FORMASJON: Fire fregatter og fem korvetter blir brukt i øvelsen som pågår i disse dager. Dette bildet er tatt mandag. Foto: Johan Ludvig Holst, Sjøforsvaret

Her flekser Sjøforsvaret muskler i nord

Øvelsen «Flotex-16» blir gjennomført i Nord-Norge i disse dager. Den markerer den største sjømilitære styrken Norge har hatt siden den kalde krigen.

Artikkelen er over tre år gammel

Den årlige øvelsen varer i år fra 14. november til 2. desember. Den omfatter fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, marinejegere, kystjegere og minedykkere.

– Dette er en betydelig økning av vår operative styrke, sier sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes, til VG.

Les også: Norges ukjente supervåpen

«Flotex-16» finner i hovedsak sted mellom Tromsø og Bodø. Om lag 1000 personer deltar i øvelsen, og Marinen bruker rundt 40 prosent av seilingstiden i Nord-Norge.

– Gjennom å kutte i staber på land har Sjøforsvaret frigjort midler og personell til å bemanne flere krigsskip enn tidligere. Frem til nå har vi kun greid å seile tre fregatter og fire korvetter, men etter omorganiseringen kan vi nå seile fire fregatter og fem korvetter, sier Saunes.

Folkeopprøret på Andøy: – De ser oss ikke, de hører oss ikke, vi føler oss lurt

ØVELSE: «Flotex-16» foregår mellom Bodø og Tromsø. Foto: Johan Ludvig Holst, sjøforsvaret

– Vil fortsette satsing

Fregattene og korvettene er utrustet med kryssermissiler av typen Naval strike missile (NSM). Både fregattene og korvettene har i flere år brukt NSM, som er utviklet og bygget av Kongsberg Defence & Aerospace sammen med Forsvaret.

Missilene kan treffe mål flere hundre kilometer inne på land.

– Regjeringen har økt den operative tilgjengeligheten av militære enheter ved å bevilge flere hundre millioner til vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide via informasjonsavdelingen til Sjøforsvaret.

Kommentar: Russland og USA definerer Norges nye forsvar

«Flotex-16» trener blant annet på samvirke mellom krigsskipene og marinejegerkommandoen, og på nye konsepter og prosedyrer i forbindelse med maritime spesialoperasjoner, opplyser Sjøforsvaret til VG.

– Satsingen vil fortsette i 2017 og videre. I tillegg har Sjøforsvaret gjort en svært god jobb gjennom å flytte personell fra kontor til fartøy og kutte i staber og administrasjon for å frigjøre midler til å seile flere fartøyer, sier Eriksen.

Les også: Kun fire dusjer til 74 kvinnelige vernepliktige

Lenge kritisert

– Marinen har tidligere fått kritikk for at vi ikke seiler fartøyene og at de blir liggende langs kai og ruste. Nå seiler vi flere krigsskip enn noen gang siden den kalde krigen, sier informasjonssjef Per Rostad i Sjøforsvaret til VG.

Rostad forteller at «Flotex-16» også omfatter skyteøvelser og sjømannskapsøvelser, i tillegg til trening på ubåtjakt, og at Luftforsvaret også deltar med kampfly og overvåkningsfly.

– Det er viktig å trene opp krigsskipene til et høyt nok stridsnivå, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder