VIL SPRE KJÆRLIGHET: Ahmadiyya-trossamfunnet ble grunnlagt i Norge i 1957 av den norske konvertitten Truls Noor Ahmad Bølstad (t.v) og imam Kamal Yousuf (t.h), som var en av de første muslimske imamene i Skandinavia. De to har hele veien vært opptatt av slagordet til deres moské: «kjærlighet til alle - ikke hat mot noen».
VIL SPRE KJÆRLIGHET: Ahmadiyya-trossamfunnet ble grunnlagt i Norge i 1957 av den norske konvertitten Truls Noor Ahmad Bølstad (t.v) og imam Kamal Yousuf (t.h), som var en av de første muslimske imamene i Skandinavia. De to har hele veien vært opptatt av slagordet til deres moské: «kjærlighet til alle - ikke hat mot noen». Foto: Trond Solberg VG

Ahmadiyya-muslimene feirer 60 år i Norge: Konvertitten Truls (75) forstår nordmenns muslimfrykt: – Det er muslimers egen feil

INNENRIKS

Ahmadiyya-muslimene opplever diskriminering i Norge og forfølgelse i utlandet. En av Norges første konvertitter, Truls Noor Ahmad Bølstad, tror det blir vanskeligere å være muslim i tiden som kommer.

  • Oda Marie Midbøe
Publisert: Oppdatert: 27.03.17 16:56

– En ting er realiteten, og en annen ting er hva man opplever. Vi erkjenner at mennesker føler frykt for islam og muslimer, og jeg sier at det er muslimers egen feil, sier Truls Noor Ahmad Bølstad, en av Norges første konvertitter, og ahmadiyya-muslim.

VG møter 75-åringen i Baitun Nasr-moskeen på Furuset, som er Nordens største moské, i anledning det muslimske trossamfunnet Ahmadiyya Muslim Jama'at sitt jubileum. De feirer nemlig 60 år i Norge i disse dager.

Bølstad var en av flere som etablerte den reformvennlige, muslimske trosretningen i Norge i 1957, sammen med moskeens tidligere imam Kamal Yousuf, som forøvrig trolig var en av de første imamene i Norden.

– Hvorfor mener du muslimer selv er skyld i denne frykten?

– Fordi det er mennesker, det er muslimer, som utfører grusomme handlinger i islams navn, og de påberoper seg guds navn, på arabisk. Det er klart at det skremmer folk, sier Bølstad.

Abid Raja spør unge: Hva slags muslim vil du være?

– Demonisering av muslimer

De har delt ut så mange brosjyrer om fred og avsky mot terrorhandlinger at han har kommet ut av tellingen, like mange ganger har de henvendt seg til media for å uttale seg om den samme avskyen, og de har arrangert fredsmøter i moskeen sin en rekke ganger.

På en av de lange veggene, i en av de mange gangene i den enorme moskeen, henger det historiske bilder fra mange tiår tilbake i tid - av ahmadiyya-ledere i prominente møter verden over.

Bølstad er bekymret for hva fremtiden vil bringe for muslimer her til lands - og i vesten generelt - etter at en høyrepopulistisk bølge har skylt over Europa og USA, og muslimer ofte blir stående i midten av kryssilden.

– Vi ser en demonisering, og det var demonisering som var forløpet til hele holocaust. Enhver som har lest europeisk historie må se det. I det øyeblikket du begynner å se på andre som rotter, dyr og uønskede, er da neste tanke å utrydde dem, sier Bølstad.

– Alle vil si at det er ikke det de mener, men hva med neste generasjon? På det grunnlaget er det veldig, veldig farlig.

Meninger: Er det mulig å elske Norge og Koranen samtidig?

Skuffet over politikere

Han peker også på politikere her til lands som han mener bruker i overkant negativt ladede ord og uttrykk om minoriteter.

– Jeg tenker på måten de bruker ord om innvandrere og muslimer. En del politikere bruker ord som er veldig uheldige, og som er med på å forsterke det negative, forklarer han.

Les også: Omstridt moské åpnes på Furuset

Muslimsk minoritet

Selv har han i en årrekke vært lærer, med historie som sitt spesialfelt, og rektor ved Dønski videregående skole i Bærum. Nå er han pensjonert, men er fortsatt svært aktiv som medlem av trossamfunnet.

Han konverterte da han var 15 år og åtte måneder gammel, og det var ahmadiyya-retningen som fanget hans hjerte.

Ahmadiyya-muslimene anerkjennes ikke av det store muslimske fellesskapet hverken internasjonalt eller i Norge. De tror nemlig at det har åpenbart seg en profet etter profeten Mohammed. Det faller ikke i god jord hos muslimer flest.

Forfølges i utlandet

I nasjonalforsamlingen i Pakistan i 1974 ble det erklært forbud mot at ahmadiyya-medlemmer kunne kalle seg for muslimer. De får heller ikke gjennomføre pilegrimsreisen til Mekka i Saudi-Arabia.

– Det er også forbud mot at de kan kalle sine gudshus for moskeer. I Pakistan og andre muslimske land kan man snakke om religionsforfølgelse, sier religionshistoriker Kari Vogt.

Et av de største angrepene mot medlemmer av ahmadiyya-bevegelsen skjedde i 2010. Da ble 94 personer drept og 120 såret i et angrep på en av deres moskeer i Lahore i Pakistan.

Det rapporteres jevnlig om drap og fengslinger av ahmadiyya-muslimer i utlandet.

Ble angrepet

– Når vi sammenligner oss med dem, er det vi opplever ingenting, sier Bølstad.

Menigheten deres har riktignok blitt angrepet før. I juni 1985 bombet en nynazist lokalet deres som den gang var på Frogner. På mirakuløst vis ble ingen drept.

Etter at moskeen på Furuset stod ferdig i 2011, har de også sett seg nødt til å ha 24 timers vakhold ved moskeen - en jobb som går på skift blant frivillige som er medlemmer i moskeen.

Diskriminert av norske muslimer

Gjennom flere tiår har de opplevd å bli diskriminert av andre muslimer i Norge, som ikke vil anerkjenne dem som ekte muslimer.

– Vi får ikke være med i Islamsk Råd, og vi vet det er folk i menigheten som har drevet forretning og har blitt utsatt for boikott - at noen sier at de ikke skal handle av disse kjetterne, forteller Bølstad.

Ordet kjetter brukes gjerne om en person med meninger som avviker fra vedtatte oppfatninger, da særlig innenfor religion.

– At enkeltmedlemmer opplever ubehag og at barn opplever ubehag på skolen, er helt reelt. Det har vært tilfeller hvor foreldre går til rektor fordi de ikke vil la barna sine bli undervist av en kafir (vantro). Men da får de beskjed om at det er ikke slik ting fungerer i Norge, sier 75-åringen.

Les også: Muslimsk boikott - skylder på Noman Mubashirs tro

– Liberale synspunkter

Religionshistoriker Kari Vogt forteller at det har vært jevnlige henvendelser fra det muslimske fellesskapet til norske myndigheter der det blir forsøkt å «opplyse» om at ahmadiyyaene ikke er muslimer.

Hun legger til at ahmadiyyaene deler mange synspunkter med «vanlige» muslimer, men at de utviklet sin egen profetlære ble aldri akseptert. Ahmadiyyaene er i tillegg mer liberale i mange samfunnsspørsmål.

– De har en del liberale synspunkter på en del ting, og avviser absolutt alle former for jihad. De har synspunkter på politikk og juridiske spørsmål som går i retning av liberale holdninger som mange ikke-muslimske nordmenn vil dele, sier Vogt.

Ahmadiyyaene avviser alle former for vold, krig og tvang, og i deres tro er det ingen straff for blasfemi eller frafall fra islam.

– Det er ikke min jobb å sjekke hvem som er homofil eller ikke, legger Shahid Mahmood Kahloon, som er imam i ahmadiyya-menigheten på Furuset, til.

– Det er den personens avtale med gud - det er hans privatliv. Det er riktig at ingen religion aksepterer homofili, heller ikke i Bibelen, men dagens kristendom er en annen ting, sier han.

Les også: Muslimer rydder etter fyllefest

Forstår ikke norsk radikalisering

De siste årene har norske nyheter vært preget at saker om nordmenn som på nesten uforklarlig vis har konvertert til islam, og så reist til Syria for å slutte seg til terrorgrupper som IS

Bølstad sliter med å forstå hvorfor nordmenn blir radikalisert.

– Jeg blir fortvilet over at mennesker oppfører seg sånn overfor andre mennesker. Jeg blir dobbelt fortvilet fordi de gjør det i islams navn, og jeg blir tredobbelt fortvilet fordi jeg tror at de virkelig tror de gjør noe som er riktig og gud vel behagelig. Det blir så dobbelt og trippelt tragisk.

Les VGs spesial: De vervet seg til IS

Norge først - religion etterpå

Han er likevel opptatt av å understreke én viktig ting:

– Det er et paradis å være minoritet i Norge. Jeg kan ikke få understreket ofte og grundig nok, sier 75-åringen.

Et tema de tar opp med jevne mellomrom i moskeen, er at det viktigste for medlemmene av trosretningen er å elske landet de bor i.

– Vi sier til alle medlemmene at landet du bor i kommer først, og deretter religion. Vi sier at dere må elske dette landet - landet som gir dere lov til å gjøre alt dere vil, og gir dere religionsfrihet. Moskeen vår er et symbol på religionsfriheten i Norge. Dette landet ga oss alt, sier imam Shahid Mahmood Kahloon.

Her kan du lese mer om