LÆRLINGER: Trond Helgesen (foran til høyre), Nikolas Bentzen (fra venstre), Marius Valdersnes og Jan Erik Håven fortalte om livet som lærlinger da de fikk besøk av LO-leder Gerd Kristiansen, forbundssekretær Jørn Eggum i Fellesforbundet og Ap-nestleder Trond Giske. FOTO: HALLGEIR VÅGENES/VG Foto: ,

Ny EU-strid i norsk fagbevegelse: Nei-topper kjemper mot EØS-opprør

RADØY (VG) Nei til EU-toppene Gerd Kristiansen og Trond Giske kjemper for å overbevise sine egne i fagbevegelsen om å droppe motstanden mot EØS-avtalen.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Det siste vi trenger nå, er usikkerhet om EØS, sier Aps nestleder Trond Giske.

Han har vært sentral på nei-siden i norsk politikk i 20 år, men kjemper nå innbitt for å stanse et EØS-opprør i arbeiderbevegelsens egne rekker.

Med seg på laget har han en annen nei-topp, LO-leder Gerd Kristiansen.

– Hvis vi skal godkjenne hver mutter som importeres og eksporteres til og fra Norge, vil vi få en håpløs situasjon for vårt næringsliv. Det kan i ytterste konsekvens bli en av følgende hvis Norge sier opp EØS-avtalen, sier Kristiansen.

Tre LO-forbund har sagt nei til EØS

Det foregår en heftig, men ukjent EU-kamp i Norge, spesielt i norsk fagbevegelse: Landsmøtene til tre LO-forbund har fattet vedtak om at Norge bør vrake EØS-avtalen:

Transportarbeiderforbundet, EL & IT-forbundet og FO (Fellesorganisasjonen).

De som vil ha Norge ut av EØS-avtalen har allerede rettet øynene mot høstens landsmøte i det største LO-forbundet i privat sektor: Fellesforbundet. Vinner de flertall der, kan det være mulig å få flertall for å vrake EØS-avtalen på LO-kongressen om to år.

Det oppleves som så dramatisk i LO og Ap, at Giskes første tur etter han ble Ap-nestleder, gikk til Radøy utenfor Bergen, hvor han sammen med LO-leder Gerd Kristiansen er på «kamp for EØS-tur».

– Jeg var selv kritisk til EØS-avtalen i 1992, men når vi ser hva den har gitt oss i form av fri tilgang til hele EU for våre produkter, så må jeg bare konstatere at det er nesten er utenkelig at vi skal si den opp. Det siste Norge trenger, er usikkerhet om EØS-avtalen, sier Giske.

Artikkelen fortsetter under bildet

SE DER: Aps nestleder Trond Giske og LO-sjef Gerd Kristiansen på bedriftsbesøk hos RadøyGruppen. Her sammen med forbundssekretær i Fellesforbund, Jørn Eggum (t.v.) og leder for Fellesforbundet i Bergen (Avd. 5) Roar Abrahamsen (t.h.). FOTO: HALLGEIR VÅGENES/VG Foto: ,

– Du mener omstridte direktiver og svekkelse av arbeidstakernes vern mot midlertidighet er en pris vi må betale for å ha fri flyt av varer og arbeidskraft?

– 99 av 100 direktiver er tekniske. De få som er omstridt kan ikke stå i veien for at næringslivet vårt skal få ut varene sine til Europa.

– Motstanderne av EØS mener den bidrar til å svekke arbeidstakernes rettigheter og kampen mot deltid?

– Hovedproblemet for arbeidstakernes rettigheter heter Robert Eriksson og kommer fra Verdal, ikke fra Brussel. Svekkelse av arbeidsmiljøloven som Høyre og Frp kjører, viser at dette handler om nasjonal politikk, sier Giske.

Han er sammen med LO-lederen på besøk ved RadøyGruppen på Radøy utenfor Bergen, en verdensledende produsent av stålstrukturer.

– Jeg hører de sier at Norge Bør forhandle frem en bedre avtale. Men da vi fikk avtalen var det 12 land i EU og seks EFTA-land. Nå er det 28 land i EU og tre EFTA-land. Vår posisjon er sterkt svekket og i en reforhandling kan vi komme dårligere ut. Jeg tror dessuten at EU er langt mer opptatt av sine mange millioner arbeidsløse og de økonomiske utfordringene EU-lands står overfor, enn å skulle bruke tid på to bittesmå land og Norge, som har god økonomi og lav ledighet, sier Giske.

Bedriftsleder: Katastrofe

De to er fortsatt motstandere av EU, men forkjempere for EØS-avtalen.

– Når våre lover og arbeidslivsstandarder utfordres av EU, får vi kjempe en kamp i enkeltsaker, fremfor å gå mot hele EØS-avtalen, sier han.

– Avtalen gir ikke bare våre bedrifter tilgang til EU-markedet; den gir oss medbestemmelse på felles regler og den gir nordmenn tilgang til produkter vi i dag tar som en selvfølge – og ikke minst arbeidskraft til Norge, som det vil være viktig få til landet i fremtiden, sier LO-lederen.

– Jeg leder en bedrift hvor vi ikke kan være midt på treet; vi må være best for å vinne anbud ute. Hvis vi hadde fått tollbarrierer og andre hindre, ville vi tapt. Bortfall av EØS-avtalen vil skape så stor usikkerhet og uforutsigbarhet at det ville vært en katastrofe for norske bedrifter, sier daglig leder Lasse Ståløy i RadøyGruppen.

Familiebedriften omsatte for 814 millioner kroner i fjor. De har 100 ansatte, hvorav 15 polakker som har etablert seg, og rundt 30 innleide.

Klubbleder Silje Nilsen er ikke i tvil.

– Vi vil være sjanseløse med handelshindringer. EØS-avtalen gir forutsigbarhet. Forsvinner den tror jeg mange bedrifter i Norge blir gravlagt.

– 718 milliarder

Vareeksporten fra Norge utgjorde 897,8 milliarder kroner i 2014, viser tall fra SSB. Rundt 80 prosent går til EU.

– Det betyr at Norge fikk eksportinntekter fra EU på 718 milliarder kroner i 2014, sier leder Paal Frisvold i selskapet Brusselkontoret i Brussel.

2/3-deler av det vi importerer kommer fra EU.

– Hvis du spør hvor mye norske hvor mye norsk industri tjener på EØS-avtalen, så bør bildet sees på litt bredere: Beskyttelse mot anti-dumping-tiltak er verdt en hel del. Samme med beskyttelse av investeringer, sier Frisvold.

Han trekker frem leveringstryggheten som EØS-avtalen gir, som svært viktig for norsk næringsliv.

– Vår handel med Kina, Russland, India er voksende og viktige, men de har alle til felles at mange norske bedrifter opplever til dels grov diskriminering av myndighetene – som bruk av veterinærregler for å holde norsk laks ute fra Russland og Kina. Andre eksempler er Telenors problemer i Russland, India og Bangladesh. Slik vilkårlig forskjellsbehandling skjer ikke i EØS-regionen - takket være det felles regelverket og tilsynsmyndigheter som finnes i EU og EFTA, sier han.

– Samlet effekt

– Fravær av toll er en ting, men det er den samlede effekten av EØS som gjør den så viktig. Garantert og likeverdig adgang til det indre marked, fjerning av grensekontroll og tekniske handelshindre gjør oss i stand til å konkurrere på like vilkår med europeiske konkurrenter. Dette sikres bl.a. ved at norsk lovgivning harmoniseres fortløpende, sier fagsjef Knut L. Baumann i Norsk Industri (NHO).

– I tillegg må nevnes den nytten vi har av samarbeidet på de såkalte flankerende områder, herunder utdanning og ikke minst forskning. Bortfallet av anti-dumping instrumentet et nøkkelelement. For fiskeeksporten, som ikke er omfattet av dette, har nær 20 års laksestrid med EU vært ekstremt dyrt. EØS-avtalen er imidlertid ikke perfekt, blant annet står vi utenfor EUs felles handelspolitikk (jfr. TTIP) og vi har selvsagt ingen innflytelse i EUs bestemmende organer, sier Baumann.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder