Lover også kamp mot 72-årsgrensen

DEBATT: NHO-sjef Kristin Skogen Lund sier Norge trenger veldig mye mer arbeidskraft fremover og at det vil utløse en debatt om pensjonsaldersgrensene. FOTO: ROGER NEUMANN/VG Foto: ,

Skogen Lund vil heve AFP-grensen

Aldersgrensen for avtalefestet pensjon (AFP) kan bli satt opp fra 62 år.

  • Bjørn Haugan
  • Anne Stine Sæther

Artikkelen er over fem år gammel

Det mener NHO-direktør Kristin Skogen Lund. NHO-direktøren tror den laveste alderen for uttak av pensjon er hevet om ti år. I dag kan 62-åringer i privat sektor ta ut pensjon og slutte i jobben/jobbe ved siden av uten avkorting.

– Fornuftig å heve på sikt

Behovet for å holde 60–67 åringene i arbeid lenger er så stort at det kan det bli slutt på:

– Jeg er sikker på at vi må se på det med alder og pensjon. Ti år fram i tid vil man se ganske store endringer. Det er stor sannsynlighet for at nedre grense for å ta ut pensjon vil være endret, sier Skogen Lund.

– Er det sannsynlig at den grensen heves til for eksempel 64 år?

– Vi mener det er fornuftig at 62-årsgrensen for tidligste uttak heves på sikt og at man ser på når seniorers særrettigheter starter. Vi tror den bør heves fordi folk lever lenger og forventes å jobbe lenger, sier Skogen Lund.

Men kjemper mot å heve til 72

Både NHO og LO reagerte kraftig på arbeidsminister Robert Eriksson som i forrige uke informerte partene i arbeidslivet om at aldersgrensen for hvor lenge du har rett til å beholde stillingen vil bli hevet fra dagens 70 år til 72 og senere 75 år.

Dette mener både arbeidsgiver og arbeidstagersiden er ren symbolpolitikk som ikke vil løse noen problemer i et arbeidsmarked som trenger å holde folk lenger i arbeid.

– Robert Eriksson er klar over hvor viktig vi mener det er å beholde 60-67-åringene i arbeid. Jeg er svært skuffet over regjeringen som sa at den ville sette konkurransekraften i forsetet. Tiltaket de kommer med overfor de eldste arbeidstagerne, løser ingen problemer. Det gjør det tvert imot vanskeligere for dem i arbeidsmarkedet. Det er jeg helt sikker på, sier Skogen Lund.

Her er begrunnelsen

Hun tror de nye aldersgrensene som trinnvis heves til 75 år, vil gjøre at bedrifter kvier seg for å ansette personer i 60-årene.

– Dette er det ikke hyggelig å si som representant for arbeidsgiverne. Men det er et faktum at det ikke er enkelt for 50-60-åringer å finne seg ny jobb. Årsaken er blant annet frykten for effekten av alle rettighetene du har som eldre arbeidstager. Arbeidslivet er innrettet slik at du får bedre og bedre rettigheter ettersom årene går. Vi tror ikke den nye aldersgrensen vil gagne eldre arbeidstagere, sier Skogen Lund.

– Mer uforutsigbart

Hun mener heving av aldersgrensen gjør det mer uforutsigbart for bedriftene å ta inn eldre arbeidskraft.

– Hvis du i dag ansetter en 64-åring som fungerer godt i jobb, vet du at arbeidsforholdet varer i 3–6 år. Det er stor forskjell på å ansette en 64-åring og vite at personen kan kreve å stå i jobb til 75-årsalderen. Det er en grunn til at flertallet går av med pensjon tidlig i 60-årene. Det kommer et knekkpunkt for en arbeidstagers produktivitet og evne til å henge med. Derfor kan en aldersgrense på 75 år gjøre det enda vanskeligere for gruppen på 60–67 å skaffe seg jobb, sier Skogen Lund.

– En stor andel må jobbe

Hun tror behovet for å holde friske 60-åringer i arbeid, gjør at arbeidslivet må bli enda mer fleksibelt.

– Vi må bli flinkere til å sørge for kontinuerlig læring og passe på at de ansatte fornyer seg. Videre må arbeidstagere ha større mobilitet og utvikle seg ved å endre på oppgaver og lære nytt. Hvis aldersgrensen blokkerer for nødvendig omstilling i bedriftene er ikke det bra for næringslivet.

– Hvorfor er det så viktig å holde 60-67-åringene i jobb?

– Det er fordi hele vår samfunnsmodell er bygd opp rundt at vi lever av hverandres arbeid. Velferdssystemet er basert på at en stor andel av oss jobber og betaler skatt. Det blir stadig flere eldre og vi må bruke den arbeidskraften som finnes. Potensialet er størst tidlig i 60-årene, kun 10 prosent jobber i dag til de er 70 år. Det er ikke noe i veien for å jobbe etter fylte 70-år slik det er i dag, men da må arbeidstager og arbeidsgiver være enige.

LO-Gerd avviser

LO-leder Gerd Kristiansen vil ikke diskutere eventuell økning av 62-årsgrensen.

– Dette er helt uaktuelt. Det er lite poeng i nå å spekulere om det vi uansett skal forhandle om i 2017 eller 2018. NHO kan ikke oppnå dette uten at vi er med.

– Men vi bør samarbeide om å få regjeringen til å forstå det ufornuftige i å heve aldersgrensene til 72 eller 75 år, noe som er helt i utakt med realitetene i arbeidslivet. Der er organisasjonene på begge sider enige om at utfordringen ligger i å beholde mange flere i jobb i alderen 60-67, sier Kristiansen.

Åpen minister

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) tror at pensjonsgrensen kan bli satt opp i fremtiden.

– AFP er en ordning mellom arbeidsgiverne og arbeidstagerne som jeg ikke vil blande meg bort i. Men på generelt grunnlag vil jeg si at jeg synes det er spennende at debatten reises. Vi lever stadig lenger og det vil være stort behov for arbeidskraft i fremtiden, sier han.

Mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Pensjonsreformen

Flere artikler

  1. Hverken NHO eller LO applauderer: Eriksson vil heve aldersgrensa i arbeidslivet til 75 år

  2. Finans-Siv: Dette kan bli den nye pensjonen til 1,8 millioner nordmenn

  3. Åpner for å snu om midlertidige

  4. Arbeidstilsynet: Midlertidig ansatte utsatt for flere ulykker

  5. Aldersgrenser i arbeidslivet

  6. Slik skal arbeidsministeren stanse uønsket innleie

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder