Norge anklages for fremmedfiendtlig politikk
Brasilianske Cecilia kritiserer høyere utdanningsministeren, og mener han bryter regjeringens eget prinsipp om gratis utdanning.
Xueqi Pang / VG Student ut mot Norge med «Skrik»-plakat
Regjeringens nye studentlov sjokkerer brasilianske Cecilia (20). Derfor har hun laget en protestplakat mot den norske regjeringen – inspirert av Munchs «Skrik».
Xueqi Pang / VG Norge har bestemt at internasjonale studenter utenfor EU, EØS og Sveits nå må betale for norsk utdanning. Cecilia mener det i praksis betyr at de som trenger gratis utdanning mest i verden, nå mister et viktig tilbud.
Derfor henger hun opp plakater rundt i Oslo. Hun mener høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) er ekskluderende og usolidarisk.
Selv brast drømmen hennes om å studere kunst i Norge.
– Det var utrolig vondt å se hele fremtiden min smuldre, bare fordi jeg hverken er europeisk eller har nok penger, sier hun til VG.
Nå sanker hun underskrifter til en kampanje som allerede har engasjert nesten 5000 mennesker, i håp om at Norge snur og fortsetter med gratistilbudet for alle internasjonale studenter.
– Jeg vil at plakaten skal formidle hva Ola Borten Moes ekskluderende politikk faktisk betyr i praksis, sier Cecilia Schmidt Pauluk (20).
Studenten fra Brasil får støtte fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).
Studenter demonstrerer mot regjeringens statsbudsjett
– Fremmedfiendtlig politikk
VG er med Pauluk når hun henger opp protestplakaten hun selv har tegnet på ulike utdanningssteder i Oslo. Den viser blant annet en selvportrett i form av Edvard Munchs skrik, og hennes egen historie.
Pauluk forteller at hjemlandet hennes Brasil er et komplisert land med komplisert politikk. Utdanning i landet har ifølge 20-åringen lidd mye gjennom årene, og det har derfor vært viktig for henne å få muligheten til å studere i utlandet.
– Hele livet har familien min og jeg ofret oss selv og ressursene våre for fremtiden min, da de ønsket å gi meg bedre muligheter i livet enn det de hadde. Etter at jeg er ferdig med utdannelsen, håper jeg å gi tilbake til landet som tok meg inn, så vel som Brasil, sier hun.
Under et skoleopphold i Armenia fikk Pauluk mange norske venner, og etter hvert en norsk kjæreste. De introduserte landet til henne, og hun fikk lyst til å studere kunst i Oslo.
Hun begynte å legge planer for å flytte hit, da regjeringens nye regler brått slo inn.
– Det hele gikk egentlig bra, og det eneste som gjensto for meg var norskprøven, som jeg har studert i over halvannet år nå. Og så kom denne nye loven inn, forteller hun.
Hun har delt plakaten i sosiale medier. «Fremmedfiendtlig politikk :(» skriver en Instagram-bruker i kommentarfeltet rettet mot Norges nye bestemmelser.
Tror mangfoldet vil lide
Borten Moes nye lov om skolepenger gjør høyere utdanning i Norge utilgjengelig for personer fra lavinntektsland og -husholdninger, poengterer den brasilianske studenten.
– Endringene kommer så brått på, at det norske utdanningssystemet heller ikke er forberedt på å ta inn økonomiske hjelpetiltak som scholarshipsscholarshipsStipender som utdeles til studenter som oppfyller forskjellige krav. Utbredt i land hvor utdanning koster mye, som USA og Storbritannia. Kravene kan være basert på talent, karakterer eller sosio-økonomisk bakgrunn..
Pauluk mener at loven til syvende og sist ikke bare rammer ikke-europeiske studenter, men også Norge.
– Norge vil bli berørt som et samfunn med mangel på mangfold. Det er resultatet av denne nye loven, sier Pauluk.
– Mangfold er en av de viktigste byggesteinene til et åpent og aksepterende fellesskap. Dette gjelder mennesker med ulik kulturell, religiøs, seksuell og etnisk bakgrunn. Mindre mangfold betyr også mindre perspektiver og innovasjon.
Pauluk mener loven er elitistiskelitistiskDyrking eller favorisering av eliten og elitetenkning. Elite er ofte brukt som et ord på de rikeste, høyest utdannede eller har mest makt i et samfunn. og at den har fremmedfiendtlige undertoner.
– De som er berørt av denne loven er folk fra det globale sør. Ser man på hvor de fleste internasjonale studenter kommer fra, kan man lett se at den rammer personer fra land med lav HDIHDIHuman Development Index er en indikator som brukes for å måle velstand i ulike land. Ofte brukt av FN. i Asia og Midtøsten. Det er synd å se hvor mye mangfold Norge kan miste de neste årene med denne nye loven.
SAIH bekymret for internasjonale studenter
Leder for SAIH, Hector Ulloa, mener at det i praksis vil bety at kun de rikeste studentene fra land utenfor EU og Sveits vil ha råd til å studere i Norge.
– I regjeringens egen styringsplattform, altså «Hurdalsplattformen», står det at «Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar», sier SAIH.
Særlig sikter han til land fra sørlige deler av verden.
– Det er forståelig at en student fra Brasil, som har tenkt å søke studier i Norge, blir sjokkert over å finne ut at det som nå er en gratis utdanning, kan koste et par hundre tusen fra høsten av. Det endrer forutsetningene dramatisk, og lukker i praksis dørene for mange, sier han.
Han er bekymret over at internasjonale studenter da må betale skolepenger selv.
En norsk bachelor koster mellom 128 433 og 470 550 kroner, mens en toårig master kan ende på opptil 489 475 kroner, ifølge SAIH. Avisen Khrono har sammenlignet norske priser med utenlandske universiteter, og oversikten viser at det er billigere å studere ved ikke-norske universiteter.
– De færreste vil ha mulighet til å betale så mye for utdanning. Dermed ligger det an til at de studentene som kanskje ville hatt aller størst nytte av å få studere gratis i Norge, ikke lengre får den muligheten.
– Hvordan kommer det til å gå med de utenlandske studentene som allerede har påbegynt studier i Norge, hvis dette forslaget går gjennom?
– Vi forstår det slik at skolepengene skal gjelde nye studenter, ikke de som har påbegynt en grad i Norge allerede, sier SAIH-lederen.
Ønsker mer engasjement
Selv om underskriftskampanjen som hun er med å formidle, har hittil fått nesten 5000 signaturer, legger Cecilia Schmidt Pauluk merke til at denne nye regelen ikke blir særlig diskutert utenfor den akademia.
– Når jeg snakket med vennene mine for eksempel, hadde ingen av dem hørt om det, og alle ble sjokkert over å se at Norge var midt i å godkjenne en slik eksklusjonslov.
Selv for henne tok det lang tid før hun ble gjort oppmerksom på endringen.
– Jeg var allerede midt i prosessen med å søke på norske universiteter da jeg leste om det på nettsiden til Regjeringen. Så jeg bestemte meg for å lage denne plakaten for å forhåpentligvis få mer offentlig oppmerksomhet til dette, da jeg tror at dette er et første skritt for å åpne en diskusjon om saken.
– Hva ønsker du å se i en endring?
– Det har allerede vært en del innsats, for eksempel et åpent brev skrevet av universitetsprofessorer og direktører mot denne loven, og et opprop laget av UiO-professor Vladimir Tikhonov.
– Men det har ikke vært nok hittil. Jeg håper at vi med ytterligere bevissthet og flere offentlige diskusjoner om denne loven kan gjøre en endring, avslutter Pauluk.
Hermer etter naboland
Den nye ordningen ligner på det de har i Sverige og Danmark. Regjeringen anslår at de kan spare opp mot 1,2 milliard kroner ved å kreve skolepenger fra utenlandske studenter.
Kunnskapsdepartementet mottok 93 høringsinnspill. Alle var negative til forslaget om å innføre studieavgift.
Statsråd for høyere utdanning Ola Borten Moe, sier til VG at Norge først og fremst ønsker å prioritere internasjonale studenter som studerer her gjennom utvekslingsopphold og -samarbeid.
– Det vil fortsatt være muligheter for studenter som Pauluk til å studere i Norge, for eksempel som utvekslingsstudent. Norske institusjoner har gjensidige utvekslingsavtaler gjennom samarbeid med en rekke utenlandske institusjoner. Derfor innfører vi ikke studieavgift for disse studentene, sier han.
Ministeren gjør et poeng ut av at norske studenter i de aller fleste tilfeller betaler studieavgift for å studere i utlandet.
– Så vidt vi vet, er det nå ingen andre europeiske land som ikke krever betaling av studenter fra utenfor EU, ut over noen tyske delstater. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her.
Borten Moe er derimot åpen for å vurdering for eventuelle stipendordninger i fremtiden.
Han kaster ballen til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, som kan få oppdrag å utrede mulige stipendordninger for internasjonale studenter.
På spørsmål om regjeringen bryter sitt eget prinsipp for gratis utdanning for internasjonale studenter, eller om hvordan dette vil påvirke mangfoldet i akademia, svarer statsråden ikke direkte på spørsmålene.
– Gratisprinsippet for norske studenter i høyere utdanning ligger fast. Det innføres ikke studieavgift for norske studenter, eller for studenter fra EØS og Sveits som har krav på likebehandling med norske studenter, sier Borten Moe.
– Er det solidarisk av Norge å gi goder til noen få utvalgte i verden?
– Studenter fra EØS-landene og Sveits har rett til likebehandling med norske borgere. Norske myndigheter kan derfor ikke pålegge studenter fra disse landene en studieavgift, dersom norske studenter ikke betaler samme avgift.
– Vi innfører heller ikke studieavgift for flyktninger, legger han til.
– Hva tenker du om plakaten til Pauluk?
– Man skal lete lenge etter land som tilbyr gratis utdanning til alle internasjonale studenter, så det blir mange land å lage plakater om, sier han.
