Her fyller Ole Even tidenes dyreste bensin

TROMSØ (iTromsø) Med en literpris på nærmere 18,50 for 95 oktan bensin, tærte det hardt på lommeboken for student Ole Even Andreassen (21) da han fylte bensin torsdag ettermiddag.

Vårsolen strålet fra nesten skyfri himmel over Tromsø, mens det lyste 18,43 og 18,41 fra prismastene til Circle K på henholdsvis Nansen plass og i Breivika i 12.30-tida.

– Det er ekstremt høy pris, spesielt for meg som er student, sier Andreassen til iTromsø.

Hvor høy er bensinprisen hos deg? Send oss gjerne et bilde.

At drivstoffprisene er rekordhøye i Tromsø, kan kommunikasjonssjef Knut Hilmar Hansen i Circle K bekrefte.

– Kraftige økninger i innkjøpsprisene de siste ukene sender veiledende pris på bensin til nytt rekordnivå. På våre nettsider er prisen nå 17,24 kroner for bensin og 15,99 kroner for diesel. På toppen av prisene i Tromsø kommer transporttillegg og tromsøavgiften (1,0577 kroner per liter inkludert moms, red.anm.) Det er de høyeste prisene vi har hatt, sier Hansen til iTromsø.

Heller ikke hos YX kan man si at drivstoffprisene er studentvennlige. Her koster bensin og diesel henholdsvis 17,24 kroner og 15,99 kroner torsdag.

Også Shell oppgir at de kommer til å øke prisene. Her vil en liter med 95 blyfri koste 17 kroner og 3 øre fra i morgen. For diesel vil prisen være 15 kroner og 10 øre.

Nødt til å fylle bensin

Til tross for skyhøy bensinpris og trang studentøkonomi, så Ole Even Andreassen seg tvunget til å fylle noen liter bensin på tanken.

– Tanken er nesten tom, det er bare et par liter bensin igjen. Jeg er nød til å fylle tanken nå fordi jeg skal kjøre til Nordkjosbotn i kveld.

Les også: Tidenes dyreste bensin i Norge

Flere årsaker

Hansen viser til flere årsaker til at de internasjonale innkjøpsprisene på bensin har nådd ny toppnotering:

• Råoljeprisen stiger, blant annet som følge av Trump-administrasjonens sanksjoner mot Venezuela og Iran, uro i Libya og produksjonskutt blant OPEC-landene

• USA forbereder kjøresesongen ved å bygge opp bensinlagrene sine, men har mindre eget tilbud enn vanlig blant annet som følge av begrenset kapasitet ved raffinerier. Det medfører at USA kjøper mer europeisk bensin.

• Det er sterkere etterspørsel fra Nigeria etter europeisk bensin, Nigeria bygger også opp bensinlagrene sine

• Raffineristreik, og nedstengning av raffinerier i Europa for vedlikehold gir samtidig redusert produksjonskapasitet og begrenser det europeiske tilbudet av bensin

Analytiker i Nordea, Thina Saltvedt, peker på mange av det samme årsakene som Hansen. Hva gjelder de høye bensinprisene legger hun til at det også skyldes kronekursen.

– Hvorfor var ikke bensinprisen 17 kroner literen da prisen på olje var høy i november i fjor? Svaret er at den norske kronen var sterkere. Da får du mer for pengene når du kjøper i utlandet. Når kronekursen nå er svakere, får du mindre, forklarer Saltvedt til VG.

Finnes en smertegrense

Studenten har ikke opplevd bensinpriser på over 18 kroner før, men mener den lå på over 17 kroner for et par måneder siden. Hadde det ikke vært for at han var avhengig av å bruke bilen akkurat i dag, ville han neppe stoppet opp på Circle K i Breivika. Selv for dieselkundene var det dyrt, literprisen lå på 17,16, to øre lavere enn på Nansen plass.

– Ja, det er dyrt med 18,41 kroner literen, men dersom man skal ta hensyn til miljøet bør prisene være høye, om ikke akkurat så høye som nå. Det finnes en smertegrense, spesielt for studenter som er avhengig av bil. Kollektivtilbudet er bra, men det er ikke alltid det går fort nok med bussen, sier Ole Even Andreassen til avisen.

Økning på over tre kroner

Selv om tanken på hans lille Mercedes A-klasse tar 45 liter, var det uaktuelt å fylle opp tanken med torsdagens bensinpris.

– Jeg fyller maksimalt 20 liter, det er det studentøkonomien tillater.

En annen bilist som var innom i Breivika kunne fortelle at dieselprisen dagen før bare var 14,01 kroner per liter på Nansen plass – altså en forskjell på tre kroner.

Liten prisinnvirkning

Hvordan prisutviklingen blir fremover, tør kommunikasjonssjefen i Circle K ikke å ha for sterke meninger om.

– Jeg kan ikke spå, men vi som selger drivstoff har i praksis null herredømme over 90 prosent av drivstoffprisen. En tommelfingerregel er at pumpeprisen i Norge normalt består av rundt 60 prosent avgifter, 30 prosent innkjøpspris og en bruttomargin til selskapene på opptil 10 prosent, sier Hansen.

Analytiker Saltvedt mener vi kan risikere enda høyere drivstoffpriser fremover.

– På kort sikt er det ikke noe som tilsier at prisene skal gå så veldig mye ned. Det er vanskelig å si hvor mye, men vi snakker nok mer om øre enn kroner i første omgang, sier hun.