Thorbjørn Jaglands tale

INNENRIKS

Manglende arbeidsro, splid i egne rekker, økt press og Bjørn Wirkola. Det var noen av stikkordene da Jagland annonserte at han trekker seg som statsministerkandidat.

Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:19

"På landsstyremøtet etter valget i september avsluttet jeg min tale med å si at jeg var innstilt på å fortsette som leder av partiet også etter landsmøtet i november 2000.

Dette står jeg fast ved.

Avgjort i september 99

På det tidspunktet ville jeg ikke annonsere at jeg allerede hadde tatt en avgjørelse om at partiet måtte finne en annen kandidat som statsminister. Jeg ville vente med å offentliggjøre beslutningen til landsstyremøtet i februar. Grunnen var at jeg så det som nødvendig å roe ned situasjonen og få på plass en budsjettavtale som også inkluderte at partiet aksepterte kontantstøtten.

Jeg ville ta ansvaret for det selv uten å belaste en ny frontfigur med det.

Anbefaler Jens

Når det var gjort ville jeg på første landsstyremøte anbefale partiet å samle seg om Jens Stoltenberg som statsministerkandidat hvis det skulle oppstå en regjeringskrise i inneværende stortingsperiode.

Jeg informerte Jens Stoltenberg om mitt standpunkt i midten av januar. På det tidspunktet kunne man ikke utelukke at det ville bli regjeringskrise på telefusjonen. Jeg gjorde det klart at hvis så skulle skje, ville jeg gå til Sentralstyret og be det utpeke han som kandidat.

Det var selvfølgelig ikke sikkert at Arbeiderpartiet hadde fått oppdraget i en slik situasjon, men det ville vært nødvendig å klargjøre på forhånd hvilken person oppdraget eventuelt skulle gå til.

Det ble ingen regjeringskrise. Det er likevel nødvendig å klargjøre dette nå før landsmøtet i november, for det kan oppstå nye krisesituasjoner innen den tid.

Økt press mot meg

Da kan jeg ikke la anledningen gå fra meg når partiets landsstyre er samlet.

Grunnen til at jeg selv ikke vil være kandidat er følgende:

Jeg ser det slik at hvis jeg fortsetter som statsministerkandidat - og i særlig grad hvis jeg skulle komme tilbake som statsminister - vil det presset som har vært mot meg i tre år bare fortsette og antakelig øke i styrke.

Partiet lammet

Jeg kan ikke se at landet er tjent med en slik situasjon. Nå gjør den det vanskelig for Arbeiderpartiet å fylle sin oppgave som opposisjonsparti. Partiorganisasjonen blir lammet. Situasjonen på Stortinget er vanskelig fordi vi blir beskyldt for å ville framprovosere regjeringskrise av hensyn til meg.

Arbeiderpartiet må søke makt på rent politisk grunnlag. Dette må ingen kunne reise tvil om.

Ikke arbeidsro

Jeg har ikke fått arbeidsro en eneste dag de siste tre årene. Og jeg tror ikke jeg vil få det i tiden framover. Denne situasjonen må endres av hensyn til både landet og Arbeiderpartiet.

Landet må ha en sterk opposisjon. Og Arbeiderpartiet må når vi kommer i regjeringsposisjon igjen kunne arbeide under et minimum av ro.

Jeg tror dette best kan oppnås av at Jens Stoltenberg tar over som parlamentarisk leder og er statsministerkandidat for partiet.

Ubeskjeden

Jeg er så ubeskjeden å tro at det vil bety mye for det overveldende flertall i partiet som har støttet meg at jeg fortsetter som partileder. Dermed tror jeg dette også er viktig for Jens Stoltenberg og for partiet.

Jens og jeg har jobbet sammen i åtte år og har hatt en stor åpenhet også i de mest pressede situasjoner.

Vi er begge innstilt på å ta ansvar for partiet - sammen.

Tung tid

Kjære partifeller,

For meg dreier ikke politikk seg om personlig makt. Politikk handler om å sette hensynet til samfunnets ve og vel både på kort og lang sikt først.

Arbeiderpartiet har hatt en tung tid. Kommunevalget var dårlig og meningsmålingene er for tiden dårlig. Men landet har ikke tapt på det. Landet hadde tapt mer hvis vi hadde latt humla suse og klamret oss til makten gjennom dårlige kompromisser etter stortingsvalget i 1997.

36,9

Faktum er at Arbeiderpartiet mistet sitt parlamentariske grunnlag i Stortinget allerede før valget i 1997. Ingen partier sa i valgkampen at de ville støtte en fortsatt Arbeiderpartiregjering. Disse partiene presenterte dessuten helt utrolige valgløfter. Fra da av var det ingen støtte for en ansvarlig sosialdemokratisk politikk i Stortinget.

Det var nødvendig å si i fra om at hvis disse partiene fikk økt oppslutning og Arbeiderpartiet gikk tilbake ved valget var det ikke lenger noe grunnlag for en Arbeiderpartiregjering.

Virkningen av regjeringsskiftet kan alle se. Sentrumspartiene er blitt mer ansvarlige i den økonomiske politikken og mer realistiske i europapolitikken. Begge deler er bra for landet og en nødvendig forutsetning for å få til en ansvarlig styring som ikke setter over styr velferden til fremtidige generasjoner.

Men det har vært vanskelig for Arbeiderpartiet. Dette vil imidlertid bare være tilfelle i en kort overgangstid.

Jeg har gjort det jeg kunne i denne fasen.

Høyresiden truer

Nå må vi imidlertid komme over i en ny og mer offensiv fase. Jeg vil ikke stå i veien for det.

Vi må få politikken på dagsordenen.

Det er helt nødvendig at Arbeiderpartiet samler kreftene ellers risikerer vi at de to høyrepartiene sammen kommer inn i regjering også her i landet etter neste valg.

Det er bare en sterk venstreside som kan hindre dette.

Jeg ber derfor om at det overveldende flertall i Arbeiderpartiet som har vært enig i partiets linje setter politikken og ideene på dagsorden.

Jeg skal bidra til dette ved å få økt kraft inn i programarbeidet og fornyelsen av partiet.

Bjørn Wirkola

Til helga tar jeg med meg min yngste sønn til Vikersundbakken. Jeg var omtrent like stor som han da Bjørn Wirkola hoppet 146 meter der. (Jeg sier omtrent like stor slik at jeg ikke skal bli tatt på at det er en måned eller et år feil. Har dere ikke lagt merke til at hvis jeg prøver å reise en debatt om viktige saker som gjelder vår framtid så blir svaret at man setter på en masse folk til å revidere teksten for å se om det finns en liten feil man kan henge seg opp i.)

Men i alle fall. Bjørn Wirkola hoppet 146 meter. Jeg var til stede i bakken. Det var en stor opplevelse. Vi var overbevist om at lenger kunne det ikke gå an å hoppe på ski.

Nå hopper de 220 meter i Vikersund.

Slik er vi mennesker. Vi tror alltid at det ikke kan komme noe nytt - at det ikke kan skje noe mer.

Hvem har fantasi til å tro at det kan komme noe nytt etter Internett? Men det jobber allerede mange folk for å finne på noe nytt.

Vi tror at freden og demokratiet er vunnet en gang for alle. Men mens vi sover jobber det folk for det motsatte.

Mange er kanskje ikke klar over at deres egne ord og handlinger kan undergrave demokratiske verdier.

Det var de harde ordene som høyresiden brukte mot Yitsak Rabin i år etter år som førte til at et mer ytterliggående menneske sendte en kule i hans hode, sa forfatteren Amos Oz.

Forgifter våre rekker

Partifeller,

Jeg vil takke alle dere valgte landsstyremedlemmer for at dere har holdt hodet kaldt og vist lederskap.

Vi må fatte en beslutning her og nå om at vi ikke vil tillate noen å fortsette å så splid og forgifte våre rekker.

Det finns krefter i vårt samfunn som alltid har forsøkt å gjøre det. Hvis de får hjelp av folk i egne rekker må vi fortsette å opptre med nødvendig fasthet.

"Kjempe i lag"

Vi i partiledelsen gjør det. De har ikke klart å skape motsetninger blant oss. Og de vil ikke klare det med den løsning jeg foreslår.

Jeg vil si som i sangen vår:

"Hån og spott har vi tålt, men når styrke ble målt var vi sterkest vi kjempet i lag."

Her kan du lese mer om