TOPPMØTE: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide tror uenighetene mellom USA og allierte i flere saker kommer til å merkes når NATO-statslederne møtes til toppmøte
TOPPMØTE: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide tror uenighetene mellom USA og allierte i flere saker kommer til å merkes når NATO-statslederne møtes til toppmøte Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Søreide: Tror Trump-bråk vil prege NATO-toppmøtet

INNENRIKS

Etter Trumps straffetoller og bråket på G7–møtet, tror utenriksministeren at europeiske allierte vil «levere noen tydelige beskjeder» på NATO-toppmøtet i juli.

Publisert:

Da lederne av verdens syv mektigste demokratier samlet seg i Canada til G7-møte, endte det med at USAs president Donald Trump trakk USAs støtte til slutterklæringen de kom fram til, og angrep Canadas statsminister på Twitter.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) tror uenighetene mellom USA og allierte i flere saker kommer til å merkes når NATO-statslederne møtes til toppmøte i Brussel den 11. juli.

– Jeg frykter ikke at andre saker skal overskygge for sikkerhetspolitikken, men jeg tror det kommer til å sette noe av stemningen, sier Søreide til VG etter et Nupi-seminar om sikkerhetspolitiske utfordringer torsdag.

– For det er jo relativt stor enighet blant europeiske allierte om Iran-avtalen og handel og så videre. Man så jo det når det kom til G7-møtet i Canada. Så er nok det kanskje en indikator på at man må forvente at også europeiske allierte kommer til å levere noen tydelige beskjeder som ikke bare handler om det som er innenfor møtet, sier hun.

Pengepress

De europeiske NATO-toppene kan også vente mulige flere harde krav om mer penger til forsvar fra Trump. Ved forrige NATO-toppmøte var han klar på at han Europeiske land må betale mer.

Søreide tror NATO-målet om å bruke to prosent av BNP på forsvar vil bli viktig på toppmøtet.

– Det er klart at det kommer til å bli en kjempeviktig sak på møtet fordi det er nettopp en måte å vise hvor alvorlig vi tar arbeidet i alliansen på, så det er veldig viktig, sier Søreide til VG.

Det norske forsvarsbudsjettet bruker fortsatt omlag 16 milliarder kroner mindre enn to prosent, som alle NATO-landene har erklært at de skal strekke seg mot innen 2024.

Peke mot to prosent

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sa under Nupi-seminaret at «Den neste langtidsplanen vil peke mot to-prosentmålet». Så forpliktende har ikke regjeringen ordlagt seg før.

Overfor VG understreker han at regjeringen alltid har vært tydelig på at man vil jobbe mot å nå toprosentmålet, og at dette var formuleringen i Wales-erklæringen fra 2014.

– Det er viktig for oss å konsentrere oss om den langtidsplanen vi har nå og forholde oss til den, og så har vi gått i gang med å jobbe med neste langtidsplan som vil strekke seg fra 2021–2024. Der skal vi vise hvordan vi skal nå forpliktelsene på to prosent.

– Men du tror ikke det kommer til å bli nådd i den neste langtidsplanen?

– Det kan godt hende. Men det som er viktig er det vi får ut av pengene vi har lagt inn, og så er det viktig med langtidsplanlegging, sier Bakke-Jensen.

Han lover økte budsjetter i neste langtidsplan for forsvaret, fra dagens langtidsplan:

– I den neste langtidsplanen skal vi fortsette økningen, sier han, og forteller at regjeringen vil bruke mer på blant annet cyber-forsvar og totalforsvar.

Nye soldater til Norge

En annen sak setter også preg på ukene opp mot NATO-toppmøtet. Forsvarsministeren fikk tirsdag bred tilslutning for å øke antallet US Marines i Norge fra 330 til inntil 700 soldater, og at de også kan etablere seg på Setermoen i Troms.

Opposisjonen på stortinget, som allerede er på kollisjonskurs med regjeringen om forsvarsforliket som de mener regjeringen ikke oppfyller, har svart med å yppe til omkamp om 2.bataljon på Skjold i nabokommunen Målselv.

– Vi kan ikke ta inn 350 amerikanske soldater i Indre Troms og bygge ned våre egne styrker på Skjold samtidig. Det går ikke, har Anniken Huitfeldt (Ap), leder i utenriks- og forsvarskomiteen, sagt om dette til VG.

Regjeringen konsekvent understreket at den amerikanske treningsaktiviteten er midlertidig. Forsvarsminister Frank Bakke-Jenssen avviser at det er tilfellet at de norske styrkene i området bygges ned, og erstattes med flere amerikanske soldater:

– Det er feil det de sier om at vi bygger ned, vi bygger opp forsvaret. Vi bygger ikke ned 2.bataljon, vi moderniserer, sier han.

– Og så bruker vi andrebataljon som en mobiliseringsbataljon, og det er ikke å bygge ned. Det er god bruk av de folka vi har hatt inne til førstegangstjeneste.

Her kan du lese mer om