DOBBEL PRIS: Olje- og energiminister Terje Søviknes har fått nye tall på hva karbonfangst og lagring i Norge vil koste.
DOBBEL PRIS: Olje- og energiminister Terje Søviknes har fått nye tall på hva karbonfangst og lagring i Norge vil koste. Foto: Frode Hansen, VG

Sjokktall om karbonfangst og lagring: Kan koste 25 milliarder

INNENRIKS

En ny rapport som olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har publisert fredag morgen, viser at regningen for CO₂-fangst og lagring kan bli mye høyere enn regjeringen hittil har trodd.

Publisert: Oppdatert: 02.03.18 16:13

Totalregningen kan bli mellom 19,7 og 25 milliarder kroner for tre anlegg, Ifølge et usikkerhets-anslag som Atkins Norge og Oslo Economics har laget for regjeringen.

I fjor høst sa Søviknes til VG at hans nyeste tall viste en kostnad på mellom åtte og 12 milliarder kroner.

Departementet presiserer at tallene ikke umiddelbart er sammenlignbare, blant annet fordi de nye tallene i rapporten inkluderer driftskostnader i fem år etter at anleggene står ferdig, på anslagsvis fem milliarder kroner.

Avgjør i mai

Søviknes skriver i en pressemelding fredag at rapporten fra Atkins Norge og Oslo Economics skal inngå i regjeringens videre arbeid med karbonfangst og lagring, CCS, og at det skal komme en anbefaling til Stortinget senest i mai.

Men det har aldri vært meningen at skattebetalerne skulle ta hele regningen for CCS i Norge:

– Regjeringen vil i det helhetlige fremlegget gi en vurdering av industriaktørenes bidrag og insentiver til kostnadsreduksjoner, statens samlede kostnader og risiko samt potensialet for kostnadsreduksjoner og teknologispredning til prosjekter internasjonalt, skriver Søviknes i en epost til VG.

I samarbeid med det statlige selskapet Gassnova har tre selskaper jobbet med en mulighetsstudie for å teste om det er mulig å lage en verdikjede for CCS i Norge.

De tre er Norcem i Brevik, Yara i Grenland, og Fortum Oslo Varme, som driver gjenvinningsanlegget for søppel på Klemetsrud i Oslo.

Ikke lønnsomt

I rapporten skriver rådgiverne at prosjektet slik det fremstår nå, ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Det har vært økning i kostnadene både hos Norcem og på Klemetsrud siden den forrige kvalitetssikringen for to år siden, og rådgiverne mener at usikkerheten er langt større enn selskapene selv har lagt til grunn.

Hvis regjeringen likevel velger å gå videre med prosjektet, anbefaler rådgiverne at alle tre industriselskapene tas med videre:

«Videre modning av prosjektene vil gi et bedre informasjonsgrunnlag og sikrere anslag for kostnad og nytte i de ulike konseptene. Kombinert med risikoen for at eierbeslutninger i både Norcem og Yara vil sette en stopp for realisering av prosjektene og for å opprettholde en konkurransesituasjon, anbefales det å videreføre forprosjektering av tre fangstalternativer», heter det i rapporten.

Rådgiverne har kommet prosjektet med bare en aktør vil koste mellom ni og 13,3 milliarder kroner.

Billigere å slippe ut

Miljøstiftelsen Bellona ber regjeringen se bort fra kortsiktige økonomiske betraktninger og følge rådet i rapporten om å gå videre med alle tre industriselskapene:

– Det er sikkert kortsiktig billigere å slippe ut CO₂ enn å investere i utslippskutt, men behovet for å redusere klimagassutslippene blir jo ikke mindre. Snarere tvert imot. Så av hensyn til klimaet er det viktig at Norge leverer på karbonfangst og lagring slik omverdenen forventer, sier rådgiver Olav Øye i Bellona til VG.

Regjeringens økonomiske støtte til CCS-prosjektet ble kuttet kraftig i forslaget til statsbudsjett for 2018.

Bellona ber regjeringen merke seg rådet om å gå videre med tre aktører for å sikre at man kommer i mål.

– Rapporten sier jo klart at både Gassnova og aktørene har gjort en innsats for å trekke til seg internasjonal oppmerksomhet. Om andre kan gjøre seg nytte av kunnskapen som vinnes her, vil det øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, sier Øye.

Stoppet månelanding på 25 milliarder

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) lovet i sin nyttårstale i 2007 å gjennomføre en norsk «månelanding»: Det skulle bygges et fullskala renseanlegg på gasskraftverket på Mongstad.

I 2013,da det kom tall som viste at kostnaden for karbonfangst på Mongstad kunne komme opp i 25 milliarder kroner, tro Stoltenberg-regjeringen i nødbremsen og la hele prosjektet ned. Det ble for dyrt. Bare testsenteret ble videreført.

Her kan du lese mer om