BEKYMRET: Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel har engasjert seg i brannmenns kamp for å få yrkesskadeerstatning.
BEKYMRET: Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel har engasjert seg i brannmenns kamp for å få yrkesskadeerstatning. Foto: Mattis Sandblad VG

Kreftforeningen: Frykter brannmenn ikke får erstatning de har krav på

INNENRIKS

Anne Lise Ryel er bekymret for at NAVs saksbehandlere bare godkjenner kreftsykdommer som forskere med sikkerhet vil konstatere at skyldes brannyrket.

Publisert:

Generalsekretæren i Kreftforeningen har selv bakgrunn som advokat. Hun mener at jussen ikke blir blitt brukt godt nok når NAV skal vurdere hvilke brannmenn som har krav på yrkesskadeerstatning.

Kreftforeningen har engasjert seg i brannmenns kamp for rett til å få sine kreftsykdommer godkjent som yrkessykdom hos NAV.

I helgen fortalte VG historien til fire brannmenn fra Bergen. Fra innsiden av de dramatiske bybrannene - og i kampen mot kreftsykdommen og for anerkjennelse.

Les alt om: Brannheltenes kamp i VG Helg eller VG Pluss

Bekymret

For at sykdommen skal godkjennes som yrkessykdom, må de sannsynliggjøre at kreftdiagnosen skyldes brannyrket.

– Utfordringen er at forskere og medisinere opererer med et langt strengere sannsynlighetskrav enn det som kreves etter folketrygdloven. Vår bekymring er at saksbehandlerne bare godkjenner kreftsykdommer som forskere med sikkerhet kan konstatere at skyldes brannyrket, sier Ryel.

– Hvilke konsekvenser har det?

– Vi frykter at brannmenn som egentlig har et krav, ikke får det godkjent.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Kjent problemstilling

Kreftforeningen sier de er kjent med flere brannmenn som har fått avslag fra NAV med den begrunnelse at det ikke er sannsynliggjort at kreftsykdommen skyldes brannyrket.

En av disse er Erik Angerman (53) som VG har fulgt det siste året. I 2010 fikk han påvist kreftdiagnosen Non-hodgkin lymfom. Nå får han bistand fra Kreftforeningen for å få sin sak gjenopptatt.

Flere av Norges fremste erstatningsjurister sier at problemstillingen er kjent.

– Den juridiske bevisterskelen legges for høyt. Det skyldes altfor ofte at saksbehandlere i NAV og forsikring legger til grunn samme type naturvitenskapelige årsakskrav som legespesialistene anvender. Når dette ukritisk overføres til jusen, bærer det ofte galt av sted, sier advokat Øyvind Vidhammer, i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.

– Det er et kjent problem i erstatningsretten at bevisvurdering er ulik vektet av medisinere og jurister, bekrefter Siren Preto.

Les også: Brannmenn ber om at kreft blir yrkesskade

Har blitt bedre

Preto er Steinar Thunolds advokat og bisto da han som første brannmann fikk godkjent sin kreft som yrkessykdom og ménerstatning hos NAV i mars.

Men Preto mener forståelsen av lovverket er blitt tydeligere både for sakkyndige og saksbehandlere de siste årene. Den oppfatningen deles av advokat Hans A. Unneland:

– Jeg oppfatter at denne problemstillingen er vel kjent for NAV og de spesialister som foretar vurderingen av årsakssammenheng.

Nyoppstartet studie

Kreftregistret startet i januar opp en stor studie på brannmenn og kreft. Her vil de se på sykdomsforekomst, eksponering før og nå - og hvilke kreftfremkallende stoffer som finnes i ulike typer brannrøyk.

– Det er riktig at jussen krever at det skal være mer enn 50 prosent sannsynlig at påvirkningen har ført til sykdommen. Det er en prosentberegning som er svært vanskelig – egentlig helt umulig – å gjøre i hvert enkelttilfelle, skriver overlege og forsker Tom K. Grimsrud.

I vitenskapelige studier handler det om sannsynlighet i større grupper av personer. Og hvorvidt man vil få det samme risikotallet i 95 av 100 gjentatte forsøk.

– Det dette vi prøver å få til blant brannmenn nå: en stor gruppe og så gode data som mulig.

Grimsrud legger til at det i enkeltsaker der det skal avgjøres om en kreftsykdom er yrkesbetinget, ikke er mulig å beregne størrelsen på en sannsynlighet på denne måten.

– Det juridiske kravet om «sannsynlighetsovervekt» er derfor rent skjønnsmessig, men det bygger på en beskrivelse av hva personen har vært utsatt for, hvilken kreftform det gjelder, og hva man vet om sammenhengen mellom påvirkningen og kreftsykdom.

«Tilstrekkelig»

Statens arbeidsmiljøinstitutt som i fjor utredet 83 nordmenn for mulig yrkessykdom, viser til at det er to ulike juridiske begrep som ligger til grunn når man skal fastslå årsakssammenheng:

Folketrygdloven krever at årsaken er «hovedårsak», mens yrkesskadeforsikringsloven krever at årsaken er «tilstrekkelig årsak til å kunne fremkalle sykdommen». Arbeidsmedisinske spesialister gir vanligvis en uttalelse om det er tilstrekkelig årsaksbidrag fra den aktuelle faktoren til å fremkalle den aktuelle sykdommen.

– Forskningens årsaksbegrep er helt frikoblet fra dette, understreker overlege og avdelingsdirektør Karl-Christian Nordby til VG.

Godt kjent med termene

NAV viser til at spesialistene de bruker er godt kjent med forskningen og de medisinske termene, og at de som behandler sakene har erfaring med hvordan det skal vurderes

– Vi utelukker ikke at de ulike kravene til sannsynlighet kan ha betydning, men jeg kjenner ikke til konkrete enkeltsaker der det har påvirket utfallet, sier ytelsesdirektør Kjersti Monland hos NAV.

– Vi innhenter spesialisterklæring fra en arbeidsmedisinske avdeling i disse sakene. Det er seks arbeidsmedisinske avdelinger i Norge. Med unntak av Statens arbeidsmiljøinstitutt er disse tilknyttet store sykehus, sier hun.

Her kan du lese mer om