ERFAREN KAPTEIN: Henk Doornheim (45) har arbeidet med tauing og tunge løft til havs i over 25 år. Nå er han klar for å heve KNM «Helge Ingstad».

ERFAREN KAPTEIN: Henk Doornheim (45) har arbeidet med tauing og tunge løft til havs i over 25 år. Nå er han klar for å heve KNM «Helge Ingstad». Foto: HARALD VIKØYR, VG

Henk (45) er klar for å løfte KNM «Helge Ingstad»

Når det er noe virkelig tungt som skal løftes, fyrer kranfartøyet «Gulliver» opp sine fire motorer med 8000 hestekrefter og skummer av gårde i syv knops fart. Om bord står kaptein Henk Doornhein (45). Mandag kan det hende han endelig får starte jobben med å løfte KNM «Helge Ingstad».

Søndag sendes kranlektere og annet utstyr til stedet der den havarerte fregatten «Helge Ingstad» ligger, og alt gjøres klart for heving av militærskipet.

En avgjørelse på om værforholdene ligger til rette for heving tas mandag. Er svaret ja vil man endelig kunne startet arbeidet som gjentatte ganger har blitt utsatt.

En av fartøtene som i beredskap, kranfartøyet «Gulliver».

– Om det er en cowboykultur? Jeg hører mange lurer på det. Det har aldri vært noen cowboykultur her. Men vi har folk som ikke er redde for å iføre seg en skitten kjeledress og ta i et tak på dekk, sier kaptein Henk Doornhein (45) til VG.

– Men det gjør dem ikke til cowboyer, slår han fast.

STYRES MANUELT: Når heveoperasjonen pågår, styres kraner og ankere manuelt fra bro på kranfartøyet «Gulliver» og søsterskipet «Rambiz», forklarer kaptein Henk Doornhein. Foto: HARALD VIKØYR, VG

les også

Advarer om havdønning og dårlig vær: Fregatten kan bli liggende til april

Nøye gjennomprøvd

Doornheim sier at en slik redningsaksjon tvert imot er nøye planlagt og gjennomprøvd.

– Et løft som med denne fregatten er så gjennomprøvd og beregnet at prosjektet er i klasse med store løft offshore – hvor alle detaljer er vurdert og godkjent av klasseselskapet DNV-GL – tidligere Det Norske Veritas, sier han.

les også

Drama under «Helge Ingstad»-berging: Vaier røk og traff lettbåt

– Jeg er ikke noen møte-person. Men for hvert lille spørsmål, hvert tenkbare problem som kommer fram, tas det egne møter hvor vi gjennomgår alle sider ved saken for å sikre løftet, sier han.

For eksempel venter han at det vil være større og mindre luftlommer inne i skipet, som gjør at fregatten er lettere enn beregnet.

les også

Avviser AP-kritikk: – Det ble gjort en fenomenalt god jobb da KNM «Helge Ingstad» ble sikret

– Men vi har lagt inn maksimal vekt. Skulle det vise seg at den er lettere, er det bare bonus.

Alt avhenger av været

REISENDE I TUNGE LØFT: Kaptein Henk Doornhein på kranfartøyet «Gulliver» har gjort tunge løft til havs over hele Europa - inkludert Middelhavet. Foto: HARALD VIKØYR, VG

les også

Dette kan bli Norges nye fregatt-erstatning

Han ligger bokstavelig talt på været. Sammen med besetningen på over 60 – og like mange på «Rambiz». Sistnevnte har riktignok bidratt ute på havaristedet i flere omganger med å feste de store kjettingene rundt fregatten. Alt er klart for å starte hevingen, de trenger bare en liten uke med forutsigbart, rolig vær. Ventingen har for det meste skjedd i trygg havn ved Hanøytangen på Askøy, om lag tre timers unna.

Nå ser det altså ut til at ventingen er over.

Værprognosene viser lørdag at været og vinden legger seg natt til søndag, og indikerer rolig vær i begynnelsen av kommende uke.

Fra sin posisjon på broen på «Gulliver» kan han operere hele åtte ankre som sørger for at lekteren ligger på plass. Og han opererer de enorme kranene som rager 78 meter over dekk – og kan ta 4000 tonn.

RYDDER OPP: Det er ikke første gang Henk Doornhein er med på å rydde opp etter forlis. Her heves baugen av kontainerskipet «Rokia Delmas», som gikk på grunn og ble brutt ned utenfor Frankrikes kyst i 2007. Foto: Scaldis/privat

les også

Detonerte KNM «Helge Ingstad»-torpedoer i Hjeltefjorden

Pendler fra Brasil

Nederlenderen er bosatt i Brasil og pendler hver fjerde uke til og fra jobben som sjef på en av verdens største kraner til havs – kranfartøyet «Gulliver». Han har 15 år bak seg på tau- og redningsbåter, og ti år bak seg i det nederlandske kranlekterselskapet Scaldis, som eier «Gulliver» og «Ramiz».

Sammen med søsterlekteren «Rambiz» har han ventet på å heise den havarerte milliardfregatten KNM «Helge Ingstad» opp av Hjeltefjorden siden november.

GIBRALTAR: Gulliver-kaptein Henk Doornhein hlder hevingen av akterenden på cargoshipet New Flame utenfor Gibraltar i 2007 som en av de mest utfordrende han har gjort. Foto: Scaldis/privat

Han avviser at det er kjedelig å vente på rett vær.

– Det er alltid noe vedlikehold som må gjøres. Alltid noe å henge fingrene i. Men det er klart – vi vil jo ha action. Men vi trenger en liten uke med godvær uten bølger og kastevind, sier han.

Boa Management har leid inn en meteorolog – StormGeos meget erfarne Roar Inge Hansen – som personlig gir daglig oppdateringer om værutsiktene.

– Det viser seg at det særlig er nordvestlig vind som gir en spesiell effekt her hvor fjorden åpner seg ut mot havet – det dytter vannet fram med lange, seige bølger, det som kalles svell. Det gjør hevingen risikabel, forklarer han.

– Men jeg har en god magefølelse for at det løsner snart, at vi får 4–5 dager med godvær.

DIMENSJONER: Mennesker blir små på kranskipet «Gulliver». De store blokkene som henger i bakgrunnen veier 40–50 tonn hver. Foto: HARALD VIKØYR, VG

les også

Fregattkollisjonen: Kripos henter ut data fra ødelagt elektronikk

Skjør fregatt

Å løfte den 133 meter lange fregatten er langt fra de største løftene han har vært med på.

– Store løft kan være enkle. Små kan være tøffe. Poenget med Ingstad er at det er skjørt – its delicate. Og vi har ikke gjort et løft sammen med en annen kranlekter før. Vi kommer til å styre kranene manuelt, og være på tråden med hverandre hele tiden.

Han viser til at poenget er at man ønsker å få skipet opp i god stand og vurdere om det kan brukes videre.

– Da må vi være forsiktig. Det hadde ikke vært noe problem å heise dette opp raskt, men da risikerte vi at det vridde seg og ble skadet og at skipet ble ubrukelig.

KOMPLISERT: Det spesielle med hevingen av KNM «Helge Ingstad» er at båten er skjør - og ikke skal skades i operasjonen, sier «Gulliver»-kaptein Henk Doornhein. Her søsterskipet «Rambiz» ved favaristen i slutten av november. Foto: Kystverket,NCA / Forsvaret

les også

Forsvarssjefen: Tapet av «Helge Ingstad» var en tragedie – vil ha flere marinefartøyer

Derfor er det festet hele 16 kjettinger under fregatten – som alle skal strammes og bidra til hevingen.

Selve heveprosessen – å få fregatten plassert på den nedsenkbare flytedokken Boa Barge – er beregnet til å ta fire døgn.

– Så ja, jeg kommer jo ikke til å være her på broen i fire døgn sammenhengende. Men når de vanskeligste prosessene utføres, som blir å vri fregatten på rett kjøl, da vil jeg være her. Og jeg vil være mulig å få tak i på minutter hele tiden.

les også

Skipssjefen på KNM «Helge Ingstad»: Slik opplevde han det dramatiske havariet

Litt som å spille piano

Han beskriver det å styre kranene og ankrene som å spille piano:

– Det betyr at du trenger øvelse, og vite hele tiden hvilke spaker du skal dra i for å holde skipet i rett posisjon.

En krevende fase blir også å flytte fregatten ut på dypere vann.

– Dette gjøres med ankrene på begge kranlekterne – først slakke litt på ene siden, så stramme ankrene på utsiden. Til fregatten er på dypere vann.

Så venter en langvarig drenering av havaristen. Tusenvis av tonn med sjøvann skal ut av båten inntil den er heist opp til sin egen vannlinje – ikke lenger. Så skal flytedokken Boa Barge skyves under, og sakte heves inntil KNM «Helge Ingstad» trygt står forankret på denne, og transporten til marinebasen Haakonsvern kan starte.

– Dere gjør vel gode penger på hevingen av KNM «Helge Ingstad»?

– Jeg aner ikke. Jeg får ingen bonus, ler kaptein Henk Doornhein på kranlekteren «Gulliver».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder