KATASTROFE: Ferieparadiset Patong i Phuket i Thailand ble brutalt rammet da et jordskjelv utløste en enorm bølge 2. juledag 2004. 84 nordmenn var blant de 220.000 som omkom. På tiårsdagen arrangeres det minnemarkeringer både i Norge og i Thailand. Foto:Lise Åserud,NTB scanpix

UD: Vil taklet tsunamikatastrofen bedre i dag

Tsuniamikatastrofen i Sørøst-Asia var en hard lekse for norske myndigheter. I dag ville krisen blitt håndtert bedre, mener Utenriksdepartementets kommunikasjonssjef.

Artikkelen er over fem år gammel

– For oss som jobbet i UD under tsunamien, var det et sjokk. Det var tungt å se arbeidsplassen og organisasjonen få såpass hard medfart. Det gjorde noe med de ansatte, forteller kommunikasjonssjef Frode Andersen om den kraftige kritikken som utenrikstjenesten fikk etter katastrofen.

– Det resulterte i stor endringsvilje, slår han fast.

Han var rådgiver i sikkerhetspolitisk seksjon da katastrofen rammet i Sørøst-Asia for ti år siden. Senere har han jobbet i kommunikasjonsavdelingen i en årrekke. Han har sett endringen i departementet fra innsiden.

BAKGRUNN:Alt om tsuniamien i Thailand

Savnet hjelp

Den dødeligste tsunamien man vet om, slo til 2. juledag 2004. Over 220.000 mennesker mistet livet. 84 av dem var norske.

Nordmenn som overlevde, så vel som de som satt her hjemme og savnet livstegn fra sine kjære, opplevde at de ikke fikk hjelpen de trengte av Utenriksdepartementet og ambassaden i Thailand.

Rot med lister over savnede og omkomne og mangelfull informasjon la frustrasjon og sinne til frykt og sorg.

Noen måneder senere leverte det såkalte Reinås-utvalget en rapport som dømte katastrofehåndteringen nord og ned. Det skortet på planer, oppdatert teknisk utstyr, vilje til å samarbeide med andre etater og ikke minst på ledelsens forståelse av situasjonen. Mediene skrev om en fryktkultur i organisasjonen.

– Rapporten konkluderte med at vi ikke kunne lastes for noens død. Men den var tydelig på at vi manglet kapasitet til å håndtere såpass store katastrofer. Hvis spørsmålet er om krisen ville vært bedre håndtert i dag, er svaret ja, sier Andersen.

FIKK KRITIKK: Daværende utenriksminister Jan Petersen (H) besøkte Phuket i Thailand halvannen uke etter at området ble rammet av en voldsom tsunami. Utenrikstjenesten ble kraftig kritisert for håndteringen av katastrofen. Foto:Lise Åserud,NTB scanpix

Forandringen

Under evakueringen av Libanon under krigen i 2006 ble det klart at noe hadde skjedd. Både Reinås og politiet skrøt av UDs håndtering.

I dag har departementet alltid en krisegruppe på plass som man kan ringe til hvor enn man er i verden – såframt det er telefondekning der. Krisestaben kan utvides når det trengs. Da nordmenn ble rammet av terrorangrep på gassanlegget In Amenas i Algerie i 2013 var over 40 personer i sving.

Samarbeidet med helsevesen og politi er bedre, ifølge Andersen, og alle ambassader har kriseplaner. Kulturen er endret, mener han.

Forventninger

Samtidig har utenrikstjenesten blitt tydeligere når det gjelder hva den skal – og ikke skal – hjelpe nordmenn på tur med. Du kan ikke forvente at ambassaden skal komme løpende til flyplassen med nytt pass så man rekker flyet hjem, eller at norske skattebetalere skal ta regningen for sykehusoppholdet fordi du ikke kjøpte reiseforsikring før du dro.

MINNES: Året etter at tsunamien rammet, reiste mange nordmenn til Khao Lak i Thailand for å minnes sine kjære. I år planlegges det en ny minnemarkering samme sted. Foto:Lise Åserud,NTB scanpix

Slike avklaringer er nyttige, mener Andersen. Dessuten er nordmenn flest blitt mer reisevante og er i stand til å ta vare på seg selv, påpeker han.

De som ønsker det, kan legge inn reiseruta på nettstedet reiseregistrering.no. Da kan departementet raskt finne ut hvem som har meldt fra at de befinner seg på et sted som er rammet av naturkatastrofer eller angrep.

Samtidig understreker Andersen:

– Vi vil aldri kunne vite hundre prosent hvor folk er, og det er det kanskje heller ikke riktig at vi skal vite.

Tapet av de 84 nordmennene for ti år siden blir markert både ved minnesmerket på Bygdøy i Oslo og i Thailand 2. juledag. Støttegruppa for de etterlatte arrangerer dette i samarbeid med Sjømannskirken.

Les også

  1. Familien: Tsunamioffer funnet i live etter ti år

    Indonesiske Raudhatul Jannah var fire år gammel da hun forsvant i tsunamien.
  2. Tenner lys for tsunamiofrene

    - Tenn lys og la dem brenne ute. La våre tanker gå til alle dem som ble borte så altfor tidlig, er oppfordringen fra…
  3. Solheim minnet norske tsunamiofre

    (VG Nett) Her legger miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ned blomster i vannet på stranden i Khao Lak - stedet der…

Mer om

  1. Flodbølgekatastrofen

Flere artikler

  1. Forskere tror mange fortsatt sliter etter tsunamien

  2. Ti år siden tsunamien: Slik har Indonesia reist seg

  3. Kommentar: Det verste juleminnet

  4. Flere tusen minnes de døde etter tsunamikatastrofen

  5. Familien: Mirakuløs gjenforening 10 år etter tsunamien

Fra andre aviser

  1. - Jeg sa til kona at jeg antakeligvis kom til å være borte hele døgnet i mange dager. Det ble mange uker.

    Fædrelandsvennen
  2. Hedrer tsunamiofrene i Indonesia

    Bergens Tidende
  3. Støre takket for fellesskapet på minnemarkering for tsunamiofre

    Bergens Tidende
  4. Ti år etter tsunami-katastrofen: 84 lys tent for å minnes 84 norske ofre

    Aftenposten
  5. En helt spesiell teknikk gjorde at Kripos kunne identifisere tsunamiofre. 15 år senere husker Håvard Arntzen fortsatt lukten.

    Aftenposten
  6. Tårer og bønn da tsunamiofre ble hedret

    Fædrelandsvennen

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no