JURISTKRISE: Justisminister Anders Anundsen, Frp, studerer VGs artikler om alle juristene i politiet som ønsker seg bort på grunn av voksende saksmengde.Foto: JAN PETTER LYNAU Foto: ,

Her er Justis-Anders' budsjettgave: Oppretter 69 nye juristjobber

Leder for Politijuristene: - Dette er tidenes løft for påtalemyndighetene

NYDALEN (VG) Her presenterer justisminister
Anders Anundsen sin store budsjettgave: Fra nyttår blir det 69 nye juriststillinger. Nå jubler Politijuristene og kaller dette for tidenes løft.

  • Terje Helsingeng
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Stillingene fordeles med 50 til politiet, mens den høyere påtalemyndighet styrkes med 19 årsverk – hvorav 12 øremerkes til statsadvokatene og syv blir saksbehandlere.

Prislappen som blir offisiell når statsbudsjettet for 2015 legges frem kl. 10.00 i dag, er på 51,4 millioner kroner.

De nye juriststillingene kommer på toppen av 350 nye politistillinger og at Forsvarets responstid når politiet ber om bistand skal halveres – fra to til en time.

– Dette er en kjempesatsing på påtalesiden og et resultat at vi må tenke helhet og balanse i straffesakskjeden. Det er ikke bra, som i dag, at etterforskning og påtale blir hengende etter, sier justis- og beredskapsministeren.

LES OGSÅ: Her er budsjett-lekkasjene

På bordet foran ham ligger flere artikler fra VG hvor krisetilstandene blant politijuristene beskrives.

Gjennom VG ga direktør for politifag i Politidirektoratet, Knut Smedsrud, 13. september klar beskjed til landets politimestre om å få unna alle restansene. Da lå det 45 247 saker eldre enn tre måneder som ikke var påbegynt eller fått sin avslutning.

GA KLAR ORDRE: Avdelingsdirektør Knut Smedsrud i POD.Foto: ROGER NEUMANN Foto: ,

83 uoppklarte saker pr. jurist

Nærmere 50 000 straffesaker ligger uoppklarte. Det er 83 saker i snitt for hver av landets 550 politijurister. Arbeidsbelastningen er også så stor at mange søker seg bort.

Anders Anundsen ble tidlig klar over at det var nødvendig å styrke juristsektoren som de siste årene har kommet i bakevja i forhold til å styrke det generelle beredskapsnivået.

Det er derfor et paradoks at mens anmeldte lovbrudd har gått ned med rundt 14 prosent de to siste, har uoppklarte saker økt betydelig.

Folks rettsoppfatning

– For folks alminnelige rettsoppfatning og for dem som er offer for en forbrytelse er det viktig man blir tatt på alvor og at saken får en avklaring så raskt som mulig. Men også for gjerningspersonen kan det være greit å få en rask avslutning på sin sak, det være seg om det dreier seg om tiltale, dom eller soning.

– Er denne styrkingen av juristsiden et resultat av at Politijuristene har vært så høylytte i sin kritikk?

– Nei, dette er en helt nødvendig satsing. Derfor er jeg også klar på at dette ikke må bli noen sovepute for politidistriktene og påtalemakten. Vi stiller klare krav: Nå er det opp til politimestrene og ledelsen for påtalemyndigheten å sørge for at det jobbes mer målrettet og effektivt der det ikke er tilfelle i dag. Noen av politidistriktene ligger altfor langt bak i utviklingen. De dårligste må derfor lære av dem som er best i klassen.

Mangler tjenestetelefon

– I fem av 27 politidistrikter har juristene ikke tjenestetelefon?

– Jeg forutsetter at de lokale politimestrene ordner opp i dette, men det er opplagt at forskjellene også her er for store.

– Hvordan vil de 69 nye stillingene fordeles over landet?

– Når det gjelder politijuristene er det Politidirektoratets oppgave å gjøre det. Tilsvarende er det for riksadvokaten hvilke embeter som skal få nye statsadvokater.

– Politijuristene mener lav lønn er en medvirkende årsak til at så mange slutter?

– Lønnen er en forhandlingssak. Når det gjelder «turn over» forventer jeg at det skal bedre seg når vi nå styrker juristleddet slik at arbeidsbelastningen enkelte steder kan komme på et forsvarlig nivå.

– Du sier du er opptatt av balansen i straffesakskjeden. Betyr det at også domstolene og kriminalomsorgen kan forvente flere ressurser?

– Det får dere svar på kl. 10.00 i dag når statsbudsjettet legges frem, smiler justis- og beredskapsmisteren fra Frp.

Leder for Politijuristene, Sverre Bromander retter gjennom VG en stor takk til statsråden for at han har innsett alvoret på påtalesiden i norsk politi.

POLITIJURIST: Sverre Bromander, leder for Politijuristene, de som aktorerer i retten, har arbeidsverktøy på steinaldernivå - nærmest bare papir og penn. Mange har ikke en gang mobil og PC-er må de låne av forsvareren når de er i retten.Foto: ROGER NEUMANN Foto: ,

– Dette er tidenes løft for påtalemyndigheten og meget gledelige nyheter. Dette er et langt skritt i riktig retning. Justisministeren har vist stor handlekraft og tatt tak i det som begynte å bli et alvorlig samfunnsproblem. Ikke minst bør dette være gledelige nyheter for alle som utsettes for kriminalitet, som bør oppleve at de ivaretas på en god måte. Samtidig er jeg veldig glad for at VG og andre medier har satt søkelys på dette.

Justisministeren og regjering tar virkelig tak i dette problemet nå. Jeg opplever at dette også har bred støtte i opposisjonen, noe som gjør at jeg ser lyst på fremtiden. I tillegg mener jeg at både riksadvokat og politidirektør fortjener en stor honnør for det arbeidet de gjør for å sørge for en bedre straffesaksbehandling. Nå må vi sammen sørge for å rette opp det som er galt og levere resultater, sier Bromander.

– Nå blir ord til handling

Hårek Elvenes, som sitter i justiskomiteen for Høyre, har vært en sterkt talsmann for å styrke etterforskningsarbeidet i politiet. Til VG sier han dette om budsjettforslaget:

Hårek Elvenes, stortingsrepresentant for Høyre, og medlem av justiskomiteen på Stortinget.Foto: FRODE HANSEN Foto: ,

– Et politi uten solid etterforskning- og påtalekapasitet er et amputert politi. Skal politiet komme i balanse må etterforskning- og påtalesiden få sin andel av de økte bevilgningene til politiet. Det hjelper lite bare å styrke den operative delen. I dag gjøres ord til handling. Dette er en gledens dag. Regjeringen viser handlekraft med denne storsatsingen. Og det er viktig for rettsikkerheten her i landet.

Elvenes mener de 69 nye stillingene er et kjempeløft.

– Det er for mange uoppklarte saker, og altfor mange saker som ikke er påtaleavgjort. Den rødgrønne regjeringen vanskjøttet etterforskningsiden i politiet. Unnlatelsessynden er stygg på dette feltet. Påtalejuristene har en nøkkelfunksjon i ledelsen av straffesaksarbeidet. Politiet settes nå langt i bedre stand til og få sakene frem til domstolene, sier Hårek Elvenes.

DETTE HAR GÅTT GALT

* Bare fire av 27 politidistrikter har så langt i år nådd målet for hva som er akseptabel saksbehandlingstid. Romerike politidistrikt hadde pr. 1. august 3675 saker som ikke var ferdigbehandlet.

* I fjor ble 35 000 anmeldte forbrytelser og 14 000 forseelser henlagt til tross for at gjerningsmannen var kjent.

* Pr. 1. juli i år var til sammen 86 116 saker under behandling i politiet – hvorav 26 881 var eldre enn seks måneder.

* Hver politijurist har i snitt 83 uoppklarte saker på sine bord.

* 43 prosent av politijuristene vurderer å slutte og 30 prosent av disse har allerede søkt seg bort.

* I en undersøkelse foretatt av Politijuristene er manglende karriereutvikling og dårlig lønn oppgitt som grunn til at de vil slutte.

* I minst fem politidistrikter har politijuristene ikke egne tjenestetelefoner. Da aktor skulle legge frem sine bevis i retten måtte han låne datamaskin av forsvareren, viser en tilstandsrapport foretatt av Politijuristene.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder