HELOMVENDING: På et møte med politiet i Lisboa får Bent Høie (H) høre hvordan rusreformen har forandret samfunnets holdning til narkomane. Her sammen med politioffiserene Carlos Reis (fremst) og Carlos Cachudo, og to medlemmer av kommisjonen, Nund Capaz og Nadia Simoes (ved siden av Høie). Statssekretær i helsedepartementet, Maria Jahrmann Bjerke og statssekretær i justisdepartementet, Thor Kleppen Sættem, sitter til venstre for Høie.

HELOMVENDING: På et møte med politiet i Lisboa får Bent Høie (H) høre hvordan rusreformen har forandret samfunnets holdning til narkomane. Her sammen med politioffiserene Carlos Reis (fremst) og Carlos Cachudo, og to medlemmer av kommisjonen, Nund Capaz og Nadia Simoes (ved siden av Høie). Statssekretær i helsedepartementet, Maria Jahrmann Bjerke og statssekretær i justisdepartementet, Thor Kleppen Sættem, sitter til venstre for Høie. Foto: Kristiansen,Tore

Høies nye rusreform: Vil behandle narkomane – ikke straffe

LISBOA (VG) Ingen mirakelkur, men en drastisk snuoperasjon, sier hjernen bak Portugals rusreform til VG. Denne uken var helseminister Bent Høie (H) i Lisboa for å lære.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Fra et land med et stort antall tunge narkomane og mange overdosedødsfall, til Europas foregangsland på ruspolitikk. I begynnelsen vakte Portugals liberale narkotikareform sterk motstand. Nå kommer politikere fra hele verden hit for å lære.

Blant dem helseminister Bent Høie (H), som vil gjennomføre en historisk omlegging av norsk ruspolitikk.

I Lisboa møter vi Dr. Joao Goulau, hjernenbak Portugals reformsuksess. I dag er han nasjonal narkotikakoordinator. Han er tydelig på at reformen ikke er en quick-fix, men den gir uttelling på statistikken.

Narkotikadødsfall er dramatisk redusert siden reformen ble innført i 2001, og er i dag blant de laveste i Europa. Snittet i Europa er 20,3 dødsfall per million innbyggere, mens i Portugal er det 5,8. Portugal hadde 26 overdosedødsfall i 2017, mens Norge har rundt 250 i året.

– Det å flytte fokus fra straff til hjelp har vært en suksess, sier Goulau til VG.

Bakgrunn: Historisk i Stortinget - slutt på straff for rusmisbrukere

PORTUGAL-SKOLEN: Her er helseminister Bent Høie sammen med hjernen bak reformen i Portugal, Dr. Joao Goulau. Politisk rådgiver Saliba Andreas Korkunc tar bilde av dem. Foto: Kristiansen,Tore

– Før reformen ga politiet bøter og satte folk i fengsel, men det hindret ikke tilbakefall. I dag fengsler politiet for salg, men ikke personlig bruk, sier han.

I Portugal kan du kjøpe, besitte og bruke cannabis, kokain, heroin, amfetamin og andre stoffer lovlig, så lenge mengden faller under kriteriene for en brukerdose (se faktaboks). Men det er forbudt å dyrke, produsere og selge narkotika.

Reglene for hva som defineres som en brukerdose har vært avgjørende for reformens suksess, forteller Goulau. Reglene avgjør om en person skal straffeforfølges eller hjelpes.

Så du? SV vil la folk bruke hasj, ta ecstasy og sniffe kokain

Ingen legalisering

Avkriminalisering betyr ikke legalisering. Handlingen er ulovlig, men du blir ikke straffeforfulgt. Det blir som å snike på bussen i Norge. Du får bot, men politiet involveres ikke og det havner ikke på rullebladet.

Den portugisiske modellen behandler narkomane som pasienter, ikke kriminelle, forklarer Goulau. Denne endringen ønsker Høie å innføre i Norge.

– Målet er en mer humanistisk ruspolitikk med en tydelig helsetilnærming, sier han til VG.

NY REFORM: De neste fire årene skal helseminister Bent Høie forandre norsk ruspolitikk. Her er han i Lisboa for å lære. Foto: Kristiansen,Tore

Ny reform på trappene

Ingen andre land i Europa har kopiert Portugal-modellen. Nå kan Norge gjøre nettopp det.

– Vi må tilpasse den til norske forhold, men jeg har stor tro på tankegangen bak modellen, sier Høie til VG.

Her er noen av tiltakene helseministeren vurderer:

  • I Portugal vurderes hver person som tas av politiet med en brukerdose narkotika (se faktaboks) av en tverrfaglig kommisjon. Brukeren har møteplikt innen 72 timer. Kommisjonen bestemmer hva som er riktig tiltak for brukeren og henviser til andre hjelpetjenester. Helseministeren ser på en mulighet for å innføre et lignende system i Norge.
  • I Portugal er det 18 slike kommisjoner. Helseministeren ser ikke for seg en kommisjon per kommune, men en mulig ordning er å fordele per fylke.
  • All oppfølging av personer som tas med brukerdoser av narkotika flyttes fra justissektor til helsesektor.
  • Den nye reformen vil kreve en opptrapping av antall sosial- og helsearbeidere. Helseministeren vil bruke noen av de 2,4 milliardene som er bevilget til feltet på opptrappingen.
  • Helseministeren vil korte ned ventetiden for behandlingstilbud, som rehabilitering, slik at rusmisbrukere får rask hjelp og slipper kø. Det vil også bli nødvendig med opptrapping i kommunene.
  • Helseministeren vil innføre pakkeforløp for rusbehandling etter mal av pakkeforløpet for kreft. Dette er allerede bestemt av regjeringen.
  • Tidligst fra nyttår må norske kommuner betale dersom de ikke kan ta imot utskrivningsklare pasienter fra for eksempel rusinstitusjoner.

Ingen liberalisering

Besøker du hovedstaden Lisboa som turist kan det være lett å tenke at Portugal har et narkotikaproblem. Som blond skandinaver blir du plystret på av selgere på hvert hjørne. Men dette er ikke narkoselgere, forsikrer politikonstabel Carlos Reis. Det er folk som forsøker å lurer turister for penger.

Mens det på 90-tallet var et flust av narkotikaselgere i Lisboa, er de ikke like tydelige i gatebildet i dag:

– Narkoselgerne er det klart færre av, sier Reis, når VG møter ham i Lisboa.

Mange i Portugal fryktet nettopp dette: At avkriminalisering ville føre til økt bruk og salg av narkotika. Men økningen uteble. I dag ligger narkotikabruken under det portugisiske gjennomsnittet.

– Et av de viktigste aspektene ved reformen blir å fjerne stigmatiseringen av narkomane, noe som kriminalisering bidrar til. Reformen vil redusere terskelen blant narkomane for å ta kontakt med hjelpeapparatet, fordi man slipper frykten for straffereaksjoner, sier Høie.

Han og Høyre har foretatt en kraftig snuoperasjon i ruspolitikken de siste to årene. Helseministeren har gått fra å være imot avkriminalisering til å gjøre den nye reformen til sin hjertesak.

– Jeg har snudd. Blant rusavhengige og i deres organisasjoner er det ofte veldig mange ulike syn, men dette er de enige om. Da er det verdt å lytte til, sier sa Høie til VG i mai 2017.

Reformen vil ikke gjøre narkotika lovlig, forsikrer Høie. De som selger skal straffeforfølges, men menneskene bak – brukerne – skal avkriminaliseres.

– Det handler om å møte mennesker med rusproblemer med mer verdighet og menneskelighet, sier Høie.

Høyre-vedtak på landsmøte: Helseministeren vil ikke straffe rusmisbrukere

Foto: Kristiansen, Tore

Politiet med drastisk holdningsendring

I Portugal blir en person som tas med en brukerdose narkotika henvist til en kommisjon. Kommisjonen består av fagpersoner inne helse og juss.

For eksempel: Se for deg at en kvinne blir tatt med en brukerdose cannabis. I stedet for en bot får hun beskjed om å melde seg for en kommisjon, bestående av en lege, en sosialarbeider og en advokat. Jobben deres er å hjelpe kvinnen, ikke straffe henne.

Si kvinnen forteller om en traumatisk oppvekst. Hun røyker cannabis for å få sove. Kommisjonen henviser henne til traumepsykolog, slik at hun får hjelp til å bearbeide minnene. Hun får også hjelp med bolig. Kanskje blir det hennes vei ut av rusen.

– I begynnelsen vakte reformen skepsis blant politifolk. Tradisjonelt så vi dem som kriminelle, i dag ser vi dem som syke mennesker som trenger hjelp. Det åpner for en bedre dialog, som igjen gir nyttig informasjon, sier politioffiser i Lisboa, Carlos Cachudo, til VG.

Visste du? Foreslått i mange år

Hjelpe unge ut av rusen

Kristiansand kommune har et system som kan ligne litt på den nye rusreformen, i møte med unge brukere. Her får unge som tas for bruk og besittelse tilbud om hjelp fra ungdomskontakter, istedenfor bøter. 95 prosent velger dette alternativet, ifølge kommunen.

– Et av målene med den nye reformen vil bli å komme i kontakt med de som har et begynnende rusproblem. Det handler om å fange opp dem som kanskje ikke har et rusproblem i dag, men som står i fare for å utvikle et, sier Høie.

Les: Her berømmer de liberal narko-politikk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder