DRAMATISK: Her ligger lille Olaus (2) på Haugesund sykehus etter å ha svelget et knappcellebatteri (t.h.) i fjor sommer. Foto:PRIVAT / Gerhard H Wrodnigg via Wikimedia Commons,

Olaus (2) svelget batteri – lagt i narkose fire ganger

Mamma Marta Birgitte: – Det verste marerittet

Giftinformasjonen: Enorm økning av batteri- og snus-spisende barn

På et øyeblikk ble en fantastisk sommerdag forvandlet til et mareritt for familien Sevland; Olaus (2) svelget batteriet i bilnøkkelen.

Bjørn-Martin Nordby
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Norske barn spiser dessverre oftere batterier og snusprodukter. På få år har antallet henvendelser til Giftinformasjonen fra desperate foreldre doblet seg.

Marta Birgitte (40) og Kjell Mangor Sevland (39) er to av foreldrene som har følt panikken og desperasjonen på kroppen.

NETTMØTE: Lurer du på hva som kan være giftig eller hva du skal gjøre i ulike situasjoner?Still dine spørsmål til ekspertene her!

Lørdag 28. juni i fjor la familien på fem ut fra Karmøy på dagstur mot den lokale stranden. Solen strålte og de tre barna var i ekstase. Men så måtte pappa Kjell skifte bleie på minstemann Olaus.

Les også: Barn forveksler giftige vaskemidler med godteri

For å avlede ham, lot han den litt urolige gutten få leke med bilnøkkelen – som så mange ganger før.

– Plutselig begynte han å kaste opp kraftig. «Hva skjedde nå?» tenkte jeg, før jeg så at det lille batteriet på størrelse med et kronestykke var borte fra bilnøkkelen. «Herlighet, han har svelget det» var min neste tanke, forteller mamma, Marta Birgitte, til VG.

Har du opplevd at barnet ditt har fått alvorlige komplikasjoner etter å ha fått i seg noe giftig?Tips VGs journalist her

Fikk etseskade

ENERGISK: Ifølge mamma Marta Birgitte er Olaus i dag en blid gutt som ikke ser ut til å ha tatt varig skade av ulykken. Foto:PRIVAT,

De neste minuttene ble kaotiske. I panikken ringte Marta Birgitte til sin far. Han bodde ikke langt unna, men før han var fremme rakk en svært bekymret mor å søke på «svelging av batteri» på nettet.

– Det skulle jeg aldri gjort. Der stod det at unger dør. Men jeg forstod i alle fall at det var veldig alvorlig og at det hastet.

Mens mamma tok seg av de to andre barna og pakket sakene, ble Olaus fraktet til Haugesund sykehus av pappa og morfar.

– Heldigvis var det en øre-nese-hals-lege på mottaket, som sørget for å få ham i narkose allerede før jeg var fremme ved sykehuset. De fikk ut batteriet, men i løpet av de to timene fra han svelget det hadde det rukket å lage en etseskade på spiserøret, sier Marta Birgitte.

Les også: Barnehagebarn fikk etsende avløpsåpner i munnen

Legene anslo at toåringen måtte tilbringe én til halvannen uke på sykehuset. Men halsen var rød og betent i lang tid, og det ble til halvannen måned.

Olaus ble matet gjennom en sonde og måtte gjennom ytterligere tre narkoser.

Flere dødsfall på verdensbasis

Ifølge seniorrådgiver Mari Tosterud ved Giftinformasjonen hos Folkehelseinstituttet (FHI) kan det stå om svært kort tid før barn som svelger knappcellebatterier pådrar seg alvorlige skader.

– De kan lett kan stoppe i spiserøret. Da klemmer veggene i spiserøret inntil batteriet. Så vil det på grunn av spenningen kunne begynne å etse der batteriet ligger. Da kan det fort bli alvorlig. På verdensbasis har man en god del dødsfall, forteller Tosterud.

UTSLÅTT: Her ligger toåringen til observasjon på sykehuset. Foto:PRIVAT,

I 2014 gjaldt 110 av telefonene til fagpersonene ved Giftinformasjonen disse batteriene, nær en dobling fra noen år tilbake.

– De er mer i bruk i dag enn tidligere. Alt fra bilnøkler og leker til klokker og blinkesko inneholder de små batteriene. Og de sitter ofte lett tilgjengelig slik at man kan ta dem ut for å kaste eller bytte dem, sier Tosterud.

NETTMØTE: Lurer du på hva som kan være giftig eller hva du skal gjøre i ulike situasjoner?Still dine spørsmål til ekspertene her!

Skummelt

Til forskjell fra mye annet som barn kan finne på å putte i ganen, så gir ikke svelging av batterier nødvendigvis umiddelbare symptomer.

– Det skumle er at man heller ikke kjenner at det ligger et lite batteri i spiserøret. Samtidig kan det utvikle seg en alvorlig etseskade. Og selv om barnet overlever så kan det få en varig innsnevring i spiserøret, sier seniorrådgiveren.

Hun forklarer at konsekvensene ikke er like dramatiske dersom batteriet havner i magesekken, grunnet mer væske og mindre press på batteriet. Giftinformasjonen råder likevel foreldre til å be om øyeblikkelig hjelp så raskt som mulig.

– Fordi vi har hatt en del veldig alvorlige tilfeller vil vi ha barna raskest mulig inn til røntgenundersøkelse. Det må skje fort, så man bør ringe 113 eller legevakt. Man kan ikke miste tid ved å sitte på et venterom.

Vurderer utblokking

Senest i forrige uke var Olaus til kontroll på Haukeland universitetssjukehus i Bergen, etter å ha fått henvisning fra legen som behandlet ham i Haugesund.

– I dag er han en superaktiv og blid gutt, og ser ikke ut til å ha fått noen store varige mén. Men vi har hatt noen episoder der han har brekt seg mens han har spist. Det kan være psykisk etter det han har vært gjennom, men det kan også skyldes en innsnevring i spiserøret, sier mamma Marta Birgitte Sevland.

Legen på Haukeland har foreløpig konkludert med at de skal se an Olaus plager videre, før de eventuelt foretar en utblokking av spiserøret. Det vil i så fall bety flere narkoser, noe mamma helst vil unngå.

I FARTA: Olaus er en aktiv liten toåring og slår seg gjerne løs med trommesettet. Foto:PRIVAT,

– Ikke alle er nær et sykehus

Toåringens foreldre ønsker å fortelle om opplevelsen med sønnen for å advare andre foreldre. Selv har de blitt veldig oppmerksomme på små knappcellebatterier.

Mamma Marta Birgitte priser seg lykkelig over at de fikk sønnen raskt til lege i fjor sommer.

– Jeg tenker jo tanken at det ikke er alle som er så nær et sykehus, sier hun.

– Det er så mange ting i dag som har slike batterier, og de er ikke alltid så godt sikret. For en stund tilbake satt Olaus på gulvet og lekte med en leketelefon. Plutselig spratt lokket av og så lå det tre små batterier på gulvet. Heldigvis oppdaget jeg det raskt.

Les også: Mange forgiftes av paracetamol

Snusuhell i hjemmet

Snus er den andre gjenstanden som skiller seg ut blant henvendelsene Giftinformasjonen fikk i 2014. Her har antallet telefoner mer enn doblet seg siden 2010. Telefontjenesten ble i fjor gjort kjent med at 491 barn under ti år hadde fått i seg snus.

Tosterud tror det har sammenheng med at snusbruken i Norge har gått rett til værs de siste årene.

– Det er veldig vanlig at barn får i seg brukt porsjonssnus. Inntrykket er at det ofte skjer hjemme, selv om vi ikke har konkrete tall på det. Det er lett at brukt snus blir lagt oppå boksen eller på annen måte er lett tilgjengelig for barn, sier Tosterud.

NETTMØTE: Lurer du på hva som kan være giftig eller hva du skal gjøre i ulike situasjoner?Still dine spørsmål til ekspertene her!

Selv om man ifølge seniorrådgiveren ikke har sett de samme dramatiske forløpene som med batterier, så kan snusen gjøre barna «skikkelig dårlige».

– Såpass dårlige at vi vil ha dem på sykehus. Vi har ikke vært borti tilfeller der det ikke har gått bra til slutt, men det kan være veldig skremmende for foreldre å oppleve noe slikt.

SJELDNERE: De fleste av henvendlesene til Giftinformasjonen om snus handler om svelging av porsjonssnus, men løps snus forekommer også. Foto:NTB scanpix,

– Bør sendes på sykehus

Hvis barnet har lette symptomer som kvalme, oppkast, blekhet og slapphet, og dersom man vet det kun er spist en liten mengde, så råder Giftinformasjonen foreldrene til å se an utviklingen hos barnet hjemme.

– Hvis barnet derimot begynner å svette, blir sløve eller veldig sinte, så er det symptomer som tilsier at de bør sendes på sykehus. Hjertet kan påvirkes, blant annet kan blodtrykket eller pulsen stige, og det er ting som foreldre ikke klarer å følge med på så godt hjemme, sier Tosterud.

Hun forteller at brukte snusposer som regel fører til mildere symptomer enn nye, fordi nikotininnholdet er lavere. Derfor er også en stor snus verre enn en liten. Ifølge Tosterud er mange foreldre mer bekymret dersom barnet har svelget snusen enn hvis det bare har hatt den i munnen.

– Det burde være motsatt. Det er verre hvis barnet sutter på den enn hvis den raskt kommer ned i magesekken. I sistnevnte tilfelle brytes veldig mye ned i leveren, slik at nikotinen ikke kommer rundt i sirkulasjonssystemet. Det er jo nettopp for å få virkningen av nikotinen at snus legges under leppen.

Anbefaler drikke

Det sendes jevnlig norske barn til sykehus etter at de har spist snus, ifølge Tosterud.

– Noen ganger aner man ikke hvor mange snus barnet kan ha spist. Man ser at det har en i munnen og at det ligger flere strødd rundt barnet, og så husker man ikke hvor mange snus man hadde. I noen tilfeller vil barnet da sendes til observasjon hos lege for sikkerhets skyld.

– Hvordan bør foreldre forholde seg dersom barnet har fått i seg snus?

– Hvis barnet fortsatt har snus i munnen så gjelder det å få det ut så raskt som mulig. Barnet bør få noe å drikke også.

Giftinformasjonen vil gjerne at foreldre tar kontakt uavhengig av hvilke symptomer de ser hos barnet, slik at de kan vurdere situasjonen ved å stille noen kontrollspørsmål. Hvor gammelt barnet er, hvor lenge det har hatt snus i munnen, hvor mye det kan være snakk om og hvor langt det er til nærmeste legevakt har betydning.

– Bor man i et grisgrendt strøk, så kan det være skremmende å se an utviklingen hjemme. Men er det alvorlige symptomer så skal man selvsagt ringe 113 med en gang.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder