Daniel fikk en hoppestrikk rundt halsen i lekeapparat

ÅLESUND (VG) Pappa Magnus Lutman glemmer aldri blikket til den friske treåringen sin som satt i barnehagevinduet og vinket farvel.

Det var fremdeles morgen da pappa Magnus sa «ha det» til lysluggen Daniel. Lite visste han da, at om få timer ville livet bli forandret for alltid. Han visste ikke at barna i barnehagen skulle finne en hoppestrikk og ta den med ut til de store lekeapparatene.

VGTV: 3 år gamle Daniel ble kvalt av en hoppestrikk i barnehagen

Saken fortsetter under bildet

Magnus visste ikke at kort tid etter at han vinket farvel til sønnen Daniel, ville treåringen henge livløs i lekestativet med hoppestrikken rundt halsen. At telefonen ville komme: «Daniel har vært i en ulykke. Dere må kjøre til sykehuset. Nå!»

Daniel er ett av minst seks barn som har skadet seg alvorlig eller omkommet i barnehagen siden 2010. Tallet kan være høyere. Men det er i Norge ikke fastsatt krav til rapportering av ulykker i barnehagen.

- Hadde jeg visst at de fikk leke med hoppestrikk uten tilsyn, så hadde ikke Daniel fått reise til barnehagen mer, sier pappa Magnus Lutman til VG.

Ikke sett av voksne

Han husker dagen mest som i en grå tåke. Det var den 4. oktober 2010.

- Vi leverte en frisk treåring i barnehagen. Tilbake fikk vi en gutt som er hundre prosent invalid, sier han.

Saken fortsetter under bildet

Ingen vet hvor lenge han hang der. Det var ingen voksne som så at Daniel ble kvalt av hoppestrikken. To små lekekamerater fikk løsnet strikken, mens den tredje varslet de voksne.

- Det var høstferie, få barn og mindre personell på jobb. Men dette skal ikke skje i en barnehage, sier mamma Karina.

- Vi er ikke sinte eller bitre på noen. Vi kan ikke være det. Men det er klart at vi ikke aksepterer det som skjedde med Daniel i barnehagen.

Politiet etterforsket ulykken, og har nå henlagt saken.

- Bevisene taler med styrke for at det ikke har skjedd noe straffbart, sier politiinspektør Ingar Bøen ved Sunnmøre politidistrikt til VG.

Daniel har fylt fire år nå. Hjerneskaden er katastrofalt stor. Strikken som strammet rundt halsen gjorde at hjernen til Daniel ikke fikk nok surstoff. Han overlevde, men trenger tilsyn, stell og trening hele døgnet. Han har ikke språk, kan ikke gå, stå eller sitte oppreist selv. Den lille guttekroppen får næring gjennom en sonde i magen.

Saken fortsetter under bildet

- Det som skjedde med Daniel, er det aller verste. Det vår familie er utsatt for, det er umenneskelig.

Karina har skrevet om Daniels kamp på bloggen sin. Da 2010 gikk over til 2011 skrev hun:

De siste tre månedene av år 2010 har vært brutale. Nesten ikke levelige. Men du kjempet og vant over døden, koma, abstinenser, og du har kjempet deg gjennom krefter vi ikke ante kunne finnes i en sånn liten kropp, kjempet deg gjennom infeksjoner, våkedøgn, operasjon, undersøkelser, blodprøver, trening, smerter og forvirring. Vet du hvor du er, eller hvem du er?

- Vi visste at han hadde en stor hjerneskade, det så ikke bra ut på bildene som ble tatt. Men vi visste ikke hvor ille det var. Eller hvor bra det kunne bli.

Hun holder med sterke armer rundt gutten sin. Daniel spenner seg i kroppen. Han er plaget med spasmer og er stiv. Men blikket følger mamma, og han skratter høyt når hun løfter opp trøyen hans og truer med å blåse og kile han på magen.

2 uker i respirator

Karina og Magnus har ikke vært tilbake der ulykken skjedde, det orker de ikke. Det skulle ta syv måneder fra de leverte Daniel i barnehagen, til han kom hjem igjen til huset på Blindheim.

Hjem til mamma Karina, pappa Magnus og storebror Sebastian (9).

Saken fortsetter under bildet

Lillebror ble tatt av respirator først to uker etter ulykken, og har gått gjennom en intensiv rehabilitering på sykehuset i Ålesund. Men han vil aldri bli den samme Daniel.

- Ingen vet hvor store fremskritt han kan gjøre fra nå av og frem i tid, forklarer mamma.

Foreldrene har fremdeles ikke jobbet siden ulykken. De vil ha Daniel hjemme, og må bygge om huset. Halve stuen er gjort om til treningsområde. På gulvet ligger matter og i hjørnet står en Inno Walk, gåmaskinen som Daniel må bruke hver dag for å holde kroppen i gang.

- Forhåpentligvis vil gåtreningen skape nye baner i hjernen til Daniel. Vi ser at han forsøker å flytte beina, kanskje å gå, men han har ikke styrke eller balanse til å klare det selv, forklarer Karina.