SKYTER MOT POLITIET: Det bevæpnede angriperne skyter mot politiet etter drapsraidet mot redaksjonen i satirebladet Charlie Hebdo 7. januar i år. Foto:Anne Gelbard,Afp

Norsk sikkerhetsekspert med terror-råd: Slik bør du opptre hvis terrorister angriper

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet mener norske bedrifter må vurdere planer og øve på skytterangrep

Løp fra stedet, og hold hendene synlige. Hvis du ikke kan
rømme – lås dører, barrikader deg og gjem deg. Og hvis terroristen finner deg: Angrip – det står om livet.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Dette er noe av innholdet i huskereglene fra seniorrådgiver Håvard Walla i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet – regler folk bør lære seg hvis det verste skulle skje – at et dødelig angrep med skytevåpen retts mot deg eller din arbeidsplass.

På en egen blogg på NSMs offisielle sider har han denne uken tatt opp hvordan

RÅD VED SKYTTERANGREP: Seniorrådgiver Håvard Walla ved Nasjonal Sikkerhetsmyndighet mener alle bedrifter bør vurdere sin risiko og legge planer. Foto: NSM,

norske enkeltpersoner, institusjoner og bedrifter kan beskytte seg mot en tidligere nærmest utenkelig trussel – at enkeltpersoner skal angripe med våpen for å spre død.

Uforutsigbart

Han peker på angrepene mot satirebladet Charlie Hebdo i Paris, og terrorangrepet i København i februar. Og han minner om vår egen grufulle nedskyting på AUF-leiren på Utøya i 2011.

– Skytterangrep er plutselige og uforutsigbare. I en studie fra FBI fremkommer det at denne type angrep er enten over på mindre enn 15 minutter, eller inntil det kommer en væpnet respons for å stoppe hendelsen, skriver Walla.

Han påpeker at et skytterangrep ikke er en gisselsituasjon, men en situasjon hvor en eller flere personer med skytevåpen ønsker å påføre mest mulig skade og død.

– Noen av disse er mentalt forstyrrede personer, andre har politiske motiver. Det er uansett samme utfall – uskyldige liv går tapt, skriver Walla.

– Kan skape uro

Pressekontakt Kjetil Berg Veire i NSM medgir overfor VG at denne typen problemstillinger kan skape uro hos folk flest:

ØKENDE TRUSSEL: Her står væpnet dansk politi vakt utenfor kafeen på Østerbro, som ble angrepet under et møte om ytringsfrihet. Den danske filmskaperen Finn Nørgaard (55) ble drept. Samme natt gikk terroristen til angrep på en synagoge, og drepte en vakt. Foto:Soren Bidstrup,Afp

– Men for virksomheter som kan være utsatt for denne typen trusler, er slike scenarioer en risiko som må vurderes.

Han peker på at NSM fokuserer på sårbarhetene i samfunnet, men at det er opp til den enkelte virksomhet å vurdere sin situasjon og sårbarhet.

En studie amerikanske FBI har gjort i årene fra 2000 til 2013 viser en sterk økning av slik angrep i USA: De første syv årene skjedde bare vel seks slike angrep på uskyldige i året – de syv siste var det årlige tallet over 13 – altså mer enn ett i måneden i USA.

Gjør en sikkerhetsvurdering

Det første som en bedrift eller institusjon bør gjøre, er å foreta en sikkerhetsvurdering mot denne type trussel.

* Adgangskontroll og utforming av resepsjonen kan forebygge et terrorangrep

* Fellesområder kan utformes slik at de ikke ligger i umiddelbar nærhet til inngangen

* Vurder barrierer for en inntrenger. Først og fremst for å begrense adgang, men også sinke en gjerningsperson. Dette kan gjøres ved soneinndeling

* Personalet bør kjenne til minst to rømningsveier, slik at evakuering kan skje kjapt. Inntil politiet kommer, er du alene om å håndtere angrepet

* Adgangskoden til den enkelte kan få en panikk-kode, med liten endring som gjør at alarmen går om du tvinges til å åpne for en angripende skytter

* Plan og øving for et slik angrep er avgjørende. Folk klarer ofte ikke å utføre annet enn hva de faktisk har trent på når krisen plutselig er der. Gjennomgå mulige scenarioer og sørg for at de ansatte er kjent med alle nødutganger og anbefalte handlinger dersom et skytterangrep skulle inntreffe.

Angrip som siste utvei

NSM-eksperten viser til råd fra USA og Storbritannia, og peker på tre huskeregler den enkelte kan ta med seg hvis han eller hun havner i et skytterangrep:

* Løp: Dersom skuddene ikke er i umiddelbar nærhet, løp for å komme deg i sikkerhet. Ikke ta med deg noe, hold hendene synlig. Advar andre. Ikke samle dere på brannoppsamlingsplasser.

* Gjem deg: Er du nær den som skyter og ikke kan rømme, barrikader deg og gjem deg. Lås dører der du kan. Sett telefonen på lydløs! Forhold deg rolig.

* Din handling: Ring hvis du har mulighet politiet på 112. Hvis du ikke kan snakke, la telefonlinjen ligge åpen slik at nødsentralen kan lytte. Dersom du ikke har annet valg, angrip skytteren når vedkommende er kommet til deg. Det står nå om livet.

«Hensynsløst»

NSM-rådgiver Håvard Walla påpeker at britiske og amerikanske råd skiller seg litt ad på det siste punktet:

– Britenes råd er «angrep kun dersom det er siste utvei» – men amerikanernes råd er «å være så hensynsløs som overhodet mulig»: Når du først gjør dette, er det ingen vei tilbake, skriver Walla.

Han understreker at denne bloggen ikke gir alle svar, men at den kan være bevisstgjørende – og han viser også til tilsvarende råd fra blant annet Scotland Yard og amerikanske Department of Homeland Security, samt FBI.

Pressekontakt Kjetil Berg Veire ved NSM sier at NSMs hensikt med blogginnlegget er å sette søkelys på beredskapsrutiner, og peke på at beredskapsmessig sikkerhet må planlegges og øves på i forkant.

– NSM anbefaler ikke å forsøke å anholde en gjerningsperson, men unngå konfrontasjon - inntil alle andre alternativ er uttømt, sier Berg Veire.

FOLK UVANT MED VOLD: - De fleste vil være helt utrent med vold, og kan oppleve en frysreaksjon i konfrontasjon med en terrorist som dreper, mener selvforsvarsekspert Johnny Brenna. Foto:Håkon Mosvold Larsen,NTB scanpix

Kan få frysreaksjon

Tidligere politispaner og selvforsvarsekspert Johnny Brenna er enig i at bedrifter og enkeltpersoner bør ha tenkt gjennom et slikt skytter-scenario:

– Det gjelder selvsagt adgangskontroll, at de foreligger klare prosedyrer for rømning, men også at hver og en har tenkt – hvor skal jeg gjemme meg? De fleste vil ikke være trent til å angripe en væpnet person, de vil helt uvant med all vold. Hvis du blir konfrontert med en drapsmann, står det om ditt liv, og mange kan da være så fulle av adrenalin av de får en frys-reaksjon. Men har du en sjanse til å angripe, så gå for de sårbare punktene med det du har, strupe eller øyne eller hva. De fleste har et instinkt i bunn, det er snakk om å få slått på den knappen. Men husk at dette er siste utvei, sier Brenna.

PST: Umulig å forutsi

Seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste mener at flere av rådene fra NSM synes fornuftige:

– Nasjonal sikkerhetsmyndighets oppgave er å fokusere på sårbarheten – og i et internasjonalt perspektiv er Norge svært sårbart. Svært mange steder – for eksempel kollektivtrafikken - som har liten grad av adgangskontroll. Hvis en terrorist vil utføre terror i Norge, vil det være forholdsvis lett. Og det er helt umulig å forutsi når det skjer neste gang. Politiet avverger riktignok en del – uten at det alltid lar seg bevise at et faktisk ville bli gjennomført et terrorangrep. Vår oppgave i PST er å vurdere trusselnivået. Har vi ingen trussel, er det mindre problematisk å være sårbar. Folk flest trenger ikke bekymre seg for terror. Det er PSTs oppgave å avverge terror og vurdere trusselnivået. Og så gjør vi noe forebyggende arbeid – vi har blant annet hatt møte med alle redaktørene her i landet og informert, sier Bernsen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder