KLAR FOR UTRYKNING: Polititjenestemennene ved Nordre Buskerud, som ikke vil bli navngitt i VG, patruljerer i Hønefoss. En av dem har IP3-kompetanse, som vil si at han er spesielt kurset og trent til å takle krevende oppdrag, slik som et eventuelt terrorangrep. Foto: Fredrik Solstad VG

Fem år etter 22/7: Norge mangler fortsatt spesialtrente politifolk

Skulle hatt 1200, har 964

Ikke døgnbemannet spesialpoliti i hele landet

Fem år etter at 69 mennesker ble skutt og drept på Utøya mangler justisminister Anders Anundsen (Frp) fortsatt rundt 250 spesialtrente politifolk til å håndtere nye terrorangrep.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Syv minutter etter at desperate og livredde ungdommer ringte inn operasjonssentralen i Nordre Buskerud politidistrikt den regntunge fredagen, rykket to politibetjenter ut fra Hønefoss til Utøya.

De to politibetjentene ble de første som ankom Utvika camping og kunne se over til Utøya, hvor AUF holdt sin sommerleir.

Dette var to «vanlige», operative politibetjenter, uten ekstra trening for skarpe oppdrag. De var begge innstilt på å reise over til Utøya, men avventet fordi de ikke fant noen tilgjengelige båter som kunne ta dem over.

I ettertid har justisminister Anundsen vært klar på at det må bli vesentlig flere lokale spesialtrente «innsatsstyrker», spesielt trente politifolk som kan takle terror- og sabotasjeaksjoner og væpnede pågripelser. Disse politifolkene er i førstelinjen om noe går galt, og har ansvaret for tøffe og krevende situasjoner før den styrkede Beredskapstroppen i Oslo kommer seg ut i distriktene.

– Skulle gjerne kommet lenger

Disse politibetjentene, som kalles IP3, har særskilt tilleggskompetanse for å kunne håndtere skarpe oppdrag, og de har mer enn dobbelt så mye våpentrening hvert år. De anses som den spisseste beredskapen i politidistriktene.

I 2011 var måltallet 800 IP3-godkjente tjenestemenn. I dag, fem år senere, er tallet 964, ifølge Politidirektoratet. Det til tross for at Regjeringen etter 22/7 lovet å få på plass 1200 tjenestemenn på dette nivået innen 2015.

En kartlegging VG har gjort av alle de tidligere politidistriktene, viser at flere distrikt fremdeles ikke har på plass det antallet som Justisdepartementet krever. Flere distrikt har heller ikke døgnkontinuerlig beredskap av IP3-personell.

– Målene er høye og det skal trenes mye for å komme opp på IP3-standarden. Vi skulle gjerne ha kommet lenger på dette og hatt en enda bedre bemanning, men jeg synes også at det har vært gjort mye godt arbeid i politidistriktene for å nærme oss de målene vi har satt, sier statsminister Erna Solberg (H) til VG.

FORNØYD: Stabssjef Kjell Magne Tvenge ved Nordre Buskerud politidistrikt mener det er viktig å prioritere god beredskap. Foto: Fredrik Solstad VG

Det var tolv personer med IP3-trening i Nordre Buskerud politidistrikt da skytingen pågikk på Utøya for snart fem år siden. I dag er det 18 personer, som går i døgnkontinuerlig tjeneste, som vil si at distriktet har innfridd kravet.

– Det er riktig og viktig at god beredskap prioriteres. Det gir meg en trygghet at vi har tilstrekkelig antall og god kompetanse som kan håndtere vanskelige oppdrag, sier stabssjef Kjell Magne Tvenge i Nordre Buskerud politidistrikt til VG.

I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt har 31 ansatte IP3-kompetanse, og distriktet har et uttalt mål om å øke tallet.

– Vi har ikke per i dag organisert egne IP3-patruljer, men vi har vanligvis gripbar IP3-kompetanse i distriktet. Vi har intensjoner om å få etablert en slik patrulje i løpet av året, sier stabssjef Terje Tonning til VG.

Ulik dekning

Sogn og Fjordane, Øst-Finnmark og Vest-Finnmark politidistrikt er åpne om at de ikke har nådd målet om døgnkontinuerlig bemanning av IP3-personell. Flere distrikt opplyser at det er en målsetting, og at de har IP3 på vakt hele døgnet så langt det lar seg gjøre.

Øst- og Vest Finnmark politidistrikt har til sammen 23 betjenter godkjent som IP3, i Nord-Trøndelag er det 25 tjenestemenn, i Haugaland og Sunnhordland er det 31.

I Hordaland politidistrikt er tett opp under hundre politifolk, som også er målsettingen, kvalifisert for skarpere oppdrag.

– Det er dekning hele døgnet, og det er viktig for den skarpe beredskapen. De er trent for å takle skarpe situasjoner, og for oss er det viktig å ha en robust og tilgjengelig tjeneste, sier stabssjef Gustav Landro i Hordaland politidistrikt.

I Rogaland politidistrikt er det døgnet rundt IP3 i tjeneste, men stabssjef Egil Eriksen vil ikke oppgi eksakt tall på hvor mange i distriktet som kategoriseres som IP3.

– Vi har fremdeles behov for å sende noen på kurs for å nå vårt mål, men dette er ikke tall vi synes det er gøy å gå ut med, i frykt for at våre motstandere skal kunne kartlegge oss, sier Eriksen.

Vil ikke svare

Politidistriktene Follo, Asker og Bærum, Vestfold og Sør-Trøndelag opplyser til VG at de har nådd måltallet Justisdepartementet har gitt det enkelte distrikt. Romerike politidistrikt sier at de snart når målet.

Oslo politidistrikt vil ikke gi ut tall for sin IP3-bemanning, men fungerende politimester Roger Andresen sier til VG at det siden 22/7 har vært 35 prosent økning av utdannede IP3-mannskaper hos dem.

Politidistriktene Vestoppland, Søndre Buskerud, Telemark, Agder, Sunnmøre, Nordmøre, Midtre Hålogaland, Salten, Helgeland, Troms, Hedmark og Gudbrandsdal vil ikke oppgi informasjon til VG, flere av dem etter instruks fra Politidirektoratet. Politidirektoratet begrunner «munnkurven» med at det er en del av deres løpende koordinering, og at det var naturlig at POD svarte på VGs henvendelser.

Politidirektoratet vil imidlertid ikke oppgi informasjon om hvordan situasjonen er i det enkelte distrikt. Seksjonssjef Jørn Schjelderup i Politidirektoratet påpeker at å oppgi antall IP3 per distrikt angir politiets kapasitet og evne, og at tallene derfor er unntatt offentlighet.

PÅ JOBB: IP3-mannskapene ved Nordre Buskerud politidistrikt jobber operativt til vanlig, men går også i døgnkontinuerlig tjeneste, for å sikre beredskapen. Foto: Fredrik Solstad VG

Justisdepartementet: – Vi jobber med det

Statssekretær Gjermund Hagesæter i Justisdepartementet understreker at grunnberedskapen i politiet er en prioritet.

– Grunnberedskapen i politidistriktene langt bedre nå enn i 2011, blant annet ved at det er flere operative mannskaper, og at alle disse nå er godkjent for bruk av våpen, sier Hagesæter til VG.

Han sier at årsaken til at målet på antall IP3-godkjente ikke er nådd, er at rekruttering og vedlikehold av kompetansen har tatt mer tid enn antatt.

– IP3-kursene er krevende å gjennomføre, noe som medfører at noen av dem som tas opp til kursene ikke fullfører. Det har i tillegg vist seg å være utfordringer med frafall av personell som allerede har IP3-godkjenning. I tillegg rekrutteres personell til IP3 fra de samme mannskapene som er aktuelle for beredskapstroppen og livvakttjenesten, og begge disse tjenestene har blitt betydelig bygget opp de siste årene, sier Hagesæter og legger til:

– Men vi jobber med å bygge opp tjenesten slik at alle de nye politidistriktene skal få døgnkontinuerlig tjeneste med IP- kompetanse.

Politidirektoratet skriver i en e-post til VG at de ligger an til å tilfredsstille Justisdepartementets forventninger om måloppnåelse innen utgangen av 2016.

VG omtaler politidistriktene etter den gamle reformen med 27 distrikter, fordi strukturendringene og reformen med 12 distrikter fremdeles er i arbeid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder