EN TOM STOL: Da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2012, satt vinneren selv fengslet i Kina. Foto: Nils Bjåland/VG

Stoltenberg: Var aktuell som FN-sjef

Isfronten mellom Norge og Kina kan ha ødelagt Jens Stoltenbergs sjanser til å bli generalsekretær i FN.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

HISTORIEN: Tidligere statsminister og nå NATO-sjef Jens Stoltenbergs bok ble lansert fredag. Foto: Lise Åserud NTB scanpix

I sin selvbiografi «Min historie», som ble lansert fredag, skriver Stoltenberg at han under et besøk i New York i 2014 fikk klare signaler om at han var ønsket som Ban Ki-moons etterfølger som generalsekretær i FN.

«Jeg ble tatt imot av Geir O. Pedersen. På nytt ville han snakke med meg om mulige arbeidsoppgaver. Denne gangen fortalte han meg at jeg var aktuell som ny generalsekretær i FN. Han mente at jeg ville ha støtte i mange land. Hans vurdering var at også Russland ville akseptere det», skriver Stoltenberg i boken.

Stoltenbergs oppgjør med eksstatsrådene: Derfor måtte de gå

Stoltenberg rådførte seg også med tidligere Ap-statsråd og visegeneralsekretær i FN Terje Rød-Larsen. Også han mente at Stoltenbergs sjanser var gode.

På dette tidspunktet var Stoltenberg allerede lansert som mulig ny generalsekretær i NATO, av Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Under besøket i New York blir han varslet om at USA støtter hans kandidatur.

«Først FN så Nato. Det hele ble vel mye. Jeg tenkte at dette sikkert var noe som fulgte med det å ha gått av som statsminister. Man nevnes i alle mulige sammenhenger. Om det var reelt eller ikke, var vanskelig å vite», skriver Stoltenberg.

Isfront

Det var imidlertid et stort hinder mellom Stoltenberg og FN-jobben.

På dette tidspunktet var det fullstendig isfront mellom Norge og Kina etter fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. I boken skriver Stoltenberg at han var klar over at forholdet til Kina kunne bli et problem i forhold til FN-jobben.

Artikkelen fortsetter under videoen.

BAKGRUNN: Menneskerettsforkjemperen Liu Xiaobo får Nobels fredspris

Stoltenberg forteller samtidig om flere mislykkede forsøk på å reparere det ødelagte forholdet til Kina etter fredsprisen.

Via det Stoltenberg omtaler som diplomatiske kanaler tok de kontakt med Kina for å finne ut mer – etter en lang periode med lite og dårlig kommunikasjon. Kineserne hadde blitt såret, skriver han, men også de ønsket å bedre forholdet.

De var tydelige på at dette ikke ville gå over av seg selv. Norge måtte komme med noe. Jeg var usikker på hva det innebar, dette «noe» skulle være, men vi fant ut at det var verdt å prøve.

Les også: Holdt hemmelige møter bak ryggen på Jagland

– Det varme smilet hos presidenten forsvant

SKUFFET: Det var dårlig stemning mellom president Hu Jintao (bildet) og Jens Stoltenberg i tiden etter Liui Xiaobo fikk Nobels fredspris. Foto: Carolyn Kaster/AP

Stoltenberg skriver om flere situasjoner hvor han tok kontakt med kinesiske myndigheter, blant annet våren 2012.

Jeg var på et toppmøte for kjernefysisk sikkerhet i Seoul. Barack Obama og mange av verdens øvrige toppledere var der, også den kinesiske presidenten Hu Jintao. Formålet med møtet var å skape sikkerhet rundt atomvåpen og kjernefysisk materiale.

Videre beskriver han en situasjon hvor Danmarks daværende statsminister Helle Thorning-Schmidt var i en tilsynelatende hyggelig samtale med den kinesiske presidenten Hu Jintao. Stoltenberg gikk bort og presenterte seg, med håp om å få ta del i det hyggelige treffet.

«God dag, jeg er Jens Stoltenberg, statsminister i Norge», sa jeg til presidenten. Jeg fortsatte med å understreke at Norge og Kina var to land som hadde hatt nær kontakt i veldig mange år, og at Norge var et av de første landene som anerkjente Kina. Jeg roste den økonomiske fremgangen landet hadde hatt og innlegget han hadde holdt tidligere på dagen.

Stoltenberg roste landets økonomiske fremgang, og sa til presidenten at han håpet det var mulig å finne måter å normalisere landenes forhold på.

Mens jeg snakket så jeg at det varme smilet som hadde preget president Hu under samtalen med Helle forsvant, og kineseren fikk et steinansikt. Kontrasten i ansiktsuttrykk og kroppsspråk var påfallende.

Møtene som fulgte utover 2012 og inn i 2013 var det kun noen få som kjente til i Utenriksdepartementet og ved Statsministerens kontor. Papirer ble delt ut under møter, samlet inn og låst ned eller makulert, skriver Stoltenberg. Jonas Gahr Støre deltok i møtene også etter at Espen Barth Eide overtok som utenriksminister i 2012.

Les også: Slik vurderer han den nye Ap-ledelsen

Artikkelen fortsetter under videoen.

– Norge har råd til å være uvenner med kineserne

Tross mange forsøk står forholdet mellom Norge og Kina fremdeles på stedet hvil, og Stoltenberg uttrykker i boken skuffelse over at han ikke kom noen vei med kineserne.

Det var trist at det endte slik. Jeg mener det var riktig å prøve denne muligheten da kineserne signaliserte vilje til å snakke. Det hadde nærmest vært en tjenesteforsømmelse hvis ikke en utenriksminister og en statsminister i et land som Norge prøver å snu hver stein for å se om det er mulig å få et normalisert forhold til en stormakt som Kina.

Stoltenberg legger ikke skjul på at Norges forhold til Kina fremdeles ikke er av de beste, men uttrykker samtidig at Norge kan «tillate seg å være uvenner med kineserne».

Vi kan se dem i øynene og si: «Vi er ikke avhengige av Kina.» Selv om de er 1,4 milliarder mennesker og vi er fem millioner, selv om de kanskje snart har verdens største økonomi, så vet vi at vi klarer oss. Det er oppi alt en god følelse, skriver Stoltenberg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder