DYRE RÅD: Kristin Halvorsen står overfor en rekke etisk krevende debatter som leder av Bioteknologirådet. Hennes råd veier tungt for helseminister Bent Høie (H), når han skal evaluere bioteknologiloven innen 2016.
DYRE RÅD: Kristin Halvorsen står overfor en rekke etisk krevende debatter som leder av Bioteknologirådet. Hennes råd veier tungt for helseminister Bent Høie (H), når han skal evaluere bioteknologiloven innen 2016. Foto:Frode Hansen,VG

Sier nei til sæddonasjon for single

INNENRIKS

Single kvinner skal fremdeles nektes assistert befruktning i Norge, mener Bioteknologirådet. – Barn bør vokse opp med to foreldre, sier leder Kristin Halvorsen.

Publisert: Oppdatert: 04.09.14 19:11

Ni av 15 medlemmer i Bioteknologirådet gikk i dag imot å åpne for assistert befruktning for single kvinner i Norge. I dag er det forbudt for enslige å bli gravide ved sæddonasjon. Kun ektepar eller samboere, både heterofile og homofile, får dette tilbudet.

– Når man fra samfunnets side legger til rette for å hjelpe voksne med å få barn, ønsker vi at det barnet skal ha mulighet til å ha to foreldre. Hvis man gir assistert befruktning til bare én person, som ikke deler foreldreskapet med noen, setter man barnet i en mer sårbar situasjon hvis noe skulle skje med moren som gjør at hun ikke er i stand til å ta seg av barnet, sier Kristin Halvorsen, rådets leder og tidligere SV-statsråd.

Politisk splittelse

Hun var blant dem som stemte imot lovendring. Torsdagens diskusjon gikk over halvannen time, og dette er tredje interndebatt i rekken. Beslutningen rådet landet på, vil veie tungt i arbeidet med en stortingsmelding om bioteknologiloven som legges frem av helseminister Bent Høie (H) høsten 2016.

Regjeringspartiene Høyre og Frp har ikke fattet standpunkt i saken ennå, KrF og Senterpartiet sier nei, mens SV, Venstre og Ap sier ja til sæddonasjon for single.

Da Bioteknologirådet (den gang Bioteknologinemnda) stemte over spørsmålet i 2003, samme år bioteknologiloven kom på plass, var de for assistert befruktning for single. I dag er rådets medlemmer nye, og holdningene andre.

Halvorsen vedgår at hun har vært uenig med seg selv underveis, men har endt opp med hovedargumentet at alle barn bør ha to foreldre.

– Single kan adoptere barn. Hvordan står det i samsvar med at single kvinner ikke kan få assistert befruktning?

– Når man gjennomgår en adopsjonsprosess, er det en veldig nøye vurdering av adopsjonsforeldrene. Man har ikke en tilsvarende nøye vurdering av egnethet hos voksne som får tilbud om assistert befruktning, svarer Halvorsen.

Sårbarhet

Hun legger til at alenemødre kan være den beste omsorgspersonen for sitt barn, men at rådet ikke ønsker å fasilitere for å «frata ufødte barn muligheten til å ha to foreldre».

– Hva vet vi om det å vokse opp med én forelder? Hvorfor er det negativt?

– Vi vet at mange barn kan ha helt en trygg og god oppvekst med én forelder, det er ikke dét dette dreier seg om. Men når man legger til rette fra samfunnets side, ønsker vi at utgangspunktet skal være to foreldre, svarer Halvorsen.

I rådet sitter også Birgit Skarstein. Hun stemte også imot lovendring.

– Det handler om barnets beste, om vårt ønske for hvordan samfunnet skal være i Norge. Vi vil at ungene skal ha stabile forhold rundt seg. Hvis en faller fra, er den én igjen når det er et foreldrepar – og ikke null, sier Skarstein.

Kjøper ikke argumentet

Mindretallet i Bioteknologirådet mener at ettersom lesbiske par får tilbud om assistert befruktning, har argumentet om at hjelpen kun skal gis som medisinsk behandling falt fra.

De seks rådsmedlemmene anser det som naturlig at også single får like muligheter. I deres forslag gikk de inn for at sæddonasjonen skulle være noe kvinnen betalte for av egen lomme.

– Jeg synes ikke argumentene for å ivareta dagens lov er sterke nok. Vi er heldige i Norge, her vi har flere voksne omsorgspersoner i tillegg til et barnevern som skal ivareta barnets beste. Det er mange aleneforeldre, og jeg kan ikke tro at de er noe dårligere foreldre enn andre. Dessuten mener jeg at når man sier ja til lesbiske, bør man også si ja til enslige, sier Bernadette Nirmal Kumar, medlem av rådet og direktør i Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse.

Reiser til Danmark

Dagens regelverk har medført at en rekke single kvinner reiser til Danmark for å få inseminasjoner eller prøverørsbehandling. I nabolandet er det både et offentlig og privat tilbud om disse metodene, og her kan også sæddonoren være anonym – i motsetning til i Norge.

Ida Risberg (34) fikk barna Vilhelm (4) og Estelle (1) fått med samme anonyme donor gjennom prøverørsbehandling i Danmark.

VG+: Les historien om donorbarna Estelle (1), Vilhelm (4), Asta Sofie (4) og Maria Lykke (6) som deler samme far. (NB! Krever innlogging)

– Nå som lesbiske har lov, er det nesten som om single blir diskriminert, sier Risberg, som mener hun skjøtter sin oppgave som forelder like godt som foreldrepar gjør.

– Ikke spesielt konservativt

Bioteknologiloven har for det meste stått urørt siden 2003, samtidig som de medisinske og teknologiske metodene har gjort enorme fremskritt. Det innebærer at Bioteknologirådet og landets helsepolitikere har mang en betent problemstilling å ta tak i fremover.

– Vi har mange krevende spørsmål foran oss, som donasjon av egg, spørsmål som dreier seg om tester av fosterets egenskaper – også før grensen for selvbestemt abort har gått ut, sier Halvorsen.

– Vil dere legge dere på en konservativ linje fremover?

– Dette er en linje som tar utgangspunkt i det vi mener er å ivareta barnets rettssikkerhet også. Jeg mener ikke det er spesielt konservativt.

Her kan du lese mer om