KRIGSBARN: Gerd Fleischer var nylig aktuell i dokumentaren «De Uønskede», som belyser hvordan «tyskerbarna», i likhet med dagens krigsbarn, måtte betale for sine mødre og fedres synder. Foto: Janne Møller-Hansen

Gerd Fleischer vokste opp som «tyskerunge»: Ikke begå de samme feilene mot barna til IS-kvinnene

Problemene for barna til IS-kvinnene er langt fra løst ved at Norge tar imot dem, mener Gerd Fleischer, som selv vokste opp som «tyskerunge». Hun ser paralleller i behandlingen av tyskerbarna og barna av de norske IS-kvinnene.

– Når det gjaldt oss tyskerungene, ønsket Norge å deportere oss og mødrene våre. I dette tilfellet søker Norge å bli kvitt problemet ved å ikke ta i det og ikke få barna hjem. Dette er en strutsepolitikk, når man tenker på hvilken fremtid - eller mangel på fremtid - disse barna har. Da snakker man virkelig om at barn må betale for sine foreldres synder, tordner Gerd Fleischer overfor VG.

– Jeg våger å påstå at problemene for barna til IS-kvinnene langt fra er løst ved at Norge viser seg storsinnet og tar imot dem. De er barn av uønskede og forhatte for sine grove forbrytelser i kalifatet, og som tyskerunge har jeg selv vokst opp i Norge som barn av de forhatte, sier Fleischer.

Gjennom et langt liv har hun engasjert seg for svake grupper, det være seg tyskerbarn, flyktninger eller tvangsgiftede kvinner fra innvandrerfamilier. Nylig var hun aktuell i dokumentaren «De uønskede», som belyser hvordan tyskerbarna, i likhet med dagens krigsbarn, måtte betale for sine mødres og fedres synder.

Les også: Frp-topp om etnisk norsk IS-kvinne: – Håper hun aldri setter sine ben i Norge

Se dokumentaren på VGTV:

– Krigen ikke slutt for barna

Mange av barna til norske IS-krigere og IS-kvinner blir i dag holdt i interneringsleirer i Syria. Gerd Fleischer er urolig til hvordan oppveksten til disse barna blir, om de i det hele tatt overlever.

– Det er der forbrytelsene er blitt begått, så man kan bare tenke seg hvilken oppvekst som ligger foran dem der, påpeker hun.

Slik svarer Erna Solberg om IS-kvinnenes barn: – Det finnes ingen enkle løsninger

– For slike barn som oss er ikke krigen slutt når skuddsalvene har stilnet og resultatet av krigen er gitt. Det er da en oppvekst begynner, som barn av de forhatte. Vi tyskerungene ble av autoriteter innen psykiatri beskrevet som rotter i kjelleren, som aldri kunne bli stuereine. Vi ble også vurdert som en sikkerhetsrisiko, som framtidige femtekollonister, sier hun.

FIKK TRE TIMER: Patricio Galvez fikk tre timer med barnebarna etter å ha lett etter dem i Syria. Den avdøde norske IS-krigeren Michael Skråmo er far til barna på mellom ett og åtte år, som nå sitter i interneringsleiren Al-Hol i Syria. Foto: PRIVAT

les også

Barna som var uønsket etter krigen: – Mamma kalte meg «tyskersvin»

Pluss content

Uenighet i regjeringen

I etterkrigstiden varslet kommuner rundt om i landet myndighetene om farene for overgrep mot denne sårbare gruppen med barn, og en kommisjon ble nedsatt for å utarbeide forslag til tiltak for å beskytte barna som var unnfanget av norske mødre og tyske soldatfedre.

KRIGSBARN: Gerd Fleischer var nylig aktuell i dokumentaren «De Uønskede», som belyser hvordan «tyskerbarna», i likhet med dagens krigsbarn, måtte betale for sine mødre og fedres synder. Foto: UpNorth Film

– Forslagene ble lagt i en skuff og aldri iverksatt. Vi ble overlatt til oss selv, til å takle utestengning, hets og fysiske overgrep fra omgivelsene. På institusjoner, på skoler, i fosterhjem, på bygda og i byene. Det gikk som det gikk, med mange ødelagte liv i kjølvannet. Først i år 2000, etter 55 år, fikk vi en unnskyldning i Kjell Magne Bondeviks nyttårstale, for Norges behandling av tyskerungene, understreker Fleischer.

les også

Hevder Chile vil hente ut Skråmos barn

Debatten har de siste ukene rast om hvordan Norge skal forholde seg til norske IS-krigere, norske IS-bruder og deres avkom. Fire norske IS-kvinner, med til sammen seks barn, sitter internert i Al-Hol. Også i Norge venter besteforeldre i uro for hva som skal skje med deres barnebarn.

Les reportasjen: Besteforeldrene fortviler: «Ikke straff våre barnebarn for foreldrenes feil»

Regjeringspartiene er uenige om barna skal hentes hjem eller ikke. VG kunne lørdag fortelle om hvordan regjeringen har holdt møter for å hente innspill fra de fire partigruppene på Stortinget.

Frp-leder Siv Jensen har tidligere sagt at «Norge ikke bør løfte en finger» for å hente hjem norske IS-kvinner. Men på skriftlig spørsmål fra VG forrige uke, viste Jensen videre til innvandringspolitisk talsmann Jon Helgheim. Han mener IS-kvinnene bør straffeforfølges i Syria, og påpeker at det er praktiske utfordringer knyttet til å hente hjem barna. Venstre-politiker Abid Q. Raja tror likevel det vil være mulig å få regjeringen til å bli internt enig om å hente hjem barna.

– Kunne ikke velge foreldre

– Hvis og når barna av norske IS-krigere og koner kommer til landet, må Norge vise at vi har lært av historien, sier Fleischer.

Hun mener det må iverksettes tiltak for å verne om disse barna mot det hun betegner som «gode, norske borgeres velbegrunnete vrede» med tanke på hvilke forbrytelser IS har utført i sitt terror-kalifat.

les også

Jonas Gahr Støre til VG: – Norge bør hente hjem barna til norske IS-kvinner

les også

Norske Aasmund jobber i ungdomsfengsel i Irak: – Mange ble truet til å delta i IS

– Størstedelen av befolkningen ønsker forhåpentligvis barna velkommen til sitt hjemland, men vi vet også at det er strømninger der ute - mennesker som ikke liker muslimer generelt, og IS spesielt. Dette er holdninger barna vil møte i oppveksten, uansett om apparatet rundt skulle fungere. Vi tyskerungene hadde også skole og helsevesen, og et apparat rundt, men det som skadet mange av oss var holdningene vi ble møtt med hos Ola og Kari Nordmann, sier Fleischer.

Les den hjerteskjærende fortellingen: «Jeg er din morfar, lille gutt, og jeg har kommet for å hente deg»

– For å avverge at historien gjentar seg, at barna må betale for sine foreldres synder, må det igangsettes holdningskampanjer som får samfunnet til å forstå og huske på at disse barna hverken kunne velge sine foreldre eller fødested, fortsetter hun.

Lære av historien

Fleischer påpeker at mange av barna også vil være traumatiserte og indoktrinerte. Hele denne lille gruppen barn vil trenge tett oppfølging i flere år framover, om de bor hos familie, i fosterhjem eller på institusjon, understreker hun.

les også

Regjeringen vil at IS-krigerne skal dømmes der de er

– Her må ikke de samme feilene bli begått igjen - at barna må betale for sine foreldres synder. Derfor er det bra at debatten er i gang, og den må fortsette, for vi må sikre at disse barna ikke blir utsatt for hets. Det vil bli en veldig vanskelig oppgave, for det å hate IS er så forståelig, at det skal mye til for å sikre disse barna mot hatet.

Fleischer spør seg om Norge nå skal lære av historien, eller om enda en statsminister en gang i fremtiden må komme med unnskyldninger på vegne av staten for dens behandling av en sårbar gruppe.

– La oss heller vise at vi er en sivilisert og raus nasjon som ønsker sine barn velkommen hjem, og som slår ring om dem, mener Fleischer.

BAKGRUNN: Dette er de norske IS-kvinnene

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder