MISTENKELIGGJORT: Fastlege og leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, sier til VG at flere fortvilte fastleger har tatt kontakt med ham etter endringen i regelverket. – Man tar et ansvar for trafikksikkerheten, og blir mistenkeliggjort som fastlege fordi man ønsker å sikre at det er grunnlag for å skrive ut attesten.

MISTENKELIGGJORT: Fastlege og leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, sier til VG at flere fortvilte fastleger har tatt kontakt med ham etter endringen i regelverket. – Man tar et ansvar for trafikksikkerheten, og blir mistenkeliggjort som fastlege fordi man ønsker å sikre at det er grunnlag for å skrive ut attesten. Foto: Helge Mikalsen

Reagerer på endringer i førerkortattesten: – Har medført uheldige situasjoner

Foreninger mener endringer i førerkortreglene for eldre øker risikoen for å få sjåfører som er til fare for seg selv og andre på veiene. Endringen har også skapt forvirring for fastlegene.

Endringene ble iverksatt 19. juni, og eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) og samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) pekte på at de eldre med dette ville møte på et mindre byråkratisk system.

Dette er endringene:

  • Aldersgrensen for helseattest for førerkort heves fra 75 til 80 år.
  • Helseattest fornyes hvert tredje, ikke hvert andre år.
  • Kognitive tester skal ikke benyttes med mindre det er helt tydelige tegn på kognitiv svikt.

Det er spesielt formuleringen i siste punkt som har fått fagmiljøene til å reagere.

– Ingen menneskerett å kjøre bil

– Heving av aldersgrensen og økt terskel for å gjennomføre kognitive tester øker risikoen for sjåfører som er en fare både for seg selv og andre i trafikken. Demens kan utvikle seg over mange år og det kan ta tid før tegnene blir tydelige, derfor trenger vi slik testing som rutine, ikke kun ved mistanke, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen (NFF), Mina Gerhardsen, til VG.

NFF er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Gerhardsen peker på at det er mange pårørende som tar kontakt og er redde for at familiemedlemmer skal skape farlige situasjoner og derfor ønsker at de skal gjennomgå testene.

VIL HA TESTER SOM RUTINE: – En vanlig legetime tar et kvarter. Da er det veldig mange som klarer å ta seg sammen og har en helt vanlig samtale. Vi er opptatt av at vi må ha disse testene for å oppdage det som ikke blir oppdaget i løpet av en vanlig legetime, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Siw Pessar

– Målet med endringen fra regjeringens side er forenkling, men det kan bidra til å gjøre det vanskeligere å stoppe sjåfører som ikke bør være på veien. Å kjøre bil er noe av det mest krevende hjernen vår utsettes for, fordi det krever at vi klarer å bruke mange funksjoner samtidig, sier Gerhardsen.

– Svekkede kognitive evner utgjør en stor risiko i trafikken, derfor er det viktig å teste. For mange eldre er det sårt å ikke lenger ha førerkort på grunn av sykdom. Dessverre er det ingen menneskerett å kjøre bil. Hensynet til trygghet må gå foran.

Ikke første gang endringene blir kritisert: Ministre på kunnskapsløs frierferd

– Noen blir fornærmet og sinte

Også leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, reagerer på hvordan det er formulert at de kognitive testene skal benyttes.

– Det har medført en rekke uheldige situasjoner og stor grad av usikkerhet ute på fastlegekontorene. Vi mener at når det er tydelige tegn på kognitiv svikt så trenger du nærmest ikke teste pasientene. Da er det åpenbart at de ikke skal kjøre bil, sier Petter Brelin, fastlege og leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), til VG.

NFA og NFF har derfor skrevet et brev til Helsedepartementet der de ber om en avklaring av formuleringen.

– MINDRE BYRÅKRATI: Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) og eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) mener det beste med endringene er at de eldre møter et mindre omfattende og byråkratisk system. Foto: Frode Hansen

– Det som står i regelverket kunne vært spissere formulert. Slik det står nå er det mange pasienter som nærmest ser på det som en utidig innblanding fra fastlegen når de skal testes. Noen er også veldig fornærmet og blir sinte på legen sin fordi du skal ha tydelige tegn på kognitiv svikt når du nå blir testet. Slik det står nå blir det nesten umulig for oss å vite når vi skal teste og når vi ikke skal teste.

Fikk du med deg denne? Anders (80) kjører uten gyldig førerkort

Brelin peker på at legene ikke har et ønske om å plage pasientene unødig, men at fastlegene nå opplever å bli mistenkeliggjort.

– Vi tar jo celleprøve fra hundretusenvis av kvinner for å finne noen relativt få som har kreft. Det blir litt det samme her og man vil alltid teste noen flere enn de som strengt tatt har kognitiv svikt. Men vi trenger en forståelse som er lik over hele landet og som kanskje er tydeligere formulert. Nå er det mye forvirring der ute.

– Riktig og viktig at Norge forenkler regelverket

Eldre- og folkehelseminister Listhaug skriver i en e-post til VG at det selvsagt vil være ulike meninger når man gjøre endringer på dette området.

– Men utredningen som konkluderer med at dette er forsvarlig, er gjort av Helsedirektoratet og Vegdirektoratet. Jeg mener det er riktig og viktig at Norge forenkler regelverket slik mange andre land har gjort før oss, sier Listhaug.

– Er det forsvarlig å kun benytte testene når det er tydelige tegn på kognitiv svikt?

– Testing skal kun gjøres dersom man har indikasjoner om kognitiv svikt. Helsedirektoratet vurderer ulike metoder som kan fange opp kognitiv svikt som kan påvirke kjøreferdigheter på en effektiv måte, sier ministeren.

Listhaug sier at Helsedepartementet har mottatt brevet til NFA og NFF og sier at de vil svare på det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder