DEMPER KONFLIKTER: Klinikksjef Martin Veland på Lovisenberg diakonale sykehus mener mange sykehus har mulighet til å redusere beltebruken enda mer enn dem.
DEMPER KONFLIKTER: Klinikksjef Martin Veland på Lovisenberg diakonale sykehus mener mange sykehus har mulighet til å redusere beltebruken enda mer enn dem. Foto: Erlend Daae VG

Tvangsloggene: Lovisenberg kuttet fire av fem beltevedtak

INNENRIKS

Ved de akuttpsykiatriavdelingene på Lovisenberg sykehus har de klart å redusere beltebruken med 80 prosent.

Publisert:

– Vi har de samme pasientene som tidligere. Det er vi som jobber her som har endret oss, sier klinikksjef Martin Veland på Lovisenberg diakonale sykehus.

Prosjektet han ledet i 2013 og 2014 klarte å minimere bruken av mekaniske tvangsmidler som beltesenger og transportbelter med 80 prosent ved de akuttpsykiatriske avdelingene.

Hver dag blir psykisk syke mennesker lagt i belter ved norske sykehus. I fjor skjedde det nær 4000 ganger.

Søndag avslørte VG at de håndskrevne tvangsprotokollene der all tvang skal føres, inneholder flere hundre beltelegginger som jurister og tvangsforskere omtaler som ulovlige eller sterkt problematiske.

Overrasket over resultatene

På Lovisenberg tok de ansatte et aktivt valg om å redusere bruken av tvangsmidler.

– For noen år siden var belteseng noe vi rullet frem på automatikk når andre måter å roe pasienten ikke fungerte. Det var vi mange som hadde lyst til å gjøre noe med, sier Veland.

Han ble selv overrasket over hvor mye det var mulig å redusere tvangsbruken.

– Vil det si at fire av fem beltelegginger dere hadde før 2012 kunne vært unngått?

– Med disse resultatene må vi i alle fall konkludere med at kvalitetssikret bruk av tvang reduserer forekomsten, sier klinikksjefen.

Les også: VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig

Ingen nullvisjon

Martin Veland mener at det ikke er noen grunn til at det skulle være unikt for Lovisenberg.

– Jeg mener oppriktig at vi ikke var noen versting i bruk av tvangsmidler tidligere heller. Jeg tror mange sykehus har mulighet til å redusere beltebruken enda mer enn oss.

Klinikksjefen understreker at han ikke har noen nullvisjon for beltesenger. I noen akutte situasjoner er det nødvendig for å redde liv og helse hos pasienter og personale.

Kommentar: Vergeløse og rettsløse

Aksepterer mer «galskap»

Veland mener likevel at psykiatrien hadde hatt godt av å akseptere mer «galskap» inne på sykehusene:

• Det er ikke alvorlig utagering at noen roper skjellsord eller kler av seg.

• Dersom noen legger seg til å sove i fellesarealet, er det ikke nødvendigvis grunn til å vekke dem og kreve at de går inn på rommet.

• Pasienter som takler vanskelige følelser med å dunke hodet i veggen eller rispe seg opp, må ikke nødvendigvis i belter om de ikke utgjør alvorlig fare for seg selv.

• Pasienter som føres inn i håndjern med politiet bør ikke automatisk over i belter på sykehuset.

– Det handler i bunn og grunn om hvordan vi møter folk. Vi må dempe mulige konflikter og snakke med folk på en måte som gir pasienter mulighet til å hente seg inn. Det er det terapeutisk kommunikasjon handler om, en intensjon om å endre noe hos den man snakker med, sier han.

Les også: Kjempet for å holde beltetvang hemmelig

Tenker annerledes

De siste årene har klinikksjefen vært en del rundt for å dele erfaringer, ettersom prosjektet har vekket interesse hos andre. Det har stort sett vært god mottakelse på andre psykiatriske institusjoner, og det er mange som ønsker å gjøre noe med egen tvangsbruk.

– Noen kan bli provosert og oppleve det som kritikk av hvordan de jobber i dag. Men jeg tror virkelig ikke at noen bruker unødig tvang fordi de er slemme eller kunnskapsløse. Det handler om å tenke litt annerledes.

De som er tettest på

For Lovisenberg handlet det i stor grad om å involvere miljøterapeutene som er tettest på pasientene.

– Det er de som er tilstede når situasjonen oppstår. Legen tilkalles kanskje ved alarm og skal godkjenne den tvangen som allerede er tatt i bruk. Det er ikke nødvendigvis lett for en nyutdannet lege å overprøve vurderingene de som var der har gjort, sier Veland.

Der en beltelegging på kveldstid ofte kunne ende med at pasienten ble liggende i beltesengen gjennom hele natten tidligere, er fastholdingen ofte over etter få minutter.

Fire år etter at prosjektet startet opp er tvangsbruken fortsatt redusert med mellom 70 og 90 prosent.

– Jeg forstår at jeg krever mer av de ansatte og at måten vår å jobbe på er sårbar når det blir hektisk. Men dette er noe av det viktigste arbeidet vi gjør på klinikken, sier Veland.

Her kan du lese mer om