FORTELLER: Fra venstre Suzanne Aabel, Nikolaj Kahn, Rita Abrahamsen, Ervin Kohn, Cecilie Steinamm Neess og Monica Csango. Foto: Privat/Therese Alice Sanne/Rolf-Ørjan Høgset

Norge 2014: «Jøde» brukes fortsatt som skjellsord

200 år siden «jødeparagrafen» ble vedtatt

Seks jødiske nordmenn forteller: Slik er det i dag

Jødiske skolebarn får slengt «jøde» etter seg som skjellsord, og enkelte skjuler sin jødiske bakgrunn, forteller norske jøder VG har snakket med.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

- En del av de stereotypiene som var gjeldende i debatten før 1814, er der fortsatt, ifølge Ervin Kohn. Han er forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo - landets største jødiske menighet.

I dag er det 200 år siden eidsvollsmennene vedtok den berømte og beryktede paragrafen som nektet jøder adgang til Norge. Fra 1814 skulle det gå 37 år før paragrafen, som blir betegnet som en skamplett i norsk historie, ble opphevet i 1851.

Hvordan er det egentlig å være jødisk i Norge i 2014? Opplever man diskriminering, trakassering og antisemittisme?

HØRER MYE: Rita Abrahamsen, styreleder i Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim. Foto: PRIVAT

- I motsetning til i 1814 får vi i dag lov til å bo i Norge. Så lenge man har en viss religionsfrihet, er det bra. Hvis det blir for mange begrensninger, tvinges man til ikke å kunne leve i Norge, sier Rita Abrahamsen til VG.

Hun er styreleder i Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim, landets nest største jødiske menighet.

- Jeg opplever ikke mye diskriminering for øyeblikket, men som barn fikk jeg slengt «jøde» etter meg som skjellsord, og jeg fikk høre at jødene snyter. Som voksen fikk jeg vite at vedkommende sine besteforeldre var uttalte nazister, forteller Abrahamsen.

- Jødiske barn opplever dessverre slikt i skolen i dag, forteller Abrahamsen, som i kraft av sitt virke får høre om mange av tingene jødiske barn og voksne opplever i hverdagen.

- Jeg vil ikke si at jeg selv ble utsatt for diskriminering da jeg gikk på skolen på 60-tallet. Men at jeg ble stigmatisert, til og med av enkelte lærere, er ikke til å legge skjul på, sier Abrahamsen, og legger til at det ikke nødvendigvis er noe alle jøder i Norge har opplevd.

Hun mener at hun opplever at det fortsatt ligger en sammenblanding i hele Palestina/Israel-spørsmålet som tas ut i at norske jøder møter motstand på visse felt.

- Hva som ligger i bunnen av dette, er ikke lett å si, mener hun.

Abrahamsen påpeker at Norge har en historie fra 2. verdenskrig som «ikke er så veldig vakker».

- Jeg opplever at i deler av befolkningen ligger en fremmedfrykt - og jeg vil jo ikke beskrive jødene som fremmede lenger, vi har jo bodd her siden 1880-tallet - men jeg opplever kanskje at man ikke bare skal være integrert, men assimilert i Norge. Det er kanskje noe i den norske grunnholdningen? Det er vanskelig å sette ord på det, sier Abrahamsen.

MØTT MED NYSGJERRIGHET: Komiker Cecilie Steinmann Neess (26). Foto: Therese Alice Sanne/VG

- Jeg har vært heldig

- Jeg er så glad for at jeg er født og oppvokst på Hauketo, som er så mangfoldig og hvor vi aldri tenkte på at folk hadde forskjellig religion eller hudfarge, sier komiker Cecilie Steinmann Ness (26) til VG.

Hun er barnebarn av Samuel Steinmann, den siste gjenlevende av de 532 jødene som ble fraktet med skipet Donau fra Oslo Havn i retning konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau 26. november 1942.

- Jeg har vært så heldig å bare bli møtt med nysgjerrighet fra mine venner, deres foreldre og lærerne. Historien til bestepappa har vært så nær på de rundt meg, så de forstår mer dybden rundt det. Jeg har aldri opplevd noe vondt, men jeg har vært lærer for jødiske barn, som har fortalt om dårlige ting de har opplevd, sier hun.

- Som komiker spøker jeg med meg selv som jøde, men med positive og gøye kommentarer, som jeg synes er riktig. Jeg vil at publikum tenker at «jødedom er gøy», og ikke bare tenker på den triste historien.

NORGE I ENDRING: Monica Csango (44) er regissør og forfatter. Foto: Rolf-Ørjan Høgset

- Kjenner folk som skjuler at de er jødiske

Monica Csango (44) er regissør og forfatter. Hun er født og oppvokst i Norge av jødiske foreldre, og sier hun tror hun er en typisk sekulær jøde.

- Jeg vil ikke si at jeg selv er blitt diskriminert eller trakassert - verken verbalt eller fysisk - men jeg kjenner til at folk har tatt barn ut av skolen på grunn av at de trakasseres for å være jødiske. Jeg kjenner også folk som skjuler det faktum at de er jødiske, forteller hun til VG.

Hun mener det er en strømning hvor hun opplever at Norge, som en del av Europa, har endret seg de siste årene.

- Jeg vet at det ikke er uvanlig at ordet «jøde» brukes som skjellsord i norske skolegårder. Jeg har barn selv, og den dagen han eventuelt skulle bli kalt jøde på en sånn måte, vil det være et problem, sier hun.

ANTISEMITTISME FOREKOMMER: Ervin Kohn (58), forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo. Foto: PRIVAT

- Blir lyttet til

- Det er veldig bra å være jøde i Norge i dag, det er bedre enn i de fleste andre land jeg kan tenke meg. Vi som en bitteliten minoritet blir lyttet til og tatt på alvor, sier Ervin Kohn (58), forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo - landets største jødiske menighet.

- Norge er et liberalt demokrati med ytringsfrihet og religionsfrihet, og det er rom for å debattere. Vi har et par ting igjen, for eksempelvis arbeidsfri på ikke-lutherske helligdager. Ifølge dagens lov kan man få fri to dager til religiøse helligdager som er ikke-lutherske. Det er veldig lite og er diskriminerende. Et annet område som er diskriminerende er at vi ikke får lov til å slakte på jødisk vis, så vi må importere kosher-kjøtt. Denne bestemmelsen ble innført i 1930, fire år før tilsvarende lov trådte i kraft i Nazi-Tyskland, sier han.

Kohn forteller at omfanget av antisemittisme i Norge er dokumentert, men at det ikke forekommer mer her enn i andre land.

- Men det er et sykdomstegn for samfunnet. En del av de stereotypiene som var gjeldende i debatten før 1814 er der fortsatt. Kampen mot antisemittisme er ikke først og fremst et jødisk ansvar, men et arbeid hvor vi deltar og ser på det som en viktig kamp og støtter myndighetene i den.

BLITT VERRE: Journalist og blogger Suzanne Aabel (32). Foto: PRIVAT

- Provoserende og leit

Journalist og blogger Suzanne Aabel (32) sier at hun har «sluppet ganske billig unna» med sin jødiske bakgrunn.

- Jeg var ganske stolt av den jødiske bakgrunnen min som barn. Jeg følte at det var noe stort og internasjonalt, så selv om man ikke var den kuleste i klassen eller den peneste på disko, så hadde man noe der i hvert fall, sier hun.

Også Aabel opplever at det er blitt verre å være jødisk i Norge de siste årene.

- Men jeg vet ikke om det er fordi jeg snakker høyt om det. Jeg opplever at en del av venstresiden blander dette med å være norsk jøde sammen med Midtøsten-konflikten, og det syns jeg er provoserende og leit. Norske jøder stemmer jo ikke på israelske partier, påpeker hun.

- Det er ikke sånn at de gode gamle fordommene om griske jøder som gnir seg i hendene og har store neser har forsvunnet. Det dukker opp på de merkeligste steder, og fordommene kommer veldig tydelig fram, sier Aabel og viser til NRK-programmet Trygdekontoret.

I forrige uke fikk Trygdekontoret kraftig kritikk for det Kringkastingsrådet mener var sjikanøse uttalelser om jøder fra Elisabeth Norheim. Uttalelsene ble redigert vekk fra selve fjernsynssendingen på NRK, men ble likevel lagt ut av redaksjonen på YouTube.

- Det er bekymringsverdig at det er sånn, sier Aabel.

OPPLEVER INTOLERANSE: Psykolog Nikolaj Kahn (33). Foto: PRIVAT

- Liten vilje til dialog

Psykolog Nikolaj Kahn (33) i Trondheim sier at i det store og hele er det bra å være jødisk i Norge i 2014.

- Det er noe man kan være stolt av, og er noe litt spesielt som skiller en fra massen, sier han.

- Jeg lever ikke et religiøst jødisk liv, men har vokst opp i en familie med jødisk tilhørighet. Jeg går i synagogen først og fremst på grunn av kultur og tradisjon, og for å møte folk med samme bakgrunn.

Han mener imidlertid at situasjonen har blitt verre de siste ti årene. Personlig har han aldri opplevd fysisk trakassering, men han påpeker at dette er en aktuell problemstilling.

- Jeg opplever at folk flest er tolerante, men i Midtøsten-debatten er det en del tvilsom retorikk. At synagogene trenger egne sikkerhetstiltak sier sitt, påpeker han.

- Jeg merket ikke så mye da jeg vokste opp, men etter 2001 når det ble fokus på terror og Midtøsten-debatten ble mer tilspisset, merket jeg en uheldig holdning mot jøder generelt. Jeg som jøde blir nok litt sensitiv, og føler det nok sterkere enn det virker på andre, sier han.

- Media har imidlertid tatt tak i å skille mellom jøder generelt og Israel, og jeg føler det er lettere å diskutere Midtøsten-problematikken i dag.

Han opplever at debatten rundt omskjæring av gutter er preget av kunnskapsløshet og liten vilje til dialog fra myndighetene.

- Opplevelsen av å bli devaluert og presentert som primitive er ikke bra. Dette tror jeg ikke er spesielt for jøder, men generelt for alle minoritetsgrupper i det norske samfunnet, mener han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder