«SPESIELLE SITUASJONER»: Riksadvokatens nye retningslinjer gir politiet økte muligheter i å drive skjult etterforksning, blant annet i krevende overgrepssaker. Her  riksadvokat Tor-Aksel Busch fotografert i november 2014.
«SPESIELLE SITUASJONER»: Riksadvokatens nye retningslinjer gir politiet økte muligheter i å drive skjult etterforksning, blant annet i krevende overgrepssaker. Her riksadvokat Tor-Aksel Busch fotografert i november 2014. Foto: Roger Neumann / VG

Åpner for at politiet kan dele overgrepsbilder

INNENRIKS

Politiet kan fra nå dele overgrepsbilder av barn som ledd i etterforskning, har Riksadvokaten bestemt. Dette bekymrer forsvarsadvokater.

Publisert: Oppdatert: 08.11.18 09:45

– Hadde jeg vært en del av Stortinget, hadde jeg blitt svært provosert av dette, sier advokat Marius Dietrichson, leder for Forsvarergruppen i Advokatforeningen.

Fram til nå har det ikke vært åpning for norsk politi å dele overgrepsmateriale som ledd i en etterforskning. Tirsdag kom imidlertid Riksadvokaten med nye retningslinjer for bruk av provokasjon som etterforskningsmetode.

Her skriver de at politiet «i spesielle situasjoner» kan dele overgrepsbilder av barn.

Dette er nytt, og noe som Kripos er fornøyd med.

– Vi har i enkelte saker opplevd at spørsmål om å dele overgrepsmateriale har kommet på spissen. At Riksadvokaten nå åpner for at slik deling kan vurderes i helt spesielle situasjoner er viktig. Det vil kunne være en styrke i særlig krevende etterforskinger, sier Reinert Ottesen, leder av Retts- og påtaleenheten i Kripos.

Muliggjør nye operasjoner

Dette betyr at politiet kan infiltrere flere av de verste nettforumene hvor overgrepsbilder deles, forklarer Ingvild Bruce, stipendiat ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Dette er for å gi dem muligheten til å infiltrere nettverk av personer som deler overgrepsbilder av barn. Slike nettverk kan kreve at nye medlemmer deler ulovlig materiale før de får lov å delta.

– Å ha lov til å dele bilder kan dermed være en forutsetning for å komme innenfor og avdekke hva som foregår og hvem som står bak, og kanskje også stoppe produksjon av overgrepsmateriale, sier Bruce til VG.

Hun mener at dette vil kunne gi norsk politi en mer fremtredende plass i internasjonale operasjoner:

– Det kan bedre norsk politis forutsetninger for å delta i internasjonale operasjoner mot overgrepsnettsteder, sier Bruce.

– Provoserer Stortinget

De nye mulighetene bekymrer advokat Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen.

– Det er urovekkende er at den kriminalitet som skal kunne begås av straffritt politiet, også er deling av overgrepsbilder. Spredning av slike bilder er et ugjenkallelig overgrep, sier han.

Han mener at dette er en så stor endring at den ikke kan tas av Riksadvokaten alene.

– Det kan ikke være slik at påtalemyndigheten etter eget forgodtbefinnende, og uten at dette er godtatt av Stortinget, kan gjøre unntak fra de lover og regler som gjelder for oss alle. Hadde jeg vært en del av Stortinget, hadde jeg blitt svært provosert av dette, sier Dietrichson.

Diskusjon etter overgrepsavsløring

Riksadvokaten spesifiserer ikke i rundskrivet hva som skal defineres som «spesielle situasjoner».

– Infiltrasjon og provokasjon er ikke per i dag lovregulerte metoder, og grensene for hva som er lovlig og ulovlig metodebruk beror på skjønnsmessige avveininger som ikke alltid gir klare svar, sier statsadvokat Birgitte Istad til VG.

Det var etter VGs avsløringer av en internasjonal politioperasjon mot overgrepsfora på det mørke nettet at Riksadvokaten bestemte seg for å revidere retningslinjene for hvilke metoder politiet kunne bruke. I politioperasjonen hadde australsk politi gjort nettopp dette som Riksadvokaten nå åpner for at norsk politi kan gjøre: De hadde delt bilder av barn og skrevet meldinger som kunne oppfattes som oppfordringer til overgrep.

Et nesten samlet korps av justispolitiske talsmenn var kritiske til at norsk politi skulle få bruke de australske metodene.

– VGs beskrivelser av de metoder australsk politi har benyttet i saken finner ikke gjenklang i Norge, sa daværende justisminister Per-Willy Amundsen til VG i november i fjor.

– Ikke bananas

Høyres justispolitiske talsmann Peter Christian Frølich var enda tydeligere:

– Jeg er helt sikker på at metodebruken ikke ville vært tillatt i Norge. Jeg skjønner at intensjonen er god, men vi kan ikke akseptere at barn blir så skadelidende på veien. Dette er vanskelig politiarbeid, men de må faktisk finne andre metoder som ikke er så ødeleggende, sa Frølich. for et år siden.

I dag er han ikke like kritisk.

– Jeg oppfatter ikke dette som en stor endring. Politiet skal gjøre dette i ekstreme tilfeller. Vi er ennå milevis unna det australsk politi holdt på med, sier han nå.

Han mener at advokat Dietrichson overdriver.

– Det hele koker ned til hvordan politiet selv tolker retningslinjene. Men vi vet at de ikke vil gå bananas. Dette får ihvertfall aksept fra Høyre.

Her kan du lese mer om