BARE TROMSØ-NARVIK: Tromsø-ordføreren går for første byggetrinn på Nord-Norgebanen uten tilknytning til det norske jernbanenettet. I stedet vil hun gå til Sverige via Ofotbanen. Foto: Kenneth Lauveng/VG

Nord-Norgebanen: Ønsker seg jernbane som går til Sverige

Nord-Norgebanen må ikke nødvendigvis bygges i en helhet. Det kan være riktig å starte med den rimeligste strekningen mellom Tromsø og Narvik, som gir tilknytning til Sverige, mener Tromsø-ordfører Kristin Røymo (Ap).

Nord-Norgebanen er planlagt og påtenkt i over hundre år, og omfatter en 375 kilometer lang strekning fra Fauske i Nordland via Narvik til Troms og Tromsø.

Nå foreligger en ny rapport med nye kostnadsoverslag og en vurdering av samfunnsøkonomien i prosjektet.

Totalkostnaden er nå grovt stipulert til over 100 milliarder kroner.

– Halvhjertet rapport

Tromsø-ordføreren har ikke høye tanker om utredningen som nå er lagt fram. Hun foreslår nå å lage en jernbane som knytter Tromsø til det svenske jernbanenettet.

– Det virker som om utredningen har som mål å gravlegge Nord-Norgebanen – igjen. Vi har en regjering som later som de ønsker å utrede banen, men legger fram en rapport som ikke engang er halvhjertet. De svarer ikke på halvparten av de spørsmålene som melder seg.

STOPP PÅ FAUSKE: Nordlandsbanen går ikke lenger nord enn Fauske. Og nå tenker Tromsø-ordføreren at hun ikke nødvendigvis må ha tog til Fauske, men til Sverige. Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde

Hun mener at stemningen i Nord-Norge nå har snudd, etter at mange siden 90-tallet har ansett banen som død og begravet.

– Folk kjenner at vi må ha denne banen. Og jeg mener at det vil være fornuftig å starte med nordligste del mellom Tromsø og Narvik. Hovedsakelig fordi det er den veien godstrafikken herfra går nå, for en stor del med laks. Dette har økt voldsomt, og vi mangler en miljøvennlig transportmåte for laksen. Vi har rett og slett ikke kapasitet på veiene til all denne transporten, sier hun.

HALVHJERTET: Tromsø-ordfører Kristin Røymo (i midten) mener at Erna-regjeringen har lagt fram en halvhjertet rapport egnet til å begrave Nord-Norgebanen på ny. Her under statsministerens besøk i Tromsø i 2018. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Flere ganger utredet

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Jernbanedirektoratet siden 2017 gjort nye beregninger av kostnadene, og i tillegg beregnet hvilken samfunnsnytte investeringen gir.

Kostnadene ble også beregnet i forrige rapport i 2011, men da uten at samfunnsnytten var analysert. Denne bygget igjen på en utredning fra 1992.

Rapporten gir svært grove anslag som viser at hele strekningen kan komme på 113 milliarder kroner. Om det også skal bygge en avstikker-jernbane til Harstad, vil det komme på ytterligere om lag 20 milliarder kroner.

FRA TROMSØ TIL SVERIGE: Tromsø-ordfører Kristin Røymo (Ap) mener det er lurt å starte med Nord-Norgebanens del mellom Tromsø og Narvik. Det gir tilknytning til det svenske jernbanenettet og åpner for laksetransport den veien. Foto: Jernbanedirektoratet

Dette er tall som oppgis med store slingringsmonn – og rapporten understreker at det beregnes en usikkerhet på hele pluss-minus 40 prosent.

Når den samfunnsøkonomiske gevinsten skal beregnes ved hjelp av de vanlige modellene som brukes til slikt, kommer Nord-Norgebanen svakt ut. Det beregnes et tap på fra 46 til 109 milliarder kroner, alt ut fra hvilket alternativ som velges.

Ikke spesielt kostbar

Minst tap blir det om bare halve strekningen, nemlig Tromsø-Narvik bygges. Da blir Tromsø knyttet til Ofotbanen og dermed det svenske jernbanenettet, men ikke til Nordlandsbanen og det norske jernbanenettet. Denne løsningen kommer også noe bedre ut med tanke på miljøulemper og konflikter med samiske interesser.

Jernbanedirektoratets prosjektleder Hanne Juul sier til VG at det ikke er uvanlig at store samferdsels prosjektet går i minus når samfunnsøkonomisk gevinst beregnes.

– Det ser vi i mange prosjekter. Og Nord-Norgebanen er ikke dyrere per meter enn andre sammenlignbare jernbanestrekninger, heller noe rimeligere. Det er lengden som gjør at dette totalt blir en stor sum, påpeker hun.

133 MILLIARDER: Den siste utredningen fra Jernbanedirektoratet tilsier grovt utregnet at Nord-Norgebanen mellom Fauske og Tromsø med avstikker til Harstad-Evenes vil komme på 133 milliarder kroner. Foto: Jernbanedirektoratet

Vurdere flere løsninger

Nord-Norgebanen bør utredes på et bredere grunnlag enn å beregne nye kostnader på de gamle løsningene, mener Svein Arnt Uhre, som kjemper for å få knyttet Troms til det norske jernbanenettet.

Han er ikke fornøyd med utredningen som foreligger nå.

– Jeg skulle ønske – hvis man ønsker dette utredet – at man også så på alternative traseer og andre løsninger. Vi ser i dag at det bygges brojernbane – altså jernbane på bro over land – som ville løse noen av miljø- og reindriftsproblematikken. Vi ser også at det vurderes jernbaneferger flere steder, som ville gjort de kostbare broene over Tysfjord overflødige. Vi synes også at betydningen for persontrafikk og gods, særlig laks, er undervurdert. Og vi vet at Forsvaret i Troms vil være svært interessert i å få en jernbane rett inn i sitt område, sier Uhre.

Han ser likevel ikke bort fra at vi også med nye løsninger vil nå tresifrede milliardbeløp.

– Det hele bunner ut i den politiske viljen til å gjennomføre dette, påpeker han.

NORDNORSK HUMOR: Eneste spor etter norsk jernbane i Nord-Norge er denne puben – som bærer navnet «Tromsø Jernbanestasjon». Foto: Rune Stoltz Bertinussen / #IB010027 971220-1654-268

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder