PENSJONSKAMP: 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik i LO sier det spesielt er mange kvinner som rammes, hvis lavtlønte og folk i mindre brøkstillinger ikke får pensjon for pengene de tjener. Foto: Odin Jæger VG

LO: Skal kjempe for at alle får pensjon

LOs 1. nestleder, Peggy Hessen Følsvik, sier de vil kjempe for at ungdom, lavtlønte og folk i brøkstillinger skal få pensjon som alle andre.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

VG skrev lørdag at finansminister Siv Jensen (Frp) har laget et utkast til høringsuttalelse hvor hun foreslår at nesten 1,8 millioner arbeidstagere i landets private bedrifter skal få en egen pensjonskonto og at regelen om at du må være ansatt i 12 måneder for å få pensjon, fjernes.

Holdt utenfor

Men flere grupper blir holdt utenfor:

LO har ønsket at nyordningen skulle gjelde fra første krone man tjener inn som arbeidstager. Jensen har ikke åpnet for det. Grensen vil fortsatt være 1G: Folk med mindre enn 94.000 kroner i inntekt vil ikke få obligatorisk tjenestepensjon.

Det har også vært et krav om at arbeidstagere med under 20 prosent stilling skal få obligatorisk tjenestepensjon og at lærlinger og ungdom under 20 år får bli med i ordningen.

I Jensens høringsutkast får heller ikke disse gruppene pensjon av sine inntekter fremtiden.

– Vi vil kjempe

Men LO vil gå på barrikadene og kjempe for at både de unge og de lavtlønte skal få pensjon fra første krone.

– Slik forslaget ligger der nå, er det kun 12-månedersgrensen for å få med seg pensjonsopptjening, som oppheves. Vi vil kjempe for at pensjonsopptjeningen i fremtiden skal gjelde fra første krone man tjener, sier LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik til VG.

Kvinner

– Med en grense på 1G vil folk som tjener mindre enn 94.000 kroner ikke bli med i ordningen. Det vil særlig gå ut over yngre og midlertidige. LO har ment at alle under 20 år og med stillinger under 20 prosent også bør være sikret pensjon og det vil vi jobbe for, sier hun og legger til:

– Det vil særlig gå ut over kvinner, yngre medarbeidere og midlertidig ansatte. Vi vil ta opp kampen for at de også får pensjon av pengene de tjener. Vi mener det bare skulle mangle, sier Følsvik.

Får ikke LO gjennomslag i høringsprosessen, vil de trolig kjempe kampen i lønnsoppgjøret: I februar skal LOs representantskap formulere kravene til vårens lønnsoppgjør, og pensjon ligger an til å bli et sentralt tema.

Les: Positive til Jensens forslag

Finansdepartementet sier de vil lytte til innspill.

– Vi vil lytte til innspill fra både LO og andre organisasjoner på møte i Finansdepartementet i morgen (torsdag, red.anm.), før vi sluttfører høringsnotatet og sender det ut på offentlig høring hvor hele offentligheten kan gi sine innspill, skriver statssekretær Tore Vamraak (H) i en e-post via sin kommunikasjonsavdeling.

– En svakhet

Følsvik sier Finansdepartementet følger opp LOs krav om medregning av pensjonskapital et stykke på vei.

– Men det er en svakhet at det foreslås at den enkelte arbeidstager selv skal betale forvaltningen av tidligere opptjent pensjonskapital. Dette svekker mobiliteten av særlig eldre arbeidstagere, og motvirker dermed sentrale hensyn i pensjonsreformen. LO mener at bedriften bør ta hele kostnaden, siden det er den som har ansvaret for pensjonsordningen.

Kong Harald: Alder er bare et tall

Hybrid

Hun sier LO også ønsker å endre regelverket for å legge til rette for at bedrifter kan organisere seg i fellesordninger.

– Dette er så langt ikke blitt fulgt opp, til tross for at gevinsten tidligere har vært godt synliggjort i Finansdepartementets egen evalueringsrapport. Dessuten er det slik at de forslagene som nå kommer, kun gjelder innskuddspensjonsloven. Det er ikke foreslått tilsvarende endringer for hybridpensjon, og det mener vi er helt naturlig at tas samtidig. Vi vil komme med våre detaljerte innspill til Finansdepartementet.

Samlet var det i fjor 1,77 millioner sysselsatte i privat sektor og 824 000 i offentlig sektor i Norge.

– Blander kortene

Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, er avvisende.

– I denne saken blander LO kortene. Dette handler om å få på plass en bedre modell for samling av pensjonsmidler og ikke om innføring av nye pensjonsrettigheter, økt opptjeningsgrunnlag eller overføring av forvaltningskostnader til arbeidsgiver.

Hun sier ønskene fra arbeidstagersiden er kostbare.

– For eksempel vil en endring av dagens regel om at pensjonssparing kan skje for lønn høyere enn 1 G (ca. 94.000 kroner) ville kostet norske bedrifter rundt 3,5 milliard kroner årlig. Dette er svært mye penger, og kostnadsøkningen ville rammet spesielt hardt i arbeidsintensive bransjer, sier hun.

Les: En av tre vil jobbe til de er 70

– Omfordeler allerede

– Og vi må ikke glemme at regelen om 1 G har sin begrunnelse ut fra at folketrygdens alderspensjon er omfordelende og gir et høyere kompensasjonsnivå for de med de lave og midlere lønninger. Regelen om 1 G er dermed med på å utjevne den samlede kompensasjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen mellom ulike lønnsgrupper, sier Melsom og legger til:

– Vi ønsker et pensjonssystem som er smartere, der pensjonsopptjening blir samlet fra ulike arbeidsforhold og der det blir enklere for den enkelte å få oversikt over sin fremtidige pensjon. En slik pensjonskonto kan også gi lavere kostnader til administrasjon og forvaltning. Det vil være en bedre løsning for arbeidstagerne. Skal vi få på plass en bedre modell for samling av pensjonsmidler må vi fokusere på dette – og dette alene.

Les: NHO aksepterer streiken til uken

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder