Norske velgere har talt: Klima viktigst

Klimaendringene troner for første gang helt øverst på listen over de viktigste politiske sakene i Norge.

I alt 49 prosent av de spurte mener nå at klimaendringer er en av de tre største utfordringene Norge står overfor.

Det viser Klimabarometeret 2019, en stor spørreundersøkelse som er gjennomført av Kantar.

Klima går dermed helt til topps på listen over de 14 viktigste politiske sakene i Norge. Nummer to på listen er helse og omsorg, som krysses av hos 45 prosent av de spurte, mens innvandring og integrering faller til tredjeplass med en oppslutning på 35 prosent.

Det er første gang klima troner øverst i undersøkelsen, som i år er gjennomført for tiende år på rad.

Alderskløft

Klimaløftet kommer etter et år preget av massive demonstrasjoner i en rekke europeiske land, ført an av svenske Greta Thunberg og hennes skolestreik for klimaet.

På bare seks måneder har andelen spurte som ser på klima som en av de viktigste sakene, økt med 11 prosentpoeng.

Spørreundersøkelsen viser samtidig at det går et skille ved 45 år. De som er under 45 år, har klimaendringer som viktigste sak. De over 45 år er derimot mest opptatt av helse og omsorg. Kantar viser til at mange får kontakt med helsevesenet i denne senere fasen av livet, og at det derfor kan se ut til at de svarer ut fra egne, nære behov.

Politisk akse

De politiske forskjellene er også tydelige. Blant spurte som støtter MDG, sier 88 prosent at klima er en av de viktigste sakene. Andelen er 80 prosent for SV-velgere, 69 prosent for Venstre-velgere og 65 prosent for Rødt-velgere.

Frp ligger i motsatt ende. Bare 13 prosent av Frp-velgerne i spørreundersøkelsen nevner klima som en av de tre største utfordringene. Frp-velgerne er i stedet opptatt av innvandring, helse, kriminalitet og samferdsel.

Regjeringens innsats i klimapolitikken får terningkast 3. En vanlig kritikk er ifølge Kantar at det blir mye prat og lite handling.

Mange av de spurte – 44 prosent – mener samtidig at Norge bør bruke mer penger på klimatiltak. Bare 18 prosent mener det bør brukes mindre.