KAKE: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner serverer kake til ordførerne Eva Noren Eriksen fra Røyken (tv), Lene Conradi fra Asker og Monica Vee Bratlie fra Hurum (th) i anledning av at de tre kommunene vedtok å slå seg sammen.
KAKE: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner serverer kake til ordførerne Eva Noren Eriksen fra Røyken (tv), Lene Conradi fra Asker og Monica Vee Bratlie fra Hurum (th) i anledning av at de tre kommunene vedtok å slå seg sammen. Foto: Heiko Junge NTB scanpix

Kommunereformen: Forskere varsler flere tvangssammenslåinger

INNENRIKS

Dersom kommunene får viljen sin blir det under 10 prosent
færre kommuner i Norge. Men forskere varsler større endringer og tvangssammenslåinger.

  • Geir Molnes
Publisert: Oppdatert: 05.07.16 20:34

– Stortinget vil kunne slå sammen noen kommuner der det er noen som har sagt ja, og andre kommuner som har sagt nei. Det er også blitt mye debatt og uro i kommuner som har sagt nei, og som har gitt uttrykk for en tvil om dette var riktig avgjørelse til Fylkesmannen, sier fylkesmann Lars Sponheim i Hordaland til VG.

Ut fra kommunenes egne forslag ligger det an til å bli rundt 390 kommuner i Norge, ifølge NRK. Det er en reduksjon på knappe ni prosent fra dagens 428 kommuner. Nå ligger saken på fylkesmennenes bord, og både forskere og fylkesmann Lars Sponheim er enige om at det vil komme flere endringer.

Kommunereformen: Tror frykt for velgerflukt vil hindre bruk av tvang

Sponheim mener første etappe av kommunereformen har vært vellykket. I Hordaland er det 17 kommuner som har sagt ja til sammenslåing, hvorav tolv har «matchet» med hverandre. Disse tolv kommunene skal etter planen bli til fem.

Støtter tvangssammenslåinger

– Trenger vi tvangssammenslåinger for at denne reformen skal bli best mulig?

– Ja, skal du ha en reform som er best mulig, må Stortinget gjøre en jobb her. Men det er viktig å la de frivillige prosessene gå et stykke til. Det er flere som vil tenke seg om igjen når denne første bolken nå er over, og som kan ombestemme seg, sier Sponheim.

Han viser til at det blir trangere statsfinanser fremover, og at det nye inntektssystemet vil begynne å virke fra 2017 og 2018.

Ordfører: – Et slags kommunelotto

Den tidligere Venstre-lederen varsler også at det kan bli aktuelt for ham å anbefale flere sammenslåinger i Hordaland enn det kommunene har blitt enige om.

– Det kan være én til to kandidater. Det vil vi vurdere frem til første oktober, og vi har ikke konkludert med noe ennå, sier Sponheim.

– Overhodet ikke tilstrekkelig

At tvang blir nødvendig for å sikre en best mulig reform er Geir Vinsand i Nivi Analyse helt enig med Sponheim i.

– Resultat vi står med i dag er ikke en halvveis reform engang. Store landsdeler står uten noen betydelige endringer etter to og et halvt års arbeid. Skal vi ha sterke velferdskommuner i Norge så må Stortinget være forhandlingsleder. Vi kan ikke vente på at kommunene modnes, sier Vinsand og tilføyer:

– Det vi har sett så langt er overhodet ikke tilstrekkelig.

VG Mener: For tidlig å gi opp kommunereformen, Erna

Han både tror og håper på vesentlige endringer rundt de store norske byene.

– Én etter én kommer fylkesmennene til å argumentere for brede, regionale kommuner. Vi bør ikke ha Oppegård og Ski, men en stor Follo kommune. Se til Asker som skal slå seg sammen med Hurum og Røyken. Der får vi en bærekraftig kommune som kan stå i 50 år fremover, sier Vinsand.

Tror på langvarig reform

Forsker Yngve Flo ved Uni Research Rokkansenteret blir overrasket dersom ikke fylkesmennene foreslår endringer sammenlignet med kommunenes egne forslag.

– Men jeg tror ikke det blir massive endringer. Det vil trolig være store forskjeller fra fylke til fylke. Noen fylkesmenn har vært mer offensive enn andre når det gjelder bruk av tvang, sier Flo.

Les også: Høyre-kommuner sier nei til sammenslåing

Forskeren viser til at fylkesmennene har fått en mal å forholde seg til, men at den overlater mye til den enkelte fylkesmanns skjønn.

– Noen vil nok gå lengre i å overprøve lokale nei enn andre, sier han.

Flo mener også det er mye som tyder på at reformen vil bli ganske langvarig, og at den vil få forlenget liv etter 2020.

– Dette er nok bare første fase. Det er også slik jeg tolker Jonas Gahr Støre når han sier at reformen skal fortsette med Ap i regjering, sier han.

Her kan du lese mer om