LUNSJEGLEDE: Fiskeriminister Harald Tom Nesvik nyter sin hval. Foto: Andrea Gjestvang

Hvalkamp om din middag

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) vil bruke en halv million kroner til markedsføring – for å få deg til å spise mer hval. Motstanderne ber deg droppe hval på middagsbordet.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– Vi gir en halv million kroner i støtte til markedsføring av norsk hvalkjøtt: Det er utmerket kjøtt, som er sunt og godt og som vi har godt av å spise mer av, sier Nesvik.

Han sier hval- og selmotstanden som Paul Watson og Brigitte Bardot har frontet, har liten klangbunn i Norge.

– Jeg opplever at aksjoner fra franske skuespillere og andre hører fortiden til. Det er i dag skjedd så mye med fangstmetoder og våpen, at jakten er bærekraftig og forsvarlig. Hval kan du ikke snakke med, men spise, sier Nesvik.

les også

Norge var med på å torpedere vern av havområde i Antarktis

– Dessuten, sier han:

– Vågehvalen er ikke truet, snarere tvert imot. I norske farvann er det så mange som 100 000 vågehval. I år er det bare fangstet 454 vågehvaler. Det burde vært flere.

– Sps Ola Borten Moe vil ha økte kvoter på hval og sel?

– Jeg synes også at det er stort potensial i gi kloden mer mat og at det er fullt mulig å fangste mer. Men foreløpig er utfordringen å få de få fiskerne som er igjen, til å ta flere vågehval. De har altså bare skutt 454 i år og der er langt unna kvoten på 1278.

– Tranen er borte

Han sier det for tre år siden var 20 norske hvalbåter som deltok i fiske. I dag er antallet nede i 11 båter.

– Du frykter at hele fangsten vil dø ut?

Hvalbiff – det sunne grillalternativet – Godt.no

– Vi ser en negativ utvikling og ønsker å bidra til bedre markedsføring, slik at folk oppdager at hvalkjøtt faktisk er veldig godt.

Han sier det er mange utfordringer – og at en av de er myten om at hvalkjøtt smaker tran.

les også

Måtte skyte fem meter lang hval

– Herregud, det gjorde det før: Jeg husker hvordan vi fikk hvalkjøtt i hus og jeg nektet å spise, på grunn av transmaken.

– Men i dag er det moderne fangst, hvor kjøttet raskt kjøles og fryses ned, slik at tranutforingen er borte. I tillegg er det bare deler av kjøttet som nå er til salgs, og det i all hovedsak det beste kjøttet på hvalen, som bidrar til å fjerne tranproblemet.

Norge og Japan

Vi sitter på Fiskeriet i Oslo, en kombinert fiskebutikk og restaurant. Tid for lunsj.

– Jeg kan bekrefte det med tranen. Det er ikke noe problem lenger, sier butikksjef Jesper Brandstorp.

– Hvalbiff har vi bare under sesongen fra juni til august. Derfor får dere i dag tørket hvalkjøtt, sier han og serverer oss hvalgarpaccio, i tynne skiver.

– Nydelig, sier fiskeriministeren og hugger innpå.

les også

Jobbet i 15 år med å få hvalskjelett i stua

Han sier det er to markeder til norsk hval.

– Det er Norge og Japan, hvor stort sett all eksporten går til. Pengene vi ønsker å bruke på markedsføring, skal rette seg mot det norske markedet: Forbrukerne må vite hvor de får tak i hval, hvordan de tilbereder den og at kjøttet faktisk er en delikatesse.

HVALPRAT: Fiskeriminister Harald Tom Nesvik og butikksjef Jesper Brandstorp (t.v.) ved Fiskeriet diskuterer tran. Foto: Andrea Gjestvang

– Hvorfor trenger vi fangst på et så omstridt pattedyr?

– All norsk hvalfangst er bærekraftig, og strengt regulert. Norge er ett av få land som driver kommersiell hvalfangst og det skjer under trygge forhold.

– Dropp det

Leder i NOAH, organisasjon for dyrs rettigheter, Siri Martinsen, sier det er feil pengebruk.

les også

Vi må våge hval

– Det er ikke i tidsånden i verden å øke uttaket av ville dyr. Norge er på kollisjonskurs med de fleste andre land, som forbyr hvalfangst. Regjeringen burde heller bruke pengene på å få folk til å spise mer grønt.

– Jeg gror også at folk flest i Norge ikke vil spise hval. Mitt råd er: Ikke hør på Nesvik: Dropp hval. Han kan si at det er bedre fangstmetoder, men det er slik at tyve prosent av hvalen som blir skutt, lider betydelig før de dør, hevder hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder