jordbruksmyndigheter, EU, internasjonale krav, KSL-standarden (kvalitetssystem i landbruket), forskrift om storfehold, forskrift om svinehold og til en brosjyre fra fjørfenæringen om hvordan å lykkes i kyllingproduksjon. Enkelte kontor ga heller ingen referanse til hvor de hadde funnet verdiene.

Tilfeldig reaksjonsbruk

Det største problemet knytter imidlertid Riksrevisjonen til reaksjonsformene som benyttes.

7 av 20 distriktskontor fattet vedtak om avlivning av de skadde kyllingene, mens 13 distriktskontor mente det ikke var grunn til avliving.

Den største variasjonen i reaksjonsform var mellom et kontor som fattet hastevedtak om både avlivning av kyllinger, justering av ventilasjon og utskifting av strø, og et annet kontor som kun fattet varsel om vedtak knyttet til utbedring av ventilasjon.

Riksrevisjonen oppfatter det som svært uheldig at det er så store forskjeller mellom tilsynets behandling av like saker. I rapporten skriver de dette øker risikoen for at næringsdrivende påføres urettferdige økonomiske tap og tap av omdømme.

Denne forskjellsbehandlingen kan også føre til at Mattilsynet ikke iverksetter tiltak, selv om dyrevelferden skulle tilsi det.

Slutt på tålmodigheten

Når Mattilsynet ikke klarer å samordne praksisen sin gir det dyrene et varierende rettsvern rundt om i landet, og den situasjonen er uholdbar mener Kleveland i Dyrevernalliansen.

FRYKTER DYRETRAGEDIER: Lise Kleveland i Dyrebeskyttelsen frykter at dyrenes rettigheter ikke blir i varetatt når Mattilsynet ikke klarer å samordne tiltakene. Foto: DYREVERNALLIANSEN

- Dette gir dyrene dårligere vern, og det gir uforutsigbare forhold for næringsutøverne, sier hun.

Etter at rapporten kom for et år siden, lovet tilsynet å ta tak i problemene, men hun mener det har vært lite positiv utvikling å spore.

- De har lovet bot og bedring i ti år. Først måtte vi ha tålmodighet da de var et nytt tilsyn, nå må vi ha tålmodighet for de har blitt så store. Vel, den tålmodigheten er oppbrukt, sier Kleveland.

Den eneste måten hun ser, for å kunne sikre dyrenes rettigheter, er å ta den funksjonen ut av Mattilsynet og overføre den til et eget uavhengig organ.

- Politikerne er nødt til å skille ut dyrevern fra Mattilsynet.

Finnes ingen fasit

- Vi har satt i gang tre hovedtiltak etter rapporten. Vi skal forenkle regelverket, øke kompetansen og videre utvikle systemer for tilsyn, sier assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland.

IKKE GJENNOMFØRBART: Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland savner å få høre hvordan dyrevern i praksis skulle blitt tatt ut av tilsynet. Foto: MATTILSYNET

Han mener at de har kommet langt i å samordne bruken av virkemidler på tvers av tilsynet, og det er klart at forskjellsbehandling er helt uholdbart overfor av Mattilsynets brukere.

- Men vi må også huske dette er biologi. Det finnes svært sjelden fasitsvar, sier han.

Saker kan se like ut i media, og for publikum, men trenger ikke nødvendig vis fortone seg slik for Mattilsynets inspektører, mener han. Og han legger til at deres folk er bundet av taushetsplikt, og kan dermed ikke gå ut i media og kommentere enkeltsaker.

Tar gjerne debatten

At noen tar til orde for å ta dyrevern ut av tilsynets ansvarsområder har han hørt om før, og ønsker debatten velkommen.

- Men hvor mener de at de skulle ha funnet veterinærer med forvalterkunnskap, og jurister på dyrevelferd? De finnes i Mattilsynet i dag, og måtte ha blitt hentet herfra, om dyrevelferden ble utskilt, sier Fjetland.

Han venter fortsatt på et forslag på hvordan dette skulle ha blitt løst rent praktisk.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder