KAN IKKE FÅ BARN: I 2006 måtte Tobias Reitan (35) sterilisere seg for å få endret juridisk kjønn. – Konsekvensen av at jeg ikke hadde gjennomført det, var at jeg ikke hadde levd i dag, sier Reitan. Foto: Privat

Krever kompensasjon for steriliserte transpersoner: – En umenneskelig praksis

Frem til 2016 måtte transpersoner i Norge gjennom sterilisering for å endre juridisk kjønn, noe som siden har blitt konstatert som brudd på menneskerettighetene. Nå ber Likestillings- og diskrimineringsombudet om kompensasjon for de rammede.

  • Thea Rosef

– Jeg går glipp av veldig mye. Det at jeg ikke kan få barn er noe jeg kommer til å tenke på resten av livet, sier Tobias Reitan (35).

Han er en av mange transpersoner i landet som måtte sterilisere seg for å få endre juridisk kjønn, og med det få nytt personnummer.

– Du blir så liten opp mot systemet. Konsekvensen av at jeg ikke hadde gjennomført det, var at jeg ikke hadde levd i dag, sier Reitan til VG.

Fra 50-tallet til 2016 var praksis i Norge at personer som ønsket å endre juridisk kjønn i samsvar med kjønnsidentiteten sin, måtte gjennomgå irreversibel sterilisering.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har konstatert at lignende praksis i andre land, førte til et umulig valg for mange transpersoner – mellom å bli anerkjent og sterilisert, eller å leve med feil kjønnsidentitet.

les også

Stor seier for LHBTQ-rettigheter i USAs høyesterett

I 2014 konkluderte Likestillings- og diskrimineringsombudet med at kravet om sterilisering var diskriminerende, og to år senere opphørte praksisen.

Nå ber ombudet om at det opprettes en ordning hvor det blir mulig å søke om kompensasjon for personer som ble sterilisert for å endre juridisk kjønn.

Måtte gi opp

Reitan, som bor i Austevoll utenfor Bergen, forteller at han som 19-åring fikk beskjed om at han måtte sterilisere seg om han skulle endre kjønn juridisk.

– Jeg klarte ikke helt å skjønne hvorfor det skulle være sånn. Jeg var bare 19, og for ung til å si ifra om at dette ikke var noe valg, at jeg ikke ville bli tvunget til å velge mellom fremtidige barn og rett juridisk kjønn.

KJEMPER: Tobias Reitan har gått til sak mot staten, og forteller at foreldre til unge transpersoner takker han for at han tar denne kampen. Foto: Privat

Reitan trengte betenkningstid. I to år etterpå gikk han rundt med mannlig utseende og gammelt personnummer, noe som skapte mye problemer. Han ble spyttet på og slått ned, og kunne ikke reise utenlands med gammelt pass.

– Til slutt ga jeg opp, og sa at vi bare fikk sette i gang. Det var enten å fortsette å bli slått ned og leve i limbo, eller å ikke få barn.

I 2006 ble Reitan sterilisert, og fikk endelig nytt personnummer. I voksen alder er han omringet av søsken og venner som har fått barn og stiftet familie, noe han sier er tungt.

– Jeg tenker på det at jeg ikke kan få barn nesten hver dag.

Krever innrømmelse

I brevet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, som VG har fått lese, står det:

«For noen av dem som ble sterilisert, innebar praksisen at de gjennomgikk et større kirurgisk inngrep enn de egentlig hadde behov for. Ikke minst var den livslange konsekvensen for personene at de ikke kunne få egne barn».

les også

«Harry Potter» tar et oppgjør med J.K. Rowling

Brevet ble sendt til justis- og beredskapspartementet tirsdag forrige uke. På kopi står helse- og omsorgsminister Bent Høie og kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

«De som ikke ønsket å gjennomføre behandlingen som førte til sterilitet, måtte leve med manglende samsvar mellom kjønnsidentiteten og det juridiske kjønnet, med konsekvensene det innebar», står det videre i brevet.

– Det er et svært alvorlig og omfattende inngrep, som for mange har gitt store fysiske og psykiske plager i ettertid, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

VENTER UNNSKYLDNING: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener samfunnet i ettertid må innrømme at transpersoner ikke skulle vært gjennom sterilisering. Foto: Likestillings- og diskrimineringsombudet

Hun understreker at transpersoner ofte diskrimineres i dagens samfunn, og utsettes for mye hat og hets.

– Kravet om sterilisering bygget på et syn på transpersoner samfunnet nå har tatt avstand fra. Det er viktig med en tydelig erkjennelse av dette fra samfunnets side, noe en slik kompensasjonsordning kan bidra til.

Bjurstrøm ønsker et positivt svar på kravet så raskt som mulig.

– Staten har tidligere argumentert med at dette var noe man gjorde frivillig. For de det gjaldt sto valget mellom et liv uten samsvar mellom den man følte man var og sitt juridiske kjønn, eller å gjennomgå en sterilisering. Hvor frivillig var det?

Selv mener Reitan hele systemet bygger på tanken om at ingen transpersoner vil ha egne barn og heller ikke burde få det.

– Jeg klarer enda ikke å skjønne at de kan kalle det et valg. Det som irriterer meg mest er at de ikke vil innrømme at de har gjort noe galt. Den arrogansen, at de ikke vil gi oss en unnskyldning.

Rundt 500 rammede

Reitan har gått til sak mot staten, som nå er utsatt videre til februar 2021 på grunn av coronapandemien. Han forteller om at foreldre til unge transpersoner takker han for at han tar denne kampen.

– En sånn sak er absolutt belastende, men støtten hjelper veldig. Jeg sitter i vitneboksen og føler på at jeg har gjort noe feil, i og med at det legges opp til at det var et valg.

Likestillings- og diskrimineringsombudet understreker at det de ber om er, uavhengig av denne spesifikke rettssaken eller andre lignende rettssaker, en ordning hvor personer som har blitt sterilisert for å endre juridisk kjønn kan søke om kompensasjon, uten å måtte ta saken til retten, slik som Reitan gjør.

Ombudet ønsker at Norge får en ordning lignende den de har i Sverige.

I 2016 uttalte den svenske regjeringen at det var feil å kreve sterilisering, og tok avstand fra synet som lå til grunn for sterilisering. Den nye loven ble vedtatt og trådte i kraft 1. mai 2018.

Den åpnet for at steriliserte transpersoner kunne få 225.000 svenske kroner via en søknadsordning som utløp i mai i år, som ikke innebærer at det må foreligge et rettslig erstatningsansvar. Sverige ble første land i verden med en slik ordning.

les også

Fem dokumentarer for Pride – se dem på VG+

Pluss content

Ombudet anslår at om lag 500 personer i Norge kvalifiserer for å kunne søke til en slik ordning.

Reitan synes initiativet til ordningen er fantastisk.

– Det er ikke erstatningen som er viktig for min del, men det er et steg i riktig retning på veien til en unnskyldning fra staten.

– En umenneskelig praksis

Ingvild Endestad, leder i FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, mener det er på høy tid at det kommer en beklagelse for det disse menneskene har blitt utsatt for.

– Det kan aldri gi dem reproduksjonsevnen tilbake, men en kompensasjon er et slags plaster på såret, sier hun.

Endestad sier de har bistått i mange slike saker, blant annet Reitan sin, og sier de er veldig glade for å nå få støtte.

– Vi har mange medlemmer som kontakter oss, som har blitt frarøvet muligheten til å få barn, bare for å kunne leve som den de er.

Endestad beskriver praksisen med sterilisering som tortur, og mener den ikke har noe hold i noen moral om hvem som skal få barn og ikke.

SLAGS PLASTER: Leder i FRI Ingvild Endestad sier en kompensasjon aldri kan bringe reproduksjonsevnen tilbake, men kan være et slags plaster på såret. Foto: FRI

– Når staten har drevet en så umenneskelig praksis over så mange år, er det minste man kan gjøre å beklage og gi kompensasjon, i stedet for å kjøre enkeltmennesker gjennom et rettssystem hvor de blir retraumatisert og må dele sine høyst private erfaringer.

Justis- og beredskapspartementet henviser VGs forespørsel videre til Helse- og omsorgsdepartementet, som skriver følgende i en e-post:

– Vi har nettopp mottatt brevet i Helse- og omsorgsdepartementet. Vi vil vurdere forslaget og svare Likestillings- og diskrimineringsombudet.

De har ikke svart på VGs forespørsel om å kommentere kritikken av den tidligere praksisen.

Mer om

  1. Kjønn
  2. Likestilling
  3. Justis- og beredskapsdepartementet
  4. Likestillings- og diskrimineringsombudet
  5. Transseksuell
  6. Hanne Bjurstrøm
  7. Diskriminering

Flere artikler

  1. Krever kompensasjon for steriliserte transpersoner

  2. Klare for Pride-markering utenom det vanlige

  3. Rødt-politiker etter statuekrangel: – Her har mediene også sviktet

  4. Sjøvold oppbevarte ulovlige våpen i justisdepartementet

  5. Får ikke flytte til Norge – mener regelverket er urettferdig

Fra andre aviser

  1. Nå får også utlendinger Norges laveste rente

    Aftenposten
  2. Gründere vil kartlegge etnisk mangfold i arbeidslivet

    Aftenposten
  3. Vil vurdere meldeplikt for å hindre misbruk av fremtidsfullmakter

    Aftenposten
  4. Krisen gir oss muligheten til å bygge et inkluderende arbeidsliv

    Aftenposten
  5. Hans Geelmuyden erkjenner rasistiske kommentarer – Umar Ashraf roser beklagelsen

    Aftenposten
  6. Hadde jeg vært en steril mann, kunne jeg blitt juridisk forelder

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder