ØNSKER ENDRING: Likestilling- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm, mener Norge må ha et regelverk som sikrer at skeive flyktninger får gjenforenes med sin partner på lik linje med heterofile flyktninger. Foto: Therese Alice Sanne, VG

Likestillingsombudet kritiserer dagens regelverk: – Forskjellsbehandler homofile flyktninger

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) går ut mot dagens regelverk for familiegjenforening for «skeive» flyktninger. – Dette er et politisk spørsmål, svarer UDI.

I et brev sendt til Utlendingsdirektoratet (UDI) den 3. mai oppfordrer LDO til en endring av dagens praksis, og ber UDI vise særlig skjønn i behandling av saker som gjelder LHBT-flyktninger med oppholdstillatelse i Norge.

LHBT er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

– Retten til familieliv for flyktninger er vernet av den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Når vi da har et regelverk som krever dokumentert ekteskap, to års samboerskap eller felles barn i familiegjenforeningssaker for flyktninger, forskjellsbehandler det lesbiske og homofile:

– Flertallet av skeive flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge kommer fra land hvor det er forbudt for likekjønnede par å inngå ekteskap, og der oppstår det et problem, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til VG.

Lurer du på hvordan dagens regelverk fungerer? Se faktaboksen:

– Har ikke reell mulighet til å oppfylle lovens vilkår

– I Norge er vi opptatt av å likestille ulike samlivsformer, og da må vi også ha et regelverk som sikrer at denne gruppen får muligheten til å gjenforenes med sin familie. I de sakene som er behandlet av UDI i dag, har det i de færreste blitt tatt hensyn til seksuell orientering, og de henvises til familieetablering, utdyper Bjurstrøm.

Ved familieetablering gjøres det ikke unntak fra underholdskravet (se faktaboks), og dermed stiller skeive flyktninger dårligere, påpeker Bjurstrøm.

– I praksis medfører det også vesentlige utfordringer for LHBT-flyktninger i å oppfylle kravet om samboerskap i minst to år. Dette innebærer at personer i denne gruppen ikke har en reell mulighet til å oppfylle lovens vilkår for familiegjenforening. Dette gjelder ikke minst for personer som har vært på flukt før ankomst til Norge, legger hun til.

LDO har nå bedt UDI om å inkludere setningen: «Flyktningen har vært vesentlig hindret fra å inngå ekteskap på grunn av seksuell orientering» som et moment i vurderingen av sterke menneskelige hensyn i deres rundskriv.

les også

Vil ikke at KRIK-ledere skal ha homofile partnere

Norge faller på kåring

Norge falt i 2019 på den europeiske kartleggingen over hvilke land i Europa homofiles rettigheter står sterkest, gjennomført av paraplyorganisasjonen for LHBTI-organisasjoner, ILGA Europe.

I 2017 var Norge det nest beste landet på deres kåring, mens vi bare to år senere havnet på en delt femteplass.

For at Norge skal klatre på kåringen igjen, anbefaler organisasjonen blant annet at norske myndigheter sikrer at de eksisterende lovene og asylpolitikken er utformet med et særlig fokus på å muliggjøre familiegjenforening for LHBT-flyktninger.

Bakgrunn: Syrisk flyktning får ikke gjenforenes med kjæresten i Norge: – Systemet diskriminerer homofile

les også

Pride-parade uten KrF-ledelse og KrF-statsråder

Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i Skeiv Verden, er glad for at LDO har kommet på banen. De siste årene har de hjulpet et lite antall «skeive» flyktninger i prosessen med å søke om familiegjenforening. Ingen av dem har fått partneren til Norge.

– Det er mange som ikke søker fordi det er for dyrt. Men det opplyses heller ikke noe sted om at skeive flyktninger har like rettigheter som heterofile i disse sakene. Her må det skje en endring, både i skjønnsvurderingene av sakene og i informasjonen som gis, sier Øvergaard til VG.

Hun mener samtidig at det er ironisk at dagens regelverk ikke viser skjønn når Norge har instruert om å prioritert skeive flyktninger i utvelgelsen av kvoteflyktninger.

– I dagens klima er politikerne redd for å fremme saker som ikke begrenser innvandring, men her er det viktig å understreke at det gjelder svært få saker, og at vi kun ønsker likestilling for dem det gjelder, påpeker Øvergaard.

VIL HA JUSTIS PÅ BANEN: Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i Skeiv Verden, mener Justisdepartementet må gi en tydelig instruks til UDI om å vise skjønn i saker som gjelder skeive flyktninger. Foto: Mattis Sandblad, VG

UDI: – Uenige i at regelverket diskriminerer

I sitt svar til LDO, datert 17. juni, skriver UDI at de mener dagens regelverk er godt nok. Samtidig påpeker de at regelverket åpner for at man kan få familiegjenforening uten å oppfylle kravene gjennom skjønnsmessige unntaksbestemmelser hvor sterke menneskelige hensyn vurderes - etter § 49 i Utlendingsloven.

– Vi har gitt noen unntak i saker som gjelder «skeive» flyktninger. Hver sak er ulik og hvilket vedtak som fattes avhenger av saken, sier områdeleder i UDI, Miran Skikic, til VG.

– Er dere enige med LDO i at dagens regelverk er diskriminerende overfor LHBT-flyktninger?

– Vi mener at vår praksis ivaretar denne gruppen. Dette gjelder en svært liten gruppe mennesker, og vi har som nevnt innvilget i noen saker fordi vi har sett at det har vært vanskelig å oppfylle kravene grunnet seksuell legning, sier Skikic.

– Hvor mange slike saker har dere hatt?

– Det har jeg ikke nøyaktige tall på, men det er under ti.

– Hvor mange saker har dere innvilget, av det totale antallet saker? Det vil jo gi en indikasjon på om dere benytter lovparagrafen dere mener sikrer at denne gruppen ikke diskrimineres.

– Det har jeg heller ikke nøyaktige tall på. Dette er uansett et politisk spørsmål. Hvis vi skal endre Utlendingsloven slik at den tar særlige hensyn til likekjønnede par er det opp til Justis- og beredskapsdepartementet. Det samme gjelder eventuelle endringer i Utlendingsforskriften, utdyper områdelederen.

les også

Kim Friele sto frem som homofil for 60 år siden: – Det var synd, sykdom og straff

LDO: – Vil ta saken videre

Likestillings- og diskrimineringsombudet opplyser overfor VG at de nå vil ta saken videre til Justis- og beredskapsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet skriver følgende i en e-post om saken til VG:

Departementet mener at utlendingslovens regelverk om familiegjenforening ikke er diskriminerende. Det kan gjøres unntak dersom særlige hensyn tilsier det. Den nærmere vurderingen av hvor lang botid som må kreves i den enkelte sak for at forholdet må anses som etablert eller likestilt med et ekteskap i utlendingsrettslig sammenheng, må avgjøres av UDI og UNE i praksis. Dette er en konkret vurdering som ikke er egnet for regulering i lov eller forskrift.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder