UTSIKT: Oslos utdanningsdirektør Marte Gerhardsen har storslagen utsikt over byen fra niende etasje i blokka til Utdanningsetaten på Helsfyr. Foto: Gisle Oddstad, VG

Skolesjef Marte Gerhardsen i Oslo: Går fra 22 til 6 direktører

Oslos nye utdanningsdirektør, Marte Gerhardsen (47), synes Osloskolen er for topptung. Nå kutter hun kraftig i direktørgruppen. Men samtlige beholder sine millionlønninger.

  • Frank Ertesvåg
  • Gisle Oddstad (foto)

Tilsammen 16 toppdirektørstillinger skal bort i Norges største kommunale etat, foreslår Gerhardsen som overtok jobben som utdanningsdirektør etter Astrid Søgnen i fjor.

Da hadde Utdanningsetaten såvidt lagt bak seg en turbulent tid med varslersaker, den opprivende Malkenes-saken og et fokus på omdømme og ledelse med tilsammen 22 direktører på toppen.

I den nye ledelsesmodellen som Gerhardsen har tegnet opp sammen med organisasjonen, så er 22 direktører kokt ned til fem direktør-stillinger i tillegg til henne selv som er utdanningsdirektør:

Én direktør for grunnskole, én for videregående opplæring, én for skole- og kompetanseutvikling, én for digitalisering og analyse og én for skole- og fellestjenester.

– Det er 22 direktører, faktisk to fotballag i dag, illustrerer Gerhardsen fra toppen av Utdanningsetatens blokk like ved E6 på Helsfyr.

FULL FART: Det første drøye halve året som sjef i Norges største kommunale etat, har vært arbeidskrevende. Marte Gerhardsen er toppleder for 90.000 elever og 15.000 ansatte. Foto: Gisle Oddstad, VG

– Det synes du er noe for mange?

– Det er masse flinke folk, men det krevende å få et beslutningsdyktig og handlekraftig team når man er så mange. Derfor vil jeg gå fra 22 til seks direktører på topp. Vi må tydeliggjøre det som er styringslinjen for skolen, svarer Gerhardsen.

Hun har brukt en stor del av det drøye halve året som utdanningsdirektør til å gjennomgå en organisasjon som stort sett har vært uendret de siste 20 årene.

I en gjennomgang av dagens organisering, skriver konsulentselskapet EY blant annet:

«Toppledergruppen fremstår som uhensiktsmessig stor, noe som vanskeliggjør overordnede og strategiske diskusjoner, samt vanskeliggjør effektive beslutningsprosesser der ledergruppen tar et samlet eierskap til beslutninger og tiltak.»

Marte Gerhardsen kaller omorganiseringen en tillitsreform.

– Det handler om at vår største ressurs er kompetansen i de hodene til folkene som jobber her. Jeg håper vi kan få brukt enda mer av den kompetansen, sier Gerhardsen til VG.

Hun har overtatt en etat som de siste årene har vært preget av mye uro og misnøye med arbeidsmiljøet.

les også

Rapporten om varslingssakene i Oslo: Avslører isfront mellom toppsjefer og avdelinger

– Hvorfor går du bort fra organiseringen med flere område-direktører for geografiske skoleområder i Oslo?

– Vi ser av tilbakemeldingene vi har fått fra skolene og fra vår egen kartlegging at det har vært litt mye variasjon. Og det har vært ønske om en mer enhetlig oppfølging på tvers av hele Oslo. Samtidig får rektor et mer selvstendig ansvar for å være toppleder på egen skole. Men skolene må fortsatt følges tett opp for å sikre at de gir likeverdige tilbud og gjennomfører politiske føringer.

– Noen vil kanskje mene at seks direktører er litt snaut i Norges største kommunale etat?

– Det er disse fem, sammen med meg, som har det samlede resultatansvar for det som skjer ute på skolene. Det er nok en mer fleksibel og handlekraftig organisasjon vi nå vil se. Nå skal vi inn i drøftingsmøter med medbestemmelseutvalget. Først etter disse rundene kan vi ta en endelig beslutning, svarer Gerhardsen, som hittil har fått gode tilbakemeldinger fra flere av de 15000 ansattes representanter.

UTFORDRINGER: Hun vil rydde opp i uklare ansvarsforhold og prioritere tillit fremfor kontroll som utdanningsdirektør, Marte Gerhardsen. Foto: Gisle Oddstad, VG

– Du er kjent med turbulensen i Utdanningsetaten med varslingssaker, Malkenes-saken osv. Hva kan du gjøre for å unngå lignende situasjoner fremover?

– Jeg har satt meg inn i situasjonen fra tidligere, og har sett at vi har hatt noen utfordringer knyttet til ledelse. Samtidig er det store bildet at etaten har veldig flinke og engasjerte folk. Det viktigste for folk her er hensynet til- og engasjementet for elevene. Det er derfor de går på jobb. De vil virkelig utgjøre en forskjell. Så har nok noe av utfordringen bunnet i litt uklare ansvarsforhold, da kan det oppstå mistenksomhet for eksempel. Med tydeligere ansvarslinjer og klarere roller, så håper jeg at det vil gjøre det lettere. Det har vært en veldig sterk konkurransekultur her. En ansatt her sa nylig at nå blir samarbeid den nye konkurransen.

les også

Astrid Søgnen i høring: – En menneskelig belastning

– Har konkurransekulturen vært for sterk?

– Det vil jeg ikke uttale meg om. Den har ihvertfall vært sterk. I en kunnskapsbedrift er det viktig å skape en kultur hvor vi gjør hverandre gode og deler.

– Du har også fjernet rollene som assisterende direktører?

– Ja , jeg så ikke at det var hensiktsmessige roller. Jeg vil heller ha et lederteam. Det er viktig å si at dette er ingen nedbemanningsprosess. Ingen mister jobben. Etter at dette kartet er på plass, skal en mer detaljert kabal legges.

les også

Varslere i skoleetaten: - Vi opplever at vi fikk skylden

– Vil dagens 22 direktører beholde lønnen sin?

– Ja, de vil beholde lønn.

– Blir ikke det veldig kostbart?

– Vi får nå et nytt nivå med divisjonsdirektører som vi ikke har hatt tidligere. Vi har konsentrert oss om hovedstrukturen på toppen. Der vil det komme fem nye direktører. Dagens direktører vil ikke sitte uten oppgaver og det vil være flere lederstillinger å fylle, selv om vi får et nytt nivå med divisjonsdirektører vi ikke har hatt tidligere, svarer Gerhardsen uten egentlig å svare på spørsmålet.

Direktørene som skal utfases fra toppdirektør-gruppen har en snittårslønn på 1,050 million kroner, får VG opplyst fra Utdanningsetaten.

Også tidligere utdanningsdirektør Astrid Søgnen fikk beholde sin lønn på over 1,4 millioner kroner - som ansatt i kulturetaten frem til hun fyller 70 år. Hun gikk av som utdanningsdirektør 1. desember 2018.

les også

Bråket i Utdanningsetaten: Søgnens ledergruppe ville stoppe kartlegging av arbeidsmiljøet

– Hva slags utdanningsdirektør vil du være, Gerhardsen?

– Jeg er opptatt av å styre på verdier og på retning, og ikke så mye på detaljer. Jeg er opptatt av å ha flinke folk rundt meg, som jeg kan gi tillit og ansvar. Jeg er ikke en sånn som overprøver som ofte. Jeg tror veldig på tillit til-, ansvarliggjøring og myndiggjøring av folk. Samfunnsoppdraget vårt er så viktig, så får folk finne lokale løsninger på andre ting.

– Både du og din forgjenger Astrid Søgnen har bakgrunn fra Arbeiderpartiet. Hvor viktig er det at stillingen som sjef for etaten ikke er en politisk stilling?

– Det er veldig viktig. Jeg skal jo lede Osloskolen for den som til enhver tid styrer. Dette er ikke en politisk jobb, men jeg har et samfunnsoppdrag fra byrådet som er rødgrønt og fra en regjering som er blå-grønn. Vår rolle er jo å være en fagetat som gjør vurderinger og gir faglige råd til politisk ledelse.

les også

Sagnet om Søgnen - en av skole-Norges aller mektigste

Pluss content

– Har du søkt råd hos din forgjenger, Astrid Søgnen?

– Ja, det har jeg. Ikke om prosessen med organiseringen. Men vi hadde noen gode samtaler før jeg startet.

– Hvordan vil du bli målt i din jobb etter fire-fem år ?

– På at elevene og foreldrene deres opplever at Osloskolen er bra, at læringsmiljøet er godt, at elevene lærer det de skal - og at vi holder et høyt faglig nivå. Jeg håper også at vi klarer å utjevne forskjellene i større grad enn i dag. De forskjellene er for store. Det er ikke akseptabelt. Så håper jeg vi har klart å rigge administrasjonen vår som en skikkelig god serviceinstitusjon for skolene. Og det er viktig at folk trives på jobb.

TILFREDS: Simon Malkenes skapte rabalder i Skole-Norge da han formidlet offentlig om hva han som lektor i Osloskolen opplevde i en vanlig norsktime på en videregående skole. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Tidligere lærer i Osloskolen, forfatter og nåværende styremedlem i Utdanningsforbundet, Simon Malkenes, er svært fornøyd med forslaget om kutt i direktør-roller fra den nye utdanningsdirektøren.

– Det ser jeg på som et nødvendig oppgjør med en fryktkultur som alt for lenge fikk styre Norges største etat. Det er også et farvel til en måte å styre skoler på som nå havner på historiens skraphaug, sier Malkenes.

Han trykker også signalene om en tillitsreform til sitt bryst.

– Å lage gode, tillitsfulle profesjonsfelleskap blant rektorene er veldig bra. Jeg håper omorganiseringen fører til en åpen og tillitsfull skolekultur i den nye Osloskolen, kommenterer Malkenes.

les også

Søgnen nekter å gå som skolesjef

les også

Slik prøvde skolesjef Søgnen å påvirke behandling av varsel mot sin egen underdirektør

les også

Oslo-lærere med kraftig kritikk av Utdanningsetaten

les også

Aftenposten: Toppledere i Oslo-skolen med varsel mot skolebyråd Thorkildsen

les også

Oslos skoledirektør: Avslutter personalsak mot Simon Malkenes

.

Mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Oslo kommune
  3. Utdanningsetaten i Oslo
  4. Astrid Søgnen
  5. Oppvekst

Flere artikler

  1. Minstekrav i Oslo: Elevene skal innom skolen én dag i uken

  2. Ni av ti kom på skolen: Lavest fremmøte blant minoriteter

  3. Avlyser privatisteksamener i Oslo i april

  4. Gladmelding: Nesten alle fylker anbefaler å gjennomføre privatisteksamenene

  5. Skolene åpner: – Mange har ikke hatt det bra hjemme

Fra andre aviser

  1. I det stille vrakes en av de viktigste suksessfaktorene i Osloskolen

    Aftenposten
  2. Oppfordrer foreldre til å sende barna på skolen mandag: – Det er trygt å gå på skole nå

    Aftenposten
  3. Etter 17. mai skulle korpsene ut av skolene. Så fikk kommunen tenkt seg om.

    Aftenposten
  4. Noen steder blir det undervisning bare annenhver dag

    Aftenposten
  5. Storbyer ber om samme løsning som Oslo: Vil ha skolestengt den første uken etter påske

    Aftenposten
  6. Storbyer ber om samme løsning som Oslo: Vil ha skolestengt den første uken etter påske

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder