- Høyblokka blir stående, Y-blokka rives

Regjeringen går inn for at Høyblokka i regjeringskvartalet blir stående og at Y-blokka rives.

- Vi mener Høyblokka er et unikt uttrykk for etterkrigsmodernismen, og at det derfor er viktig å ta den med i det nye, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H), på en hasteinnkalt pressekonferanse om regjeringskvartalets framtid i dag formiddag.

VGTV: Erna Solberg: - Derfor bevares Høyblokka

Regjeringen har valgt en løsning der Høyblokkas forside bevares, samtidig som det åpnes for tilbygg og nye bygg på baksiden mot Grubbegata. Det åpnes også for å bygge ytterligere i høyden.

- Vi forener historien med fremtiden, sa statsminister Erna Solberg (H).

Solberg forklarte at diskusjonen om riving av Høyblokka har preget regjeringens vurdering.

- Vi vil ikke bare forandre, men også bevare monumentale og noen symbolske minner for befolkningen. Høyblokka var ikke et funksjonelt regjeringsbygg tidligere. Vi tror vi får dette med den nye løsningen, sa hun.

Bildespesial: Se ødeleggelsene i regjeringskvartalet

Vil rive Y-blokka

Samtidig som at Høyblokka bevares, skal Y-blokka rives.

- Vi er opptatt av å ha større rom for et godt, grønt og åpent regjeringskvartal. Det er vanskelig hvis man beholder Y-blokka, uttalte Sanner.

Forslaget innebærer også at S-blokka rives.

AUF-leder Eskil Pedersen støtter løsningen. På Twitter skriver han følgende: «Fint at bygget han forsøkte å jevne med jorden står oppreist og skal romme demokratiet vårt.»

Ordfører Fabian Stang (H) i Oslo er også fornøyd med regjeringens forslag.

- Jeg synes det er fornuftig at man bestemmer seg for å la Høyblokka stå. Jeg tror det ville blitt feil å rive den, av hensyn til vår historie og alle følelsene som er involvert, sier Stang til NTB.

Samler departementene

Planene stiller krav til sikkerheten rundt og i kvartalet. Nesten alle departementene blir samlet i regjeringskvartalet. Forsvarsdepartementet skal fortsatt holde til på Akershus Festning. De ansatte får faste plasser.

Akersgata skal bli åpen for trafikk.

- Den er en pulsåre i Oslo, sa Solberg under pressekonferansen.

Det nye regjeringskvartalet er ment å stå klart mellom 2023 og 2025. Regjeringen planlegger rundt 5700 nye arbeidsplasser i kvartalet fram mot 2034, og estimerte kostnader på hele prosjektet er ifølge Solberg cirka 15,5 milliard kroner.

- Vi regner med at det kan ligge rundt det, men eksakt utretning kommer senere, sa hun.

Bondevik støtter avgjørelsen

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) sier det er en riktig beslutning å gi Høyblokka en sentral posisjon i et nytt regjeringskvartal.

- Som tidligere statsminister har jeg jo et forhold til disse bygningene. Jeg syns det er tatt en gledelig og klok beslutning, sier Bondevik til NTB.

Bondevik hadde selv kontor på toppen av Høyblokka da han var statsminister i årene 1997 til 2000 og perioden 2001-2005.

- Det er viktig å bevare Høyblokka fordi det er et bygg som er karakteristisk for en helt spesiell tidsepoke. Men enda viktigere er det at Høyblokka er et av sentrene for norsk politisk demokrati. Derfor er det så symbolsk viktig at man bevarer den og setter den i stand til fremtidig politisk arbeid, sier Bondevik.

Han støtter også forslaget om å rive flere av de omkringliggende departementsbygningene.

- Ved å rive Y-blokka, S-blokka og R4 så tror jeg man kan få en veldig fin, helhetlig løsning med Høyblokka som et sentrum. Kanskje kan man også trekke inn Deichmanske bibliotek. Det er en monumental og svært fin bygning som jo skal fraflyttes. Her kan en gjerne se for seg et fremtidig statsministerkontor, for eksempel, sier Bondevik til NTB.

Riksantikvaren opptatt av Picasso-verning

Riksantikvar Jørn Holme sier han er både lettet og glad for at beslutningen om å bevare Høyblokka ble valgt til slutt - det til tross for Riksantikvaren i fjor fastlo at både Høyblokka og Y-blokka er av høy nasjonal verdi og bør vernes.

- Ut fra begrunnelsen om sikkerhet har vi forståelse for at Y-blokka blir revet likevel, og det kan og bør vi leve med, sier Holme til NTB.

Nå mener han det er avgjørende at den integrerte kunsten i Y-blokka på Arne Garborgs plass blir tatt vare på.

- Ikke minst må Picassos store kunstverk bevares, fortrinnsvis der det står i dag. Her må flere, ikke minst Picassos familie som har rettighetene, men også Nasjonalmuseet, involveres, krever Holme.

Riksantikvaren mener det er for tidlig å si noe om hvordan kunsten i Y-blokka kan bevares der den står i dag når selve bygget skal bort.

- Vi respekterer avgjørelsen. Det viktigste er at Høyblokka blir bevart, og det opplever vi som en stor seier for kulturminnevernet, sier Holme.

Arkitekter kritiske til riving

Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA) mener det er «trist».

- Vi ser den som en del av den samme historiske, kunstneriske og arkitektoniske helheten. Høyblokka og Y-blokka er to sider av samme sak, og nå blir bare halvparten bevart, sier fagsjef Hege Maria Eriksson til NTB.

Det samme mener Norske arkitekters landsforbund (NAL).

NALs president Kim Skaara påpeker at de to bygningene har mange fellestrekk.

- Det gjelder både fasadeutforming, volumbehandling og integrert, høyverdig kunst, sier Skaara til Aftenposten.

Han er glad for at Høyblokka er berget, men mener også Y-blokka burde få stå.

- Nå har regjeringen valgt en mellomløsning som dessverre ikke ivaretar helheten, mener Skaara.