VG faktasjekket «Debatten»: Får Norge samme kollaps som Italia?

Vil vi se verre dødstall enn i Italia? Blir Italia-tallene brukt på riktig måte? Og har norske helsemyndigheter jukset med smittetallene? VG har faktasjekket tirsdagens NRK-sending om coronaviruset.

  • Eiliv Frich Flydal

Artikkelen er over 67 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Et kollapset og coronainfisert italiensk helsevesen med flere tusen døde ble brukt i NRKs «Debatten» for å spekulere i om 150.000 nordmenn dør i nær fremtid.

Kan det skje? Hva er alternativet? VG har også faktasjekket flere utsagn i sendingen:

  • Jukset norske helsemyndigheter med smittetallene?
  • Døde over to millioner coronasmittede i Wuhan?

Krigsmetaforer beskrev hvor dårlig forberedt Norge angivelig er på å håndtere coronaviruset, da lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg besøkte NRKs «Debatten» tirsdag. Programmet trakk godt over 600.000 seere. Se det mest omstridte klippet øverst i saken.

De høye dødstallene i kjølvannet av kollapsen i det lokale kinesiske helsevesenet i januar, og senere i det lokale italienske helsevesenet i februar, sjokkerte verden.

Kollapsene ble en del av premisset i diskusjonen om tiltak i Norge og hva som kan skje om vi taper mot coronaviruset. VG har derfor ettergått opplysninger og scenarioene som ble meislet ut i sendingen.

1: Opptakten

Ifølge det italienske sivilforsvaret har viruset til nå krevd over 4032 menneskeliv. Særlig i Lombardia-regionen nord i landet er tallene høye. Situasjonen er fremdeles kaotisk og det ble et viktig tema.

– I Italia har de en mer lik tilnærming som det vi har hatt. (...) Man kan komme i en situasjon hvor behovet for behandling er så stort at man overskrider helsevesenets behandlingskapasitet. Det er det som har skjedd i Italia. Det ser ut som vi kan få en sånn utvikling, sa Nyborg.

– Det vi ser i Italia nå er en dødsrate, altså antall døde i forhold til antall smittede, som nå ligger på 6,7 prosent, sa Nyborg.

– Med den italienske dødsraten på 6,7 prosent eller nærmere syv prosent, vil det si 150.000 nordmenn døde før dette året er omme. Kan det virkelig skje? spurte Solvang.

– Hvis helsevesenet slutter å fungere fordi mange der blir syke, så vil jo alt falle sammen og da kan vi se tall som er verre enn det vi ser i Italia, repliserte Nyborg.

To spørsmål som reiser seg er:

  • Brukte Solvang og Nyborg tallene fra Italia korrekt?
  • Får Norge samme kollaps i helsevesenet som Italia?

Disse to forkortelsene må man kunne for å forstå en epidemi. Foto: Eiliv Frich Flydal, VG

2: Men først to viktige begreper

I tilfellet coronavrus og utbrudd av Covid-19 er disse to begrepene viktige:

  • Sykdomsdødelighet (CFR) angir i prosent antallet bekreftet smittede som er døde. Det vil si at man er testet, fikk smitten bekreftet og ble en del av statistikken over syke/smittede. Om mange av dem som får påvist smitte dør, er CFR høy. Om få av dem som får påvist smitte dør, er CFR lav.
  • I en pågående epidemi kan tid legges inn som en faktor i formelen og dermed får man et estimert CFR som altså er et anslag (se faktaboks for utdypning under).
  • Infeksjonsdødelighet (IFR) angir i prosent et estimat over andelen døde blant alle som man antar er reelt smittet – både bekreftet smittede og ikke-testede personer. Det ligger avanserte modeller som tar hensyn til blant annet befolkningssammensetning og kvaliteten på helsevesenet bak et slikt anslag.

Folk som føler seg syke testes gjerne oftere enn de som føler seg friske under en epidemi. Og mange flere enn de man klarer å teste kan være smittet. Dermed er CFR mye høyere enn IFR tidlig i epidemier.

Disse kategoriene er viktige for å forstå en epidemi og for å bekjempe epidemien. CFR er noe av det første forskere og leger ønsker å kartlegge ved et utbrudd.

3: Spekulasjon om 150.000 døde i Norge

VG har tilgang på et notat med kildehenvisninger som Nyborg selv utarbeidet få dager før «Debatten». Det er senere publiserte på nett. Der skriver Nyborg at «CFR for Italia har per 14. mars steget til hele 6,7 prosent», et tall som kom til å prege tv-sendingen.

6,7 prosent er altså sykdomsdødelighet (CFR): antallet med bekreftet smitte som har dødd. Tallet for Italia er høyt sammenlignet med andre land av flere årsaker:

  • Italia har prioritert testing av antatt smittede og syke med Covid-19 – og post mortem ved mistanke.
  • Kollapsen i helsesystemet i februar tvang helsepersonell til å prioritere behandling til de pasientene som hadde størst sjanse for å overleve sykdommen, ofte yngre pasienter.

En slik prioritering kalles «triage» og brukes også i militæret i krig: Færre dør enn om pasienter behandles i tur og orden, eller om man behandler de sykeste med lavest sjanse til å overleve først.

I Norge anslås totalt antall smittede til 2,2 millioner mennesker innen et år, ifølge det siste notatet fra Folkehelseinstituttet (FHI). Mange av disse blir ikke testet.

Et estimat på hvor mange som kommer til å dø av Covid-19 i gruppen på 2,2 millioner mennesker er Infeksjonsdødelighet (IFR).

I Italia viste tall fra WHO at sykdomsdødelighet (CFR), altså bekreftede smittet som er døde, var 6,7 prosent i starten av uken.

Når Solvang skal spørre Nyborg om mulige dødsfall i Norge, blandes tilsynelatende kategoriene sammen.

Regnestykket i spørsmålet til Solvang ser slik ut: 2.200.000 norske innbyggere x 6,7 prosent dødelighet i Italia = 147.400 døde mennesker i Norge. Så ble tallet rundet av oppover.

Her er hele spørsmålet med feil premiss fra Solvang i tv-sendingen:

– Med den italienske dødsraten på 6,7 prosent eller nærmere syv prosent, vil det si 150.000 nordmenn døde før dette året. Kan det virkelig skje?

Nyborg korrigerte ikke spørsmålet, men økte de mulige dødstallene, basert på Solvangs spekulasjon:

– Hvis helsevesenet slutter å fungere fordi mange der blir syke, så vil jo alt falle sammen og da kan vi se tall som er verre enn det vi ser i Italia, sa hun.

Hva er så Norges CFR? I skrivende stund er syv døde og 1704 bekreftet smittet. CFR i Norge er 0,41 prosent i skrivende stund. Tallet kommer til å endre seg i tiden som kommer og kan øke.

Fredrik Solvang beklaget i går at han trakk frem muligheten for at 150.000 nordmenn kunne dø av coronaviruset i løpet av år og ga uttrykk for forståelse for at det kan skape frykt.

Hva kan man likevel lære av Italias vanskelige situasjon? Kan Norge få den samme kollapsen i helsevesenet med mange døde?

4: Italia vs. Norge

Italia og Norge har mye til felles: Landene ligger i Europa, har store offentlige helsesystemer og godt utbygd primærhelsetjeneste, befolkningen er relativt frisk og tilgangen til informasjon er god.

Under «Debatten» ble de høye smittetallene og dødstallene i Italia trukket frem for å belyse et scenario i Norge. De er helt klart høye og oppsiktsvekkende. Men er det egnet til å diskutere situasjonen i Norge, med et helsevesen som har forberedt seg i flere uker på en krevende situasjon?

Foto: Jørgen Braastad, VG

– Utbruddene i Italia og Kina kan ikke sammenlignes med Norge, de er helt annerledes, sier professor Ørjan Olsvik til VG.

Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved Det helsevitenskapelige fakultet på Norges arktiske universitet i Tromsø. Han har jobbet med mikrobiologi og epidemier gjennom hele yrkeskarrieren. Sammen med Forsvaret sikret han FN-styrker mot Ebola i Mali i 2013 og 2014, og hjalp det lokale helsevesenet.

– Italia fikk et coronainfisert helsevesen og utbrudd av Covid-19 blant helsepersonell før de skjønte hva som skjedde. Utbruddene skjedde også internt på sykehusene. I Norge har vi beskyttet sykehusene fra start, mens Italia ikke klarte det, sier Olsvik.

Smitteutbruddet på Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus satt avdelingen ut av spill lenge, men den er tilbake i normal drift.

Andre vesentlige forskjeller VG har funnet er:

  • Medianalderen i Italia er blant Europas høyeste på 45,5 år. I Norge er den 39,5 år. Alder er viktig for å overleve. Ferske forskningsrapporter fra Italia viser at 99 prosent av de døde hadde underliggende sykdomsbilder og at snittalderen deres var rundt 80 år.
  • Italienske sykehus i regionen Lombardia hadde rundt 500 intensivsenger på de offentlige sykehusene da smittebølgen slo inn over landsdelen med ti millioner innbyggere. De fleste sengene var opptatt med andre pasienter som trengte kontinuerlig tilsyn. Ytterligere 160 intensivsenger fantes på private sykehus, men også mange av disse var opptatt.
  • I Norge har sykehusene ryddet plass i mange av de 248 vanlige intensiv-sengeplassene og skaffet opp mot totalt 500 stykker. Dette kan økes til 800. Det vil gjøre at Norge står langt bedre rustet til å ta imot mange pasienter på en gang. Manglende kapasitet er utpekt som hovedårsaken til høy dødelighet i både Kina og Italia.

– De norske sykehusene og helsesystemet er generelt robust. Over tid og i øyeblikk så tåler vi belastninger vi ikke kan forutse. Og vi konsentrerte oss om å beskytte de svake fra start, sier Olsvik.

  • Men også norske sykehus og sykehjem er sterkt bekymret for bemanningen. Og i dag ble det kjent at helsearbeidere i en kommune blir bedt om å komme på jobb selv om de har forkjølelsessymptomer. Årsaken er mangel på utstyr for å teste smitte.
  • I Italia fikk smitten spre seg blant eldre og syke uten at det ble tatt forholdsregler før sykdommen brøt ut. Norge stengte landets sykehjem med 40.000 eldre og syke forrige uke, kort tid etter det første sykdomstilfellet. Sykepleiere og leger med erfaring i smittevern jobber på innsiden. De siste dagene har det stadig kommet meldinger om mangel på utstyr til å beskytte ansatte og beboere mot smitte. Det har forekommet smitte på sykehjem og fem har så langt dødd der.
  • I Italia holdt offentlige møteplasser som skoler, universiteter, alle arbeidsplasser og kollektivtransport i berørte områder holdt åpent lenge mens smitten spredte seg og folk ble syke, selv om skoler i Lombardia allerede var stengt. Norge stengte skoler, barnehager og en rekke store møteplasser samme dag som det første dødsfallet, 12. mars.

En annen utfordring for Italia er generelt smittevern, sier Olsvik:

– Italia har tidligere hatt utbrudd av smittsomme sykdommer som EU har påtalt som meget alvorlig og som skulle vært unngått med moderne smittevern.

Blant annet brøt det ut en livsfarlig antibiotikaresistent bakterie på italienske sykehus i 2018, noe som fikk EU til å vurdere å stanse fri flyt i helsetjenester.

Selv om det er mange forskjeller, er det samme virus og Norge er bare i starten av det Folkehelseinstituttet sier vil være en lang og tøff pandemi som rammer hardt.

Spørsmålet er derfor hva alternativet til kollaps i helsevesenet og høy dødsrate er?

5: Alternativene til Italia

43.700 er nå testet i Norge. Av disse har 1949 testet positivt i skrivende stund. Det tilsvarer 4,53 prosent. 130 personer er innlagt på sykehus i skrivende stund. Resten av befolkningen antas å ha lavere andel smittede enn de som er testet. Totalt syv er døde etter at de ble smittet med coronavirus og utviklet Covid-19.

Ingen har fasiten, men man kan lage scenarioer om hva som kan skje framover.

12. mars publiserte FHI to slike scenarioer: «Anbefalt planscenario» og det mer alvorlige «Alternativt planscenario».

Forskning fra Italia forteller om en dødelighet opp mot 50 prosent blant intensivpasienter, som anslås til henholdsvis 5500 og 7600 personer fordelt over et år.

VG har regnet videre på FHIs tall i «Anbefalt scenario». En sentral faktor regnestykkene er dødeligheten for intensivpasienter i Norge:

– Dødeligheten i Norge vil avhenge av pasientenes alder, kjønn, kroniske helseplager og om det oppstår annen organsvikt enn lunger, for eksempel nyresvikt. Det er ikke gitt for oss nå å si hva vi ender opp med. Vi kan i beste fall håpe på at kritisk syke Covid-19-pasienter som er innlagt i intensivavdeling og behandlet med respirator, vil ha en dødelighet på 30–40 prosent, sa Jon Laake, spesialist i anestesiologi og overlege ved intensivavdelingen på Rikshospitalet, til VG i dag.

Utsagnet finnes i en artikkel om hvordan de mest alvorlig syke skal hjelpes.

I FHIs «Anbefalt scenario» havner 5500 personer på norske intensivavdelinger for Covid-19 det neste året.

VG har nylig skrevet at 16 av 34, altså under halvparten av pasientene som var innlagt på intensivavdelinger i Norge den 17. mars ble behandlet med respirator.

Likevel er det i utregningen som kommer her lagt til grunn et scenario der andelen som dør på intensivavdelingene er 40 prosent. Alle døde i utregningen dør på disse intensivavdelingene i Norge

I så fall vil 2.200 mennesker miste livet på intensivavdelingene det neste året og prosentandelene i viktige kategorier for den offentlige debatten vil se slik ut (metoden og resultatene er vurdert av personer med omfattende forskningserfaring på feltet):

Det viktigst tallet over i den offentlige debatten er andelen døde på intensivavdeling av alle antatt smittede: 0,1 prosent. Det tilsvarer én promille.

Altså dør én av 1000 personer som er antatt smittet eller har fått påvist smitte og havner på intensivavdelinger i dette scenarioet.

Er regnestykket over en endelig fasit? Nei. Det er både «mørketall» og stor usikkerhet.

6: Dødstall på sykehjemmene

Det er svært mange faktorer som kan påvirke. For eksempel:

  • Hvor lett viruset smitter og omfanget av smitteverntiltakene.
  • Hvor mange av de syke med behov for plass på intensivavdelingene som faktisk får det. Det er fremdeles langt igjen til Norge kan skilte med 1200 intensivsengeplasser, slik FHI legger til grunn i sitt mest alvorlige scenario i notat fra 12. mars.
  • Bemanningssituasjonen ved sykehus og sykehjem.
  • Hvor mange som dør utenfor sykehusene, for eksempel på sykehjem der store deler av den mest utsatte gruppen med syke og eldre bor

I skrivende stund har fem nordmenn med påvist coronavirus eller Covid-19 sykdom dødd på sykehjem, der det ikke finnes intensivsenger.

Ytterligere to døde på Oslo universitetssykehus.

I sitt scenario legger FHI til grunn at det vil være dødsfall utenfor sykehusene:

«Letaliteten målt i en by eller land påvirkes av blant annet aldersfordelingen og kvaliteten på behandlingen der. Siden 70-100-åringer er mest utsatt for alvorlig forløp, regner vi med at en del vil dø i sykehjem eller i hjemmet og ikke i sykehus. Noen vil ikke bli erkjent som Covid-19-dødsfall.»

Likevel konkluderer FHI med at godt under 1 % av de smittede i Norge vil dø.

Mulighetene for flytting til sykehus og behandling i respirator kan ha vært vurdert til begrensede eller uten hensikt. Det vites ikke. Norske helsemyndigheter deler begrenset med informasjon om helsetilstanden til de døde, så langt.

I skrivende stund er totalt 131 pasienter med coronaviruset innlagt ved norske sykehus, viser VGs oversikt. Ikke alle disse pasientene trenger intensivbehandling.

Av de 34 pasientene med coronasmitte innlagt til intensivbehandling 17. mars hadde 22 av disse pasientene tilleggssykdommer som kreft, astma og andre hjerte-, lunge- og karsykdommer.

7: Jukser Norge med tall til WHO?

Nyborg sa i Debatten at Norge over tid har oppgitt for lave bekreftede smittetall til Verdens helseorganisasjon (WHO). I notatet sitt kaller Nyborg det «manglende rapportering».

WHO har ansvar for å holde oversikt over den globale spredningen av coronaviruset og bistå lokale myndigheter.

VG har sammenlignet smittetallene i de daglige rapportene fra FHI og WHO. De viser at de norske tallene WHO publiserer er et døgn forsinket. I begynnelsen av smittetestingen i Norge steg antallet smittede raskt og et døgns forsinkelse kunne gi inntrykk av store avvik. Det betyr ikke at Norge har underrapportert.

Men det stemmer, slik Nyborg hevdet, at antallet smittede i Norge «sto stille» på et tidspunkt hos WHO. I WHOs Situation report 51. publisert 11. mars er antall smittede oppgitt til 277. Det samme tallet står også i organisasjonens Situation report nummer 52 publisert 12. mars, tross at Norge hadde en kraftig økning i bekreftede tilfeller.

Det blir imidlertid korrigert allerede dagen etter: I Situation report nr. 53, var antallet smittede angitt til 489. Det som stemmer med FHIs offisielle tall publisert dagen før i Norge.

Nyborg hevdet videre at WHOs rapport har manglet «nye tilfeller» i rapport nr. 52 og nr. 53. Den påstanden var korrekt.

I rapport 53 er nye tilfeller satt til 0, tross at antallet smittede i WHOs tabell har fått en kraftig stigning fra dagen før. Det vil si at en leser kan få inntrykk av at det ikke ligger noen økning bak, dersom rapporten leses isolert fra andre rapporter.

Da dette ble tema i «Debatten» spurte programleder Solvang, henvendt til Nyborg, «Har vi jukset? Hva skyldes det?». Nyborg svarte at hun ikke vet årsaken.

I samme sending understreket overlege professor Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet (FHI) at de rapporter til WHO.

VG har spurt FHI hvorfor WHOs rapporter ikke ble oppdatert korrekt i mars, om dette skyldes underrapportering eller om det skyldes juks.

I skrivende stund har ikke FHI besvart spørsmålene, men artikkelen oppdateres når svarene kommer. VG har ikke funnet noen holdepunkter for at FHI har «jukset».

8: Over to millioner døde i Wuhan?

Et sentralt poeng da behovet for tiltak i Norge ble diskutert i «Debatten», var det opprinnelige virusutbruddet i Wuhan i Hubei-provinsen i Kina. Byen har 11 millioner innbyggere og coronaviruset fikk spre seg uhindret allerede fra november til slutten av januar. Myndighetene stengte ned ferdselsårer først 23. januar og innførte deretter karantene for byens befolkning. Samtidig kollapset helsevesenet under trykket fra de syke som strømmet til.

Det første sykdomstilfellet ble offisielt diagnostisert 8. desember. Leger som forsøkte å slå alarm den gang fikk reprimander og ble truet til taushet.

– Og hvis man da går til Wuhan og ser på rene observasjoner der, så skulle de tilsi at det er et veldig farlig virus dette her. 20 prosent, som du var innom, døde faktisk der, sa programleder Solvang henvendt til Nyborg i sendingen.

Slik Solvang formulerte det, fremstår det som om en av fem innbyggere i byen døde, altså godt over to millioner mennesker. Det forsto nok de fleste seerne at ikke var tilfelle.

Tallet Solvang siktet til finnes i Nyborgs publiserte notat. Kilden er oppgitt å være en forskningsrapport om dødelighet fra coronaviruset publisert i februar av japaneren Kenji Mizumoto og amerikaneren Gerardo Chowell. De holder til ved henholdsvis Kyoto University og Georgia State University.

Dødeligheten blant bekreftede smittede (CFR) i Wuhan presenteres som at den «kan være så høy som 20 prosent».

Slik står det i forskningsartikkelen:

«Vi fant at de siste estimatene for dødsrisikoen i Wuhan kan være så høy som 20 prosent i episenteret av epidemien, mens vi estimerer den til ~ 1 prosent i de relativt mildt rammede områdene. Fordi den estimerte forhøyede dødsrisikoen sannsynligvis er forbundet med en kollaps i helsesystemet, bør forbedrede folkehelseinngrep, inkludert avstand mellom mennesker og bevegelsesrestriksjoner, implementeres effektivt for å bringe epidemien under kontroll.»

Senere har det kommet betraktelig lavere tall, men heller ikke her finnes det en fasit.

Derimot er beregningsmåten sentral: Forskerne har brukt et avansert estimat for å komme fram til 20 prosent sykdomsdødelighet (CFR) i de mest belastede delene av Wuhan i dagene da epidemien rammet hardest.

Det kan brukes når epidemien er pågående og inneholder en faktor om tid, der tiden fra innleggelse på sykehus til døden inntreffer blir en del av ligningen.

Den blir ganske komplisert for lekfolk og ser slik ut i Mizumoto og Chowells forskning:

Metoden for å finne CFR i Italia som ble lagt fram i «Debatten» var den langt enklere metoden, der antall døde ble delt på bekreftet smittede.

Forskerne bak rapporten om Wuhan brukte også denne metoden i sin rapport. De landet da på en langt mindre sykdomsdødelighet (CFR) i episenteret; 4,1 prosent.

Ingen av beregningene tar med uregistrerte smittede. Tallene ble dermed høyere enn estimert infeksjonsdødelighet (IFR).

Ingen av tallene er gale, de er et resultat av ulike faglige tilnærminger og ønsker om å finne mer informasjon om coronavirusepidemien.

Det var denne artikkelen også et resultat av. Om du har innspill, ta gjerne kontakt med journalisten på eiliv@vg.no.

PS! Uansett scenario, så er coronaviruset farlig, spesielt for dem i risikogrupper. Les VGs spørsmål og svar-tjeneste her for gode råd.

9: Kommentarer fra Solvang og Nyborg

VG har sendt manus til NRKs programleder Fredrik Solvang for en tilbakemelding.

– Det er en opplysende og utfyllende gjennomgang, svarer Solvang.

Nyborg sier til VG at det var rett av Solvang å bruke den italienske CFR-prosenten på 6,7 for å forsøke å estimere antallet mulig døde i Norge.

– Det er dette tallet vi har, det er det beste estimatet vi får, sier Nyborg etter å ha blitt presentert for denne artikkelen før publisering og legger til:

– Men det er klart at tallet vi brukte i programmet ble for høyt. Når FHI sier at 2,2 millioner blir smittet, så ligger alle dem uten symptomer også i det tallet. Derfor blir dødeligheten for høy hvis man bare ganger det opp med CFR (6,7 prosent fra Italia) slik vi gjorde det i programmet. Dette er risikoen med direktesendt TV, at det blir unøyaktigheter, sier Nyborg.

Hun understreker at hun fortsatt står ved kritikken av norske helsemyndigheter for ikke ha som målsetting å forsøke å stanse viruset helt og dermed innføre større tiltak tidligere.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Italia
  3. Wuhan
  4. WHO
  5. Solvang
  6. Folkehelseinstituttet
  7. Kina

Flere artikler

  1. Harvard-professor: Tror ikke utbruddet lar seg stanse

  2. Italiensk corona-studie: 352 av 355 døde hadde underliggende sykdom

  3. Flere døde av coronaviruset enn SARS i Kina

  4. Leger tar OUS-forsker i forsvar etter corona-«Debatten»

  5. Slik er situasjonen i coronavirusets episentre

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder