Foto:,

Scandinavian Star: Vil gjenoppta deler av etterforskningen

Politimesteren går mot egen ekspertgruppe

Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold anbefaler delvis å gjenoppta Scandinavian Star-saken.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Det er klart etter at politiets prosjektgruppe er ferdig med sitt arbeid. Rapporten presenteres for de berørte partene nå.

- Prosjektgruppen har gjort en svært grundig jobb og rapporten deres viser etter min mening at enkelte deler av saken ikke ble belyst godt nok. Selv om det ikke foreligger nye funn i saken har jeg etter en totalvuirdering likevel besluttet å tilrå en etterforskning av disse delene av saken, sier Sjøvold.

Sjøvold mener imidlertid at prosjektgruppens gjennomgang av materialet viser at mulige økonomiske motiver ble etterforsket i for liten grad. Dersom en tilsvarende brann hadde skjedd i dag, ville også slike forhold rutinemessig blitt undersøk, står det i en pressemelding.

VG-dokumentar: Mysteriet Scandinavian Star

– Det er langt fra sikkert at det strafferettslig sett er mulig å reise en straffesak så lang tid etter. Men Scandinavian Star-saken er en nasjonal tragedie, og vi skylder de mange berørte å finne så gode svar som mulig, sier politimesteren.

Prosjektgruppen kom til annen konklusjon

Politiets egen prosjekgrupp har jobbet med saken i ni måneder, men anbefalte derimot ikke en videre etterforsning av saken:

GRANSKET: Bilder fra etterforskningen av brannen i 1990 Foto:,

– Prosjektgruppen finner det ikke tilrådelig å gjenåpne etterforskningen, er konklusjonen i den 191 sider svært grundige rapporten som ble klar i dag.

159 mennesker døde i mordbrannen på fergen mellom Oslo og Frederikshavn natt til 7.april 1990. Danske Erik Mørk Andersen omkom i brannen. Han ble utpekt som den eneste mistenkte. Etterforskningen ble henlagt etter bevisets stilling i mars 1991.

– Erik Mørk Andersen ville mest trolig også fått status som mistenkt hvis dette hadde skjedd i dag. Hvis han hadde overlevd brannen, ville han trolig blitt fengslet. Han var en klar moduskandidat og vi mener også, sett med «2014-brillene» at det var grunn til å etterforske ham. Saken ble henlagt etter bevisets stilling og det ville den trolig blitt også i dag. Men det å gå ut og utpeke ham som eneste mistenkte, mener vi var å gå for langt slik vi leser og vurderer saken i dag. Vi undrer oss også over vektleggingen av bevis som vi mener er altfor spinkle, sier visepolitimester Gro Smogeli som har ledet prosjektgruppen.

Uaktsomt eller forsettlig påtent

Til tross for at politiet i 1990 hevdet at de også undersøkte andre mulige mistenkte, mener prosjektgruppen at de ikke gjorde dette med samme glød. Som VG tidligere har omtalt manglet det både sikre vitneobservasjonene og tekniske bevis mot den 37 år gamle dansken.

Politiet utelukker ikke at Erik Mørk Andersen forsettlig eller uaktsomt har påtent brannene på «Scandinavian Star.» De anbefaler imidlertid ikke å gå inn i denne saken på nytt. Verdien av nye avhør etter 24 år, og sjansen for å få dette oppklart blir av politifolkene og advokatene vurdert ikke hensiktsmessig og ikke tilrådelig.

Uheldige omstendigheter

Politigruppen går punkt for punkt gjennom de påstander og spørsmål som er blitt stilt etter den voldsomme og sannsynligvis påtente brannen. De fleste av disse blir besvart, om ikke med hundre prosent sikkerhet. Politiet mener at det kan være naturlige grunner og ekstremt uheldige omstendigheter som gjorde at skipet brant på og av i hele 38 timer.

Visepolitimester Gro Smogeli sier til VG at politiet har undersøkt en gammel sak med 2014-øyne og at beviskravene er mye strengere i dag.

– Saken har vært en voldsom belastning for mange av dem som var med på etterforskningen. Det har skapt dilemmaer for oss underveis, sier Smogeli.

Hun mener politiet har lagt påstand etter påstand død etter en grundig gjennomgang som har tatt lang tid fordi politimesteren flere ganger har bestilt nye undersøkelser.

Elleve politietterforskere, teknikere og politiadvokater fra både Økokrim, Kripos og Oslo Politidistrikt har i mer enn ni måneder jobbet seg gjennom det enorme sakskomplekset.

De mener at det ikke er mulig å utføre ytterligere kriminalteknisk etterforskning da det ikke finnes et åsted eller intakte kriminaltekniske spor. Verdien av ytterligere taktisk etterforskning, spesielt 24 år etter hendelsen, vurderer de som særdeles liten.

Ikke forsikringssvindel

I rapporten tilbakeviser politiekspertene påstandene fra «Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star», som hevder at mannskapet på fergen stod bak katastrofebrannen i en nøye planlagt forsikringssvindel. Dette mener politiet er feil og argumentere grundig for det.

– Det er etter vår gjennomgang ikke påvist noe som tyder på at det har pågått sabotasjehandlinger om bord på «Scandinavian Star» i forbindelse med brannforløpet. Det synes som om de fremsatte argumenter for slike handlinger bygger på feilaktig grunnlag og at vurderingene ikke er sterkt nok forankret faglig sett, er konklusjonen etter en grundig gjennomgang av dokumentene i saken.

Gro Smogeli mener etterforskning av økonomiske motiver ville vært en vesentlig del av etterforskningen hvis katastrofen hadde skjedd i dag.

– Dette ble i liten grad vektlagt i 1990 og det kan ha vært gode grunner til det. Vi mener at mye tyder på at kjøp og salg av skipet gikk riktig for seg, sier hun.

Kan være naturlig brann

Det var «Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star» som sammen med Støttegruppen for etterlatte og overlevende, fikk presset fram en siste gjennomgang av saken før den foreldes som kriminalsak 7.april neste år.

Prosjektgruppen har blant annet foretatt branntekniske undersøkelser i Kripos-laboratoriet og har også brukt svensk brannekspertise. Brannen som tok 159 liv startet langt nede i skipet litt over klokken 02 natt til 7.april 1990. Cirka 20 minutter før var det et branntilløp utenfor lugar 416 som ble slukket av passasjerer og mannskap.

– Den første brannen er utvilsomt påsatt. Den andre brannen kan vi ikke med sikkerhet si at er det. I 200-korridoren er det et åtte meter langt arnestedsområde. Det var så utbrent at det krimteknisk er det umulig å si hvor eller hvordan brannen startet. Det kan eksempelvis ha skjedd ved et uhell. Korridoren var full av byggematerialer og en sigarettglo er et farlig nok «verktøy» til å antenne en brann. Skal man være tro mot kravene i en brannetterforskning, kan man ikke med stor nok grad av sikkerhet slå fast at den brannen er påsatt, sier Gro Smogeli.

Se VGs dokumentar

VG lagde i fjor en stor interaktiv dokumentar hvor du kan klikke deg igjennom tekst, lyd, bilder og grafikk for å få et innblikk i den ufattelige tragedien som utspant seg i Skagerak denne kalde april-natten, da fergen var full av familier på vei til påskeferie.

I dokumentaren får du også forklart bakgrunnen for mange av gåtene som fremdeles omgir skipsbrannen.

Det er mange av disse gåtene politiet nå har undersøkt grundig.

Et av de største mysteriene er en kraftig brann som tilsynelatende blusser opp i den såkalte 300-korridoren hele 12 timer etter at dødsbrannen startet litt over klokken 02 natt til 7.april i 1990.

VG kommer tilbake med mer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder